1 Korinterbrev 6:4
Når dere altså har rettssaker om dagligdagse ting, setter dere da dem som er ringeaktet i menigheten, til å dømme?
Når dere altså har rettssaker om dagligdagse ting, setter dere da dem som er ringeaktet i menigheten, til å dømme?
Når dere altså har rettssaker om det som hører dette livet til, så sett dem som er minst ansett i menigheten til å dømme.
Når dere altså har rettssaker om det daglige, setter dere da dem som er lite aktet i menigheten, til å dømme?
Om dere da har rettssaker om ting som angår dette livet, setter dere da dem som er minst aktet i menigheten til å dømme?
Hvis dere da har saker som angår dette livet, setter dere de som er minst respektert i menigheten til å dømme.
Hvis dere må avgjøre dagligdagse saker, bør dere velge de som er lite ansett i menigheten som dommere?
Hvis dere har saker som angår dette livet, la dem dømme som er blant dere minst ansett.
Når dere har saker som gjelder det timelige, lar dere da de som menigheten anser som ubetydelige være dommere?
Hvis dere derfor har dommer over ting som angår dette liv, sett dem til å dømme som er minst ansett i menigheten.
Hvis dere har saker som gjelder dette liv, settes de som er lite ansett i menigheten til å dømme.
Hvis dere så har saker som angår dette livet, sett dem til å dømme som er minst aktet i menigheten.
Om dere har evne til å dømme saker som gjelder dette livet, la da de med minst anseelse i menigheten ta de avgjørelsene.
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Når dere har saker som gjelder dette livet, setter dere da til dommere dem som er foraktet i menigheten?
So if you have cases dealing with everyday affairs, why do you appoint those who are of no account in the church to judge?
Så hvis dere har saker angående det daglige liv, hvordan kan dere da sette dem som er minst aktet i menigheten til å dømme?
Naar I da have Sager om det Timelige, da sætte I dem til (Dommere), som ere intet agtede i Menigheden!
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
Hvis dere da har saker som gjelder dette livet, sett dem til å dømme som er minst ansatt i menigheten.
If then you have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
Hvis dere da må dømme saker som angår dette livet, setter dere slike til å dømme som ikke blir regnet for noe i menigheten?
Så når dere har saker som angår dette livet, setter dere dem til doms som er sett ned på i menigheten.
Hvis dere må dømme saker som angår dette livet, setter dere da dem til å dømme som ikke er ansett i menigheten?
Hvis det må dømmes i saker som angår dette livet, hvorfor legger dere det da i hendene på dem som ikke har noen posisjon i kirken?
If ye have iudgementes of worldely matters take them which are despised in ye congregacio and make them iudges.
Therfore yf ye haue iudgmentes of temporall matters, take them that are despysed in the congregacion, and set them to be iudges.
If then ye haue iudgements of things perteining to this life, set vp them which are least esteemed in the Church.
If then ye haue iudgement of thinges parteynyng to this lyfe, set vp them to iudge whiche are least esteemed in the Churche.
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
of the things of life, indeed, then, if ye may have judgment, those despised in the assembly -- these cause ye to sit;
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then there are questions to be judged in connection with the things of this life, why do you put them in the hands of those who have no position in the church?
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
So if you have ordinary lawsuits, do you appoint as judges those who have no standing in the church?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Våger noen av dere, når han har en sak mot en annen, å føre saken for de urettferdige og ikke for de hellige?
2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og når verden blir dømt av dere, er dere da uverdige til å dømme i ubetydelige saker?
3Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da hverdagslige saker!
5Til skam for dere sier jeg dette: Finnes det da ikke blant dere én eneste vis mann som kan avgjøre en sak mellom søsken?
6Men en bror fører sak mot en bror, og det for ikke-troende.
7Allerede det at dere har søksmål mot hverandre, er egentlig et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bedra?
8Men dere gjør selv urett og bedrar, og det mot søsken.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig domstol; jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg er meg ikke bevisst noe, men dermed er jeg ikke frikjent. Den som dømmer meg, er Herren.
5Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket og åpenbare hjertenes hensikter. Da skal enhver få sin ros fra Gud.
6Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å tenke utover det som står skrevet, så ingen blåser seg opp for den ene mot den andre.
31Om vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32Men når vi blir dømt, blir vi oppdratt av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
3og dere ser med velvilje på ham som bærer de fine klærne og sier: Sett deg her på et godt sted!, men til den fattige sier: Stå der borte!, eller: Sett deg her ved fotskammelen min,
4har dere ikke da gjort forskjell blant dere og blitt dommere med onde tanker?
12Hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme?
13Dem som er utenfor, skal Gud dømme. Rydd den onde ut fra deres midte.
11Tal ikke ille om hverandre, søsken. Den som taler ille om en bror og dømmer sin bror, taler ille om loven og dømmer loven. Men hvis du dømmer loven, er du ikke en som gjør etter loven, men en dommer.
12Én er lovgiveren, han som kan frelse og ødelegge. Hvem er du som dømmer din neste?
15Den åndelige derimot bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
6Han sa til dommerne: Legg merke til hva dere gjør! For dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren. Han er med dere når dere feller dom.
1Når det oppstår en rettstvist mellom menn, og de går fram for retten, skal de dømme dem; de skal frikjenne den uskyldige og dømme den skyldige.
10Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du også, hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Kristi domstol.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men bedøm heller dette: at ingen legger en snublestein eller en felle i veien for sin bror.
1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
57Hvorfor dømmer dere ikke av dere selv det som er rett?
29La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det.
24Døm ikke etter det ytre, men døm rettferdig.
17For tiden er kommet da dommen begynner med Guds hus. Og begynner den med oss, hva blir da enden for dem som ikke lyder Guds evangelium?
6Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere for retten?
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hver og en som dømmer. For i det du dømmer den andre, dømmer du deg selv, for du som dømmer, gjør det samme.
2Vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
3Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slike ting og selv gjør dem, at du skal slippe unna Guds dom?
15Jeg taler til forstandige mennesker; døm selv det jeg sier.
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Men han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
2Likevel er dere oppblåste; dere skulle tvert imot ha sørget, så den som har gjort dette, kunne bli fjernet fra deres midte.
3For jeg, som er fraværende i kroppen men til stede i ånd, har allerede fattet min dom, som om jeg var hos dere: over den som har gjort dette.
5De skal gjøre regnskap for ham som står klar til å dømme levende og døde.
12Tal og handl slik som de som skal dømmes etter frihetens lov.
22«De skal dømme folket til enhver tid. Alle de store sakene skal de bringe til deg, men alle de små skal de dømme selv. Slik skal de lette byrden for deg; de skal bære den sammen med deg.»
6Slett ikke! Hvordan skulle da Gud kunne dømme verden?
17Og når dere kaller ham Far, han som dømmer upartisk etter den enkeltes gjerning, så lev i ærefrykt den tid dere bor her som fremmede.
17Dere skal ikke vise partiskhet i retten; dere skal høre på både den lille og den store. Vær ikke redde for noen, for dommen hører Gud til. Saker som er for vanskelige for dere, skal dere bringe til meg, så skal jeg høre dem.
15Dere dømmer etter det ytre; jeg dømmer ingen.
24Men hvis alle taler profetisk, og det kommer inn en vantro eller en utenforstående, blir han overbevist av alle og gransket av alle.
39Men dersom det gjelder andre saker, skal det avgjøres i en lovlig forsamling.
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen er overbevist om at han tilhører Kristus, skal han tenke gjennom dette igjen: Slik han tilhører Kristus, slik tilhører også vi Kristus.
15Men er det spørsmål om ord og navn og deres egen lov, så får dere se til det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
9Klag ikke på hverandre, søsken, så dere ikke blir dømt. Se, dommeren står for døren.
3Se dere derfor ut, søsken, sju menn blant dere, med godt omdømme, fulle av Den hellige ånd og visdom, som vi kan sette over denne oppgaven.