1 Korinterbrev 6:5
Til skam for dere sier jeg dette: Finnes det da ikke blant dere én eneste vis mann som kan avgjøre en sak mellom søsken?
Til skam for dere sier jeg dette: Finnes det da ikke blant dere én eneste vis mann som kan avgjøre en sak mellom søsken?
Dette sier jeg til skam for dere. Er det virkelig slik at det ikke finnes en vis mann blant dere, ikke én som kan avgjøre en sak mellom brødre?
Dette sier jeg for å gjøre dere skamfulle. Finnes det virkelig ikke én eneste vis blant dere, ikke én som kan avgjøre mellom bror og bror?
Til skam for dere sier jeg dette. Er det da ikke en eneste vis blant dere som kan dømme mellom sine brødre?
Jeg sier dette til deres skam. Er det virkelig slik at det ikke finnes en klok mann blant dere? Ingen som kan dømme mellom sine brødre?
Til deres skam må jeg si dette: Er det ikke en eneste blant dere som kan dømme mellom sine brødre?
Jeg sier dette for å legge skam på dere. Er det virkelig slik at det ikke finnes en klok mann blant dere? Ikke én som kan vurdere saken mellom sine brødre?
Jeg sier dette til skam for dere; er det virkelig ingen klok blant dere som kan dømme mellom sine brødre?
Jeg taler til deres skam. Er det slik at det ikke er en vis mann blant dere? Nei, ikke en som skal kunne dømme mellom sine brødre?
Jeg sier dette til skam for dere. Er det virkelig ingen blant dere, ingen klok, som kan dømme mellom sine brødre?
Jeg sier dette til skam for dere. Finnes det virkelig ikke en eneste vis mann blant dere? Ikke én som kan dømme mellom hans brødre?
Jeg taler til deres skam. Er det virkelig slik at det ikke finnes én vis mann blant dere? Ikke én eneste som kan skille rett fra galt blant sine brødre?
Dette sier jeg til skam for dere. Finnes det virkelig ikke blant dere en eneste vis mann som kan avgjøre saker mellom sine brødre?
Dette sier jeg til skam for dere. Finnes det virkelig ikke blant dere en eneste vis mann som kan avgjøre saker mellom sine brødre?
Jeg sier dette til skam for dere. Er det da slett ingen klok person blant dere som kan dømme mellom sine brødre?
I say this to your shame. Is there not one wise person among you who is able to judge between fellow believers?
Til skam for dere sier jeg dette. Finnes det ikke en eneste vis mann blant dere som kan dømme mellom sine brødre?
Jeg siger det eder til Blusel; saa er der da end ikke een Viis iblandt eder, som kunde dømme imellem sine Brødre?
I speak to your shame. Is it so, that there is not a wise man among you? no, not one that shall be able to judge between his brethren?
Jeg sier dette til deres skam. Finnes det virkelig ingen klok mann blant dere, selv ikke én som kan dømme mellom sine brødre?
I speak to your shame. Is it so, that there is not a wise man among you? No, not one who shall be able to judge between his brethren?
I speak to your shame. Is it so, that there is not a wise man among you? no, not one that shall be able to judge between his brethren?
Jeg sier dette for å skamme dere. Er det ikke en eneste vis mann blant dere som kan dømme mellom sine brødre?
Til deres skam sier jeg: Er det ikke en eneste vis person blant dere, ikke en eneste, som kan dømme mellom sine brødre?
Jeg sier dette for å vekke skam hos dere. Kan det virkelig ikke finnes én vis mann blant dere som kan avgjøre mellom sine brødre?
Jeg sier dette for å sette dere i skam. Er det ikke blant dere en vis mann som kan gi en avgjørelse mellom brødrene sine?
This I saye to youre shame. Is ther vtterly no wyse man amoge you? What not one at all yt can iudge bitwene brother and brother
This I saye to youre shame. Is there vtterly no wyse man amoge you? What not one at all, that can iudge betwene brother & brother?
I speake it to your shame. Is it so that there is not a wise man among you? no not one, that can iudge betweene his brethren?
I speake it to your shame: Is it so that there is not a wyse man among you? no not one that can iudge betwene brother and brother?
I speak to your shame. Is it so, that there is not a wise man among you? no, not one that shall be able to judge between his brethren?
I say this to move you to shame. Isn't there even one wise man among you who would be able to decide between his brothers?
unto your shame I speak: so there is not among you one wise man, not even one, who shall be able to discern in the midst of his brethren!
I say `this' to move you to shame. What, cannot there be `found' among you one wise man who shall be able to decide between his brethren,
I say [this] to move you to shame. What, cannot there be [found] among you one wise man who shall be able to decide between his brethren,
I say this to put you to shame. Is there not among you one wise man who may be able to give a decision between his brothers?
I say this to move you to shame. Isn't there even one wise man among you who would be able to decide between his brothers?
I say this to your shame! Is there no one among you wise enough to settle disputes between fellow Christians?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men en bror fører sak mot en bror, og det for ikke-troende.
7Allerede det at dere har søksmål mot hverandre, er egentlig et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bedra?
8Men dere gjør selv urett og bedrar, og det mot søsken.
1Våger noen av dere, når han har en sak mot en annen, å føre saken for de urettferdige og ikke for de hellige?
2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og når verden blir dømt av dere, er dere da uverdige til å dømme i ubetydelige saker?
3Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da hverdagslige saker!
4Når dere altså har rettssaker om dagligdagse ting, setter dere da dem som er ringeaktet i menigheten, til å dømme?
15Jeg taler til forstandige mennesker; døm selv det jeg sier.
11Tal ikke ille om hverandre, søsken. Den som taler ille om en bror og dømmer sin bror, taler ille om loven og dømmer loven. Men hvis du dømmer loven, er du ikke en som gjør etter loven, men en dommer.
12Én er lovgiveren, han som kan frelse og ødelegge. Hvem er du som dømmer din neste?
57Hvorfor dømmer dere ikke av dere selv det som er rett?
4har dere ikke da gjort forskjell blant dere og blitt dommere med onde tanker?
12Hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme?
13Dem som er utenfor, skal Gud dømme. Rydd den onde ut fra deres midte.
1Når det oppstår en rettstvist mellom menn, og de går fram for retten, skal de dømme dem; de skal frikjenne den uskyldige og dømme den skyldige.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig domstol; jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg er meg ikke bevisst noe, men dermed er jeg ikke frikjent. Den som dømmer meg, er Herren.
5Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket og åpenbare hjertenes hensikter. Da skal enhver få sin ros fra Gud.
6Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å tenke utover det som står skrevet, så ingen blåser seg opp for den ene mot den andre.
16På den tiden påla jeg dommerne deres: Hør på sakene mellom brødrene deres og døm rett mellom en mann og hans bror og innflytteren hos ham.
13Hvem er vis og forstandig blant dere? La ham gjennom god livsførsel vise sine gjerninger i mildhet som kommer av visdom.
10Men vend nå tilbake, alle sammen, kom! Jeg finner ingen vis blant dere.
1Det blir faktisk rapportert om seksuell umoral blant dere, og en slik umoral som ikke engang nevnes blant hedningene: at en mann lever med sin fars kone.
2Likevel er dere oppblåste; dere skulle tvert imot ha sørget, så den som har gjort dette, kunne bli fjernet fra deres midte.
3For jeg, som er fraværende i kroppen men til stede i ånd, har allerede fattet min dom, som om jeg var hos dere: over den som har gjort dette.
6Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere for retten?
6Han sa til dommerne: Legg merke til hva dere gjør! For dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren. Han er med dere når dere feller dom.
9Klag ikke på hverandre, søsken, så dere ikke blir dømt. Se, dommeren står for døren.
34Våkn opp og vær edruelige, som det sømmer seg, og synd ikke! For noen har ingen kunnskap om Gud – dette sier jeg til skam for dere.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hver og en som dømmer. For i det du dømmer den andre, dømmer du deg selv, for du som dømmer, gjør det samme.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men bedøm heller dette: at ingen legger en snublestein eller en felle i veien for sin bror.
10Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle sier det samme, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere blir fullt og helt forenet i samme sinn og samme mening.
20Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er debattanten i denne verden? Har ikke Gud gjort denne verdens visdom til dårskap?
8Gå ikke hastig i strid, ellers – hva vil du gjøre til slutt når din nabo gjør deg til skamme?
31Om vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
14Om noen ikke vil høre på vårt ord i dette brevet, så merk dere ham og ha ikke omgang med ham, for at han kan skamme seg.
18Ingen må bedra seg selv. Om noen blant dere mener seg å være vis i denne tidsalderen, la ham bli en dåre for å bli vis.
17Når jeg gir dere denne påminnelsen, roser jeg dere ikke; for dere kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.
10Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du også, hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Kristi domstol.
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil mene noe annet; men den som forvirrer dere, hvem han enn er, skal bære sin dom.
22Har dere ikke hus å spise og drikke i? Eller forakter dere Guds menighet og gjør dem som ikke har noe, til skamme? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere i dette? Nei, jeg roser dere ikke.
15Men er det spørsmål om ord og navn og deres egen lov, så får dere se til det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
15Dere dømmer etter det ytre; jeg dømmer ingen.
6og at ingen krenker eller utnytter sin bror i denne saken. For Herren er en hevner over alt slikt, slik vi også sa dere før og vitnet høytidelig.
15Den åndelige derimot bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
5Men hvis dere virkelig gjør veiene og gjerningene deres gode, hvis dere virkelig gjør rett mellom en mann og hans neste,
1Søsken, om det også skulle skje at noen blir overrumplet i et eller annet feilsteg, skal dere som lever ved Ånden, gjenopprette vedkommende i en ånd av mildhet; men pass på deg selv, så ikke også du blir fristet.
6Deres skryt er ikke godt. Vet dere ikke at litt surdeig gjennomsyre hele deigen?
1Irettesett ikke en eldre mann strengt, men forman ham som en far; yngre menn som brødre.
6«Ikke profeter!» profeterer de. «En må ikke tale om slike ting; skammen skal ikke komme over oss.»