2 Mosebok 18:26

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men alle små saker dømte de selv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 18:22 : 22 «De skal dømme folket til enhver tid. Alle de store sakene skal de bringe til deg, men alle de små skal de dømme selv. Slik skal de lette byrden for deg; de skal bære den sammen med deg.»
  • 5 Mos 17:8 : 8 Når en sak blir for vanskelig for deg å dømme – mellom blod og blod, mellom dom og dom, og mellom sår og sår – stridssaker i byene dine, da skal du reise deg og gå opp til det stedet som Herren din Gud velger.
  • 1 Kong 3:16-28 : 16 Da kom to prostituerte til kongen og sto fram for ham. 17 Den ene kvinnen sa: Hør på meg, herre! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte hos henne i huset. 18 Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var sammen; det var ingen fremmed hos oss i huset, bare vi to i huset. 19 Men denne kvinnens sønn døde om natten, for hun hadde lagt seg over ham. 20 Da sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov. Hun la ham i fanget sitt, og sin døde sønn la hun i mitt fang. 21 Om morgenen sto jeg opp for å amme min sønn, og se, han var død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, var det ikke min sønn som jeg hadde født. 22 Da sa den andre kvinnen: Nei! Min sønn er den levende, og din sønn er den døde. Men denne sier: Nei! Din sønn er den døde, og min sønn er den levende. Slik talte de for kongen. 23 Da sa kongen: Den ene sier: ‘Min sønn er den levende, og din sønn er den døde’, og den andre sier: ‘Nei! Din sønn er den døde, og min sønn er den levende.’ 24 Så sa kongen: Hent et sverd til meg! De brakte sverdet fram for kongen. 25 Og kongen sa: Del det levende barnet i to, og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre. 26 Da sa kvinnen som var mor til det levende barnet, til kongen—for morshjertet hennes brant for sønnen: Hør på meg, herre! Gi henne det levende barnet, og drep det for all del ikke! Men den andre sa: Han skal verken være min eller din—del ham! 27 Da svarte kongen: Gi henne det levende barnet, og drep det ikke. Hun er hans mor. 28 Alle i Israel hørte om den dommen som kongen hadde felt, og de fikk ærefrykt for kongen, for de så at Guds visdom var i ham til å dømme rett.
  • 1 Kong 10:1 : 1 Dronningen av Saba fikk høre om Salomos ry for Herrens navn; hun kom for å prøve ham med gåter.
  • Job 29:16 : 16 Jeg var far for de nødlidende, og den saken jeg ikke kjente, gransket jeg.
  • 2 Mos 18:14-15 : 14 Da Moses’ svigerfar så alt det han gjorde for folket, sa han: «Hva er dette du gjør med folket? Hvorfor sitter du alene, mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?» 15 Moses svarte svigerfaren: «Folket kommer til meg for å søke Guds vilje.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Mos 18:13-25
    13 vers
    85%

    13Dagen etter satte Moses seg for å dømme folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.

    14Da Moses’ svigerfar så alt det han gjorde for folket, sa han: «Hva er dette du gjør med folket? Hvorfor sitter du alene, mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?»

    15Moses svarte svigerfaren: «Folket kommer til meg for å søke Guds vilje.»

    16«Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg dømmer mellom en mann og hans neste. Jeg gjør kjent Guds forskrifter og hans lover.»

    17Men Moses’ svigerfar sa til ham: «Det du gjør, er ikke godt.»

    18«Du vil slite deg ut, både du og dette folket som er med deg. For dette er for tungt for deg; du kan ikke gjøre det alene.»

    19«Hør nå på meg! Jeg vil gi deg råd, og må Gud være med deg. Du skal være folkets representant for Gud og legge sakene fram for Gud.»

    20«Du skal lære dem forskriftene og lovene og gjøre kjent for dem veien de skal gå og de gjerninger de skal gjøre.»

    21«Og du skal se deg ut blant hele folket dyktige menn, gudfryktige, pålitelige menn som hater urett vinning. Sett dem over folket som førere over tusener, hundrer, femtiger og tiere.»

    22«De skal dømme folket til enhver tid. Alle de store sakene skal de bringe til deg, men alle de små skal de dømme selv. Slik skal de lette byrden for deg; de skal bære den sammen med deg.»

    23«Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, vil du kunne holde ut, og hele dette folket vil komme til sitt sted i fred.»

    24Moses hørte på svigerfaren og gjorde alt det han sa.

    25Han valgte ut dyktige menn av hele Israel og satte dem til ledere over folket: førere over tusener, hundrer, femtiger og tiere.

  • 5 Mos 16:18
    73%

    18Du skal sette dommere og tilsynsmenn i alle byene dine som Herren din Gud gir deg, for stammene dine, og de skal dømme folket med rettferdig dom.

  • 5 Mos 1:13-18
    6 vers
    72%

    13Velg for dere menn som er vise, forstandige og ansette fra stammene deres, så vil jeg sette dem til ledere over dere.

    14Dere svarte meg: Det du har sagt, er godt.

    15Da tok jeg lederne for stammene deres, kloke og ansette menn, og satte dem til ledere over dere: førere over tusener, førere over hundrer, førere over femti og førere over ti, og tilsynsmenn for stammene deres.

    16På den tiden påla jeg dommerne deres: Hør på sakene mellom brødrene deres og døm rett mellom en mann og hans bror og innflytteren hos ham.

    17Dere skal ikke vise partiskhet i retten; dere skal høre på både den lille og den store. Vær ikke redde for noen, for dommen hører Gud til. Saker som er for vanskelige for dere, skal dere bringe til meg, så skal jeg høre dem.

    18På den tiden befalte jeg dere alt dere skulle gjøre.

  • 2 Krøn 19:6
    69%

    6Han sa til dommerne: Legg merke til hva dere gjør! For dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren. Han er med dere når dere feller dom.

  • 5 Mos 17:8-10
    3 vers
    69%

    8Når en sak blir for vanskelig for deg å dømme – mellom blod og blod, mellom dom og dom, og mellom sår og sår – stridssaker i byene dine, da skal du reise deg og gå opp til det stedet som Herren din Gud velger.

    9Der skal du gå til prestene, levittene, og til dommeren som er der i de dagene. Du skal spørre, og de skal gi deg beskjed om domsavgjørelsen.

    10Du skal gjøre etter det ordet de kunngjør for deg fra det stedet som Herren velger, og du skal nøye holde og gjøre alt det de lærer deg.

  • 2 Mos 18:27
    69%

    27Så lot Moses svigerfaren reise, og han dro tilbake til sitt land.

  • 4 Mos 27:5
    69%

    5Moses bar deres sak fram for Herren.

  • 5 Mos 25:1
    69%

    1Når det oppstår en rettstvist mellom menn, og de går fram for retten, skal de dømme dem; de skal frikjenne den uskyldige og dømme den skyldige.

  • 2 Mos 21:1
    69%

    1Og dette er rettsreglene som du skal legge fram for dem.

  • Dom 2:18-19
    2 vers
    69%

    18Hver gang Herren reiste opp en dommer for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendens hånd så lenge dommeren levde. For Herren ynket seg over deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.

    19Men når dommeren døde, vendte de tilbake og bar seg enda verre at enn fedrene: De fulgte andre guder, tjente dem og bøyde seg for dem. De sluttet ikke med sine gjerninger og sin stivnakkede ferd.

  • 2 Krøn 19:8
    68%

    8I Jerusalem satte Josjafat også inn noen av levittene, prestene og familieoverhodene i Israel til å dømme i Herrens saker og i tvister. De vendte tilbake til Jerusalem.

  • 2 Mos 24:3
    67%

    3Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle forskriftene. Da svarte hele folket med én røst: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.

  • 2 Mos 18:8
    67%

    8Moses fortalte svigerfaren alt det Herren hadde gjort mot Farao og Egypt for Israels skyld, all den møye som hadde rammet dem på veien, og at Herren hadde berget dem.

  • Dom 2:16
    67%

    16Da reiste Herren opp dommere, og de berget dem fra hånden til dem som plyndret dem.

  • 4 Mos 25:5
    67%

    5Moses sa til Israels dommere: Hver av dere skal drepe dem av sine menn som har sluttet seg til Ba'al-Peor.

  • 2 Mos 19:7
    67%

    7Så kom Moses og kalte til seg folkets eldste. Han la fram for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.

  • 4 Mos 30:1
    66%

    1Moses talte til israelittene i samsvar med alt Herren hadde befalt ham.

  • 5 Mos 19:17
    66%

    17skal de to som har saken, tre fram for Herren, foran prestene og dommerne som er i tjeneste i de dagene.

  • 2 Mos 24:14
    66%

    14Til de eldste sa han: Bli her hos oss på dette stedet til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere. Den som har en sak, får gå til dem.

  • 1 Kor 6:4
    66%

    4Når dere altså har rettssaker om dagligdagse ting, setter dere da dem som er ringeaktet i menigheten, til å dømme?

  • 2 Mos 18:1
    66%

    1Jetro, presten i Midjan, Moses’ svigerfar, fikk høre alt det Gud hadde gjort for Moses og for Israel, hans folk, at Herren hadde ført Israel ut av Egypt.

  • 4 Mos 32:28
    66%

    28Moses ga påbud om dem til presten Eleasar, til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for fedreættene i Israels stammer.

  • Apg 13:18
    66%

    18I om lag førti år bar han over med dem i ørkenen.

  • 4 Mos 31:48
    66%

    48Så trådte hærens offiserer, tusenførerne og hundreførerne, fram for Moses.

  • 3 Mos 26:46
    65%

    46Dette er forskriftene, rettsreglene og lovene som Herren fastsatte mellom seg og israelittene på Sinai-fjellet ved Moses.

  • 1 Sam 7:16
    65%

    16Hvert år dro han på rundreise til Betel, Gilgal og Mispa og dømte Israel på alle disse stedene.

  • 4 Mos 11:16
    65%

    16Herren sa til Moses: «Samle for meg sytti menn av Israels eldste, dem du vet er folkets eldste og tilsynsmenn. Ta dem med til møteteltet, og la dem stille seg der sammen med deg.

  • Esek 44:24
    65%

    24I en tvist skal de tre fram for å dømme; etter mine lover skal de dømme den. Mine lover og mine forskrifter skal de holde ved alle mine høytider, og mine sabbater skal de holde hellige.

  • 1 Kor 6:2
    65%

    2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og når verden blir dømt av dere, er dere da uverdige til å dømme i ubetydelige saker?