Apostlenes gjerninger 18:15
Men er det spørsmål om ord og navn og deres egen lov, så får dere se til det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
Men er det spørsmål om ord og navn og deres egen lov, så får dere se til det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
Men når det gjelder ord og navn og deres egen lov, så får dere ordne opp i det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker.
Men er det spørsmål om ord og navn og deres egen lov, så får dere ordne opp selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.
Men er det et stridsspørsmål om ord og navn og om deres egen lov, så får dere se til det selv. Jeg vil ikke være dommer over slikt.
Men hvis det gjelder ord og navn og deres lov, så ser dere til det; for jeg vil ikke være dommer i slike saker."
men dersom det er spørsmål om ord og navn og deres lov, så se selv til det! Jeg ønsker ikke å være dommer over disse ting."
Men hvis det er spørsmål om ord og navn, og deres lov, så døm selv; for jeg vil ikke være dommer i slike saker.'
men når det gjelder spørsmål om lære og navn og deres egen lov, må dere ta dere av det selv. Jeg vil ikke være dommer over slike ting."
Men hvis det gjelder spørsmål om ord og navn og deres lov, så ordne dere det selv; for jeg vil ikke være dommer over slike saker.
Men når det nå er spørsmål om læren og navn og deres egen lov, får dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker."
men hvis det er spørsmål om ord og navn og deres egen lov, må dere ta det opp selv; for jeg vil ikke være dommer over slike saker.'
Men hvis det kun gjelder spørsmål om ord, navn og deres lov, så ta selv hånd om det, for jeg vil ikke dømme i slike saker.»
Men når det gjelder spørsmål om ord, navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
Men når det gjelder spørsmål om ord, navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
Men hvis det er spørsmål om ord, navn eller deres lov, får dere se til det selv; jeg vil ikke være dommer over slike ting.'
'But if this is about questions of words, names, and your own law, see to it yourselves. I do not wish to be a judge of such matters.'
Men hvis det er spørsmål om ord og navn og deres lov, så får dere selv ta hånd om det. Jeg vil ikke være dommer over slike ting.»
men er det Spørgsmaal om en Lære og Navne og om den Lov, som I have, da seer selv til; thi jeg vil ikke være Dommer over disse Ting.
But if it be a question of words and names, and of your law, look ye to it; for I will be no judge of such matters.
Men hvis det er spørsmål om ord og navn og deres lov, må dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.
But if it is a question of words and names and your own law, see to it yourselves; for I do not want to be a judge of such matters.'
But if it be a question of words and names, and of your law, look ye to it; for I will be no judge of such matters.
men når det gjelder spørsmål om ord og navn og deres egen lov, får dere ta dere av det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker."
men hvis dette er spørsmål om ord og navn og deres lov, får dere se til det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker."
Men hvis det dreier seg om ord og navn og deres egen lov, skal dere se til det selv; jeg vil ikke være dommer over slike saker.»
men siden det dreier seg om ord, navn og deres egen lov, ta dere av det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.
but yf it be a question of wordes or of names or of youre lawe loke ye to it youre selves. For I wilbe no iudge in soche maters
but yf it be a question of wordes, and of names, and of ye lawe amoge you, loke ye to it youre selues, I thinke not to be iudge there ouer.
But if it bee a question of woordes, and names, and of your Lawe, looke yee to it your selues: for I will be no iudge of those things.
But yf it be a question of wordes and names, or of your lawe, loke ye to it your selues: for I wyll be no iudge of such matters.
But if it be a question of words and names, and [of] your law, look ye [to it]; for I will be no judge of such [matters].
but if they are questions about words and names and your own law, look to it yourselves. For I don't want to be a judge of these matters."
but if it is a question concerning words and names, and of your law, look ye yourselves `to it', for a judge of these things I do not wish to be,'
but if they are questions about words and names and your own law, look to it yourselves; I am not minded to be a judge of these matters.
but if they are questions about words and names and your own law, look to it yourselves; I am not minded to be a judge of these matters.
But if it is a question of words or names or of your law, see to it yourselves; I will not be a judge of such things.
but if they are questions about words and names and your own law, look to it yourselves. For I don't want to be a judge of these matters."
but since it concerns points of disagreement about words and names and your own law, settle it yourselves. I will not be a judge of these things!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Han ble der i ett år og seks måneder og underviste dem Guds ord.
12Mens Gallio var prokonsul i Akhaia, reiste jødene seg samstemt mot Paulus og førte ham fram for dommersetet.
13De sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.»
14Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Om det dreide seg om et lovbrudd eller en ondskapsfull forbrytelse, dere jøder, ville jeg med rette ha hørt på dere.
16Og han viste dem bort fra dommersetet.
17Da grep alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
36Når dette er uomtvistelig, bør dere være rolige og ikke gjøre noe overilt.
37For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller spotter deres gudinne.
38Har Demetrius og håndverkerne som er med ham, en sak mot noen, så holdes det rettsmøter og det finnes prokonsuler; la dem føre sak mot hverandre.
39Men dersom det gjelder andre saker, skal det avgjøres i en lovlig forsamling.
40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan legge frem for denne uroen. Da han hadde sagt dette, lot han forsamlingen gå.
20Siden jeg var i villrede om hvordan jeg skulle undersøke dette, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få saken sin dømt der.
21Men da Paulus anket og ba om at saken hans skulle bli avgjort av keiseren, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg får sendt ham til keiseren.
8Paulus forsvarte seg: Jeg har ikke gjort noe galt verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren.
9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få saken din bedømt der for meg?
10Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol, der jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort urett, det vet du godt.
11Er jeg derimot skyldig og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er hold i det disse anklager meg for, har ingen rett til å overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig domstol; jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg er meg ikke bevisst noe, men dermed er jeg ikke frikjent. Den som dømmer meg, er Herren.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
16Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18Da anklagerne stilte seg opp, kom de ikke med noen anklage av den typen jeg hadde ventet.
15Dere dømmer etter det ytre; jeg dømmer ingen.
10Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
28Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
29Jeg fant at anklagen gjaldt stridsspørsmål i deres lov, men det var ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
21og de forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss som er romere å ta imot eller følge.»
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
18De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene satte seg imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt eget folk for.
1Våger noen av dere, når han har en sak mot en annen, å føre saken for de urettferdige og ikke for de hellige?
5Han sa: De som har myndighet blant dere, får da reise ned sammen med meg; er det noe galt hos denne mannen, kan de føre sak mot ham.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
4Når dere altså har rettssaker om dagligdagse ting, setter dere da dem som er ringeaktet i menigheten, til å dømme?
5Til skam for dere sier jeg dette: Finnes det da ikke blant dere én eneste vis mann som kan avgjøre en sak mellom søsken?
57Hvorfor dømmer dere ikke av dere selv det som er rett?
20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.
6Men da de satte seg imot og spottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: «Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.»
31Pilatus sa til dem: Ta ham dere og døm ham etter deres lov! Jødene svarte: Det er ikke tillatt for oss å henrette noen.
8og han befalte anklagerne hans å møte opp hos deg. Du vil selv, når du holder forhør, kunne få fullt kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.
6Han sa til dommerne: Legg merke til hva dere gjør! For dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren. Han er med dere når dere feller dom.
12Hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme?
3særlig siden du har inngående kjennskap til alle skikkene og stridsspørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
14Men han sa til ham: Menneske, hvem har satt meg til dommer eller megler over dere?
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender om til Gud,
26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.
3Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du og dømmer meg etter loven og bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.