5 Mosebok 23:16
Du skal ikke utlevere en slave til hans herre når han har flyktet til deg fra sin herre.
Du skal ikke utlevere en slave til hans herre når han har flyktet til deg fra sin herre.
Han skal få bo hos deg, midt iblant dere, på det stedet han velger i en av byene dine, der han liker det best; du skal ikke undertrykke ham.
Du skal ikke utlevere en slave til hans herre når han har flyktet til deg fra sin herre.
Han skal bo hos deg, blant dere, på det stedet han velger seg i en av dine byer, der det er best for ham. Du skal ikke undertrykke ham.
Du skal ikke utlevere en slave til hans herre når han har rømt til deg for å søke tilflukt.
Han skal bo hos deg, til og med blant dere, på det stedet han selv velger innenfor en av dine porter, hvor det er best for ham. Du skal ikke undertrykke ham.
Han skal bo hos deg, selv blant dere, på det stedet han velger i en av dine porter, der han liker det best; du skal ikke undertrykke ham.
Han skal få bo hos deg, på det stedet han selv velger, innenfor en av dine porter. Du må ikke forårsake ham urett.
Du skal ikke overgi en slave til hans herre hvis han har flyktet til deg fra sin herre.
Han kan bo hos dere på det stedet han velger i en av dine byer, der det passer ham best. Du skal ikke undertrykke ham.
Han skal bo sammen med deg, midt blant dere, på det stedet han selv velger ved en av dine porter, der han trives best; du skal ikke undertrykke ham.
Han kan bo hos dere på det stedet han velger i en av dine byer, der det passer ham best. Du skal ikke undertrykke ham.
Du skal ikke overlevere en slave til hans herre, om han har flyktet til deg.
Do not hand over a slave who has escaped from his master and taken refuge with you.
Du skal ikke utlevere en slave som har rømt til deg til sin herre.
Han skal blive hos dig midt iblandt dig paa det Sted, som han udvælger sig til Gode i een af dine Porte; du skal ikke forfordele ham.
He shall dwell with thee, even among you, in that place which he shall choose in one of thy gates, where it liketh him best: thou shalt not oppress him.
Han skal bo hos deg, til og med blant dere, på det stedet som han velger i en av dine byer, der det føles best for ham; du skal ikke undertrykke ham.
He shall dwell with you, even among you, in that place which he chooses in one of your gates, where it pleases him best; you shall not oppress him.
He shall dwell with thee, even among you, in that place which he shall choose in one of thy gates, where it liketh him best: thou shalt not oppress him.
han skal bo hos deg, midt iblant deg, på det stedet han velger innenfor dine porter, der det passer ham best. Du skal ikke undertrykke ham.
Han skal få bo hos deg, midt iblant dere, på det stedet han velger innenfor portene dine, der det er behagelig for ham; du skal ikke undertrykke ham.
Han skal bo hos deg, midt iblant dere, på det stedet han velger innenfor en av dine porter, hvor han finner det best; du skal ikke undertrykke ham.
La han bo blant dere på det stedet som han foretrekker; vær ikke harde mot ham.
Let him dwel with the, eue amonge you in what place he him selfe liketh best, in one of thi cities where it is good for him, and vexe him not.
He shall dwell with the in the place that he choseth within eny of thy gates, for his wealth, and thou shalt not vexe him.
He shall dwell with thee, euen among you, in what place he shal chuse, in one of thy cities where it liketh him best: thou shalt not vexe him.
He shall dwell with thee euen among you, in what place he hym selfe liketh best, in one of thy cities where it is good for hym, and thou shalt not vexe hym.
He shall dwell with thee, [even] among you, in that place which he shall choose in one of thy gates, where it liketh him best: thou shalt not oppress him.
he shall dwell with you, in the midst of you, in the place which he shall choose within one of your gates, where it pleases him best: you shall not oppress him.
with thee he doth dwell, in thy midst, in the place which he chooseth within one of thy gates, where it is pleasing to him; thou dost not oppress him.
he shall dwell with thee, in the midst of thee, in the place which he shall choose within one of thy gates, where it pleaseth him best: thou shalt not oppress him.
he shall dwell with thee, in the midst of thee, in the place which he shall choose within one of thy gates, where it pleaseth him best: thou shalt not oppress him.
Let him go on living among you in whatever place is most pleasing to him: do not be hard on him.
he shall dwell with you, in the midst of you, in the place which he shall choose within one of your gates, where it pleases him best: you shall not oppress him.
Indeed, he may live among you in any place he chooses, in whichever of your villages he prefers; you must not oppress him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Du skal ikke undertrykke en fattig og trengende leiearbeider, enten han er en av dine brødre eller en innflytter som bor i ditt land innenfor portene dine.
15Samme dag skal du gi ham lønnen; la ikke solen gå ned over den, for han er fattig og er avhengig av den. Ellers vil han rope til Herren mot deg, og det vil være synd for deg.
15For Herren din Gud vandrer omkring midt i leiren for å berge deg og gi dine fiender i din hånd; derfor skal leiren være hellig, så han ikke ser noe usømmelig hos deg og vender seg bort fra deg.
33Når en innflytter bor hos deg i deres land, skal dere ikke undertrykke ham.
34Innflytteren som bor hos dere, skal være for dere som en av deres egne. Du skal elske ham som deg selv; for dere var innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
27Og levitten som bor i byene dine, ham skal du ikke forsømme, for han har ikke del og arv sammen med deg.
21Enker og farløse barn skal dere ikke mishandle.
9Du skal ikke undertrykke innflytteren. Dere kjenner selv hvordan det er å være innflytter, for dere var innflyttere i Egypt.
39Når din bror hos deg blir fattig og selger seg til deg, skal du ikke la ham gjøre slavearbeid.
40Han skal være hos deg som en leiekar eller innflytter; han skal tjene hos deg til jubelåret.
41Da skal han gå fra deg, han og hans barn med ham; han skal vende tilbake til sin familie og til sin fedrearv.
16Men hvis han sier til deg: ‘Jeg vil ikke gå fra deg,’ fordi han elsker deg og ditt hus, siden han har det godt hos deg,
17da skal du ta en syl og stikke den gjennom øret hans i døren, og han skal være din slave for alltid. Også med slavinnen din skal du gjøre slik.
11Og du skal glede deg for Herren din Guds ansikt, du selv, din sønn og din datter, din tjener og din tjenestekvinne, levitten som er i byene dine, og innflytteren, den farløse og enken som er hos deg, på det stedet som Herren din Gud velger ut til å la sitt navn bo der.
43Du skal ikke herske over ham med hardhet, men du skal frykte din Gud.
44Dine slaver og slavekvinner som du kan ha, kan dere kjøpe fra folkene rundt dere; av dem kan dere kjøpe både mannlige og kvinnelige slaver.
45Også blant innflytternes barn som bor hos dere, og av deres familier som er hos dere og som de har fått i deres land, kan dere kjøpe; de skal være eiendom for dere.
53Som en årslønnet leiekar skal han være hos ham; han må ikke herske over ham med hardhet for øynene dine.
6Når en levitt kommer fra en av byene dine, fra hvor som helst i Israel, der han bor, og han kommer av hele sitt hjerte til det stedet som Herren velger,
14Du skal glede deg på høytiden, du selv og din sønn og din datter, din tjener og din tjenestekvinne, og levitten og innflytteren og den farløse og enken som er i byene dine.
14Når du selger noe til din landsmann eller kjøper fra din landsmann, skal dere ikke gjøre urett mot hverandre.
6hvis dere ikke undertrykker innflytteren, den farløse og enken, ikke utøser uskyldig blod på dette stedet og ikke følger andre guder til ulykke for dere,
14Du skal utruste ham rikelig fra småfeet ditt, fra treskeplassen din og fra vinpressen din. Av det Herren din Gud har velsignet deg med, skal du gi ham.
4Han skal flykte til en av disse byene, stille seg ved inngangen til byporten og legge fram sin sak for byens eldste. De skal ta ham inn i byen, gi ham et sted, og han skal bo hos dem.
5Du skal ikke slakte påskeofferet i en av byene dine som Herren din Gud gir deg.
17Dere skal ikke gjøre urett mot hverandre, men du skal frykte din Gud. For jeg er Herren deres Gud.
18Men for Herrens, din Guds, ansikt skal du spise det, på det stedet Herren din Gud velger ut, du og din sønn og din datter, din tjenestegutt og din tjenestejente, og levitten som er i byene dine. Og du skal glede deg for Herrens, din Guds, ansikt i alt det du setter hendene til.
17Han skal bo hos deg, i ditt midte, på det stedet han velger, i en av dine byer, der det er godt for ham; du må ikke undertrykke ham.
29Da skal levitten komme – for han har ikke del og arv sammen med deg – og innflytteren, den farløse og enken som bor i byene dine. De skal spise og bli mette, for at Herren din Gud skal velsigne deg i alt arbeid du gjør.
7Du skal ikke søke deres fred eller deres velgang alle dine dager, til evig tid.
23I den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Gud.
16Én lov og én rett skal gjelde for dere og for innflytteren som bor hos dere.
15Dere skal ikke gjøre urett i retten. Du skal ikke vise partiskhet for den fattige og ikke vise ærefrykt for den mektige. Du skal dømme din neste med rettferd.
35Når din bror blir fattig og ikke kan holde seg oppe hos deg, skal du støtte ham—enten han er fremmed eller innflytter—så han kan leve hos deg.
26Men dere skal holde mine forskrifter og mine lover og ikke gjøre noen av disse avskyelige handlingene, verken den innfødte eller innflytteren som bor i blant dere.
12Og dere skal glede dere for Herrens, deres Guds, ansikt, dere og sønnene og døtrene deres, tjenesteguttene og tjenestejentene deres, og levitten som er i byene deres; for han har ikke del og arv sammen med dere.
12Når en av dine brødre, en hebreer, enten mann eller kvinne, blir solgt til deg, og han tjener deg i seks år, da skal du i det sjuende året sende ham fri fra deg.
22Dere skal ha én og samme lov, både for innflytteren og for den innfødte, for jeg er Herren deres Gud.
25Tar du din nestes kappe i pant, skal du gi den tilbake før solen går ned.
2Når du kjøper en hebraisk slave, skal han tjene i seks år, men i det sjuende året skal han gå fri uten vederlag.
7Når det er en fattig hos deg, en av dine brødre, i en av byene dine i det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke gjøre hjertet hardt og ikke lukke hånden for din fattige bror.
6Du skal ikke vri retten bort fra den fattige hos deg i hans sak.
22Røv ikke den fattige fordi han er fattig, og knus ikke den hjelpeløse i porten.
17Du skal ikke fordreie retten for innflytteren eller den farløse, og du skal ikke ta en enkes klær i pant.
15skal du sette den kongen over deg som Herren din Gud velger. En av dine brødre skal du sette over deg som konge. Du kan ikke sette en utlending, en som ikke er din bror, over deg.
47Dersom en fremmed eller innflytter hos deg får rikdom, men din bror hos ham blir fattig og selger seg til den fremmede som bor hos deg eller til en av den fremmedes etterkommere,
11Og du skal glede deg over alt det gode som Herren din Gud har gitt deg og din husstand, du og levitten og innflytteren som er hos deg.
14Du skal ikke flytte din nabos grensestein, den som de første satte, i den arvelodden du får i det landet som Herren din Gud gir deg til å eie.
6Det som landet bærer under sabbaten, skal være til mat for dere, for deg og din slave og din slavekvinne, for din leiearbeider og for den fremmede som bor hos deg,
49Én lov skal gjelde både for den innfødte og for den fremmede som bor blant dere.