Romerbrevet 14:4
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Men han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Men han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Ja, han skal bli holdt oppe, for Gud er i stand til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller; men han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller han. Men han skal bli holdt oppe, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annen manns tjener? For hans egen herre står han eller faller. Ja, han skal bli reist opp, for Gud er i stand til å få ham til å stå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Det er for sin egen herre han står eller faller. Og han skal stå, for Gud har makt til å la ham bestå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For hans egen herre står han eller faller. Ja, han vil bli støttet, for Gud har makt til å la ham stå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre, og han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annen manns tjener? For sin egen herre står eller faller han. Og han skal stå, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre. Men han vil bli stående, for Gud har makt til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han. Ja, han skal bli stående, for Gud er i stand til å få ham til å stå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Tjeneren står eller faller for sin herre. Faktisk vil han bli holdt oppe, for Gud er i stand til å opprette ham.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Til sin egen herre står eller faller han; ja, han skal bli holdt oppe, for Gud har makt til å la ham stå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Til sin egen herre står eller faller han; ja, han skal bli holdt oppe, for Gud har makt til å la ham stå.
Hvem er du som dømmer andres tjener? For sin egen herre står eller faller han, og han skal stå, for Gud har kraft til å sikre hans fall.
Who are you to judge someone else's servant? To their own Master they stand or fall. And they will stand, for the Lord is able to make them stand.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han. Men han vil bli stående, for Gud er i stand til å holde ham.
Hvo er du, som dømmer en fremmed Svend? Han staaer eller falder for sin egen Herre; men han skal blive staaende, thi Gud er mægtig til at holde ham opreist.
Who art thou that judgest another man's servant? to his own master he standeth or falleth. Yea, he shall be holden up: for God is able to make him stand.
Hvem er du som dømmer en annen manns tjener? For sin egen herre står eller faller han. Ja, han skal bli stående, for Gud er i stand til å opprettholde ham.
Who are you to judge another's servant? To his own master he stands or falls. Yes, he will be upheld, for God is able to make him stand.
Who art thou that judgest another man's servant? to his own master he standeth or falleth. Yea, he shall be holden up: for God is able to make him stand.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Og han vil bli stående, for Gud har makt til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han, men han skal bli stående, for Gud har makt til å få ham til å stå.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han. Og han skal bli holdt oppe, for Herren har makt til å holde ham oppe.
Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står eller faller han. Ja, han skal stå, for Herren er i stand til å holde ham oppe.
What arte thou that iudgest another manes servaut? Whether he stonde or faule that pertayneth vnto his master: ye he shall stonde. For God is able to make him stonde.
Who art thou, that iudgest another mans seruaut? He stondeth or falleth vnto his LORDE: Yee he maye well stode, for God is able to make hi stode.
Who art thou that condemnest another mans seruant? Hee standeth or falleth to his owne master: yea, he shalbe established: for God is able to make him stand.
What art thou that iudgest another mans seruaunt? To his owne maister he standeth or falleth: Yea, he shalbe holden vp. For god is able to make him stande.
Who art thou that judgest another man's servant? to his own master he standeth or falleth. Yea, he shall be holden up: for God is able to make him stand.
Who are you who judge another's servant? To his own lord he stands or falls. Yes, he will be made to stand, for God has power to make him stand.
Thou -- who art thou that art judging another's domestic? to his own master he doth stand or fall; and he shall be made to stand, for God is able to make him stand.
Who art thou that judgest the servant of another? to his own lord he standeth or falleth. Yea, he shall be made to stand; for the Lord hath power to make him stand.
Who art thou that judgest the servant of another? to his own lord he standeth or falleth. Yea, he shall be made to stand; for the Lord hath power to make him stand.
Who are you to make yourself a judge of another man's servant? it is to his master that he is responsible for good or bad. Yes, his place will be safe, because the Lord is able to keep him from falling.
Who are you who judge another's servant? To his own lord he stands or falls. Yes, he will be made to stand, for God has power to make him stand.
Who are you to pass judgment on another’s servant? Before his own master he stands or falls. And he will stand, for the Lord is able to make him stand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre det til strid om meninger.
2Den ene har tro til å spise alt; men den som er svak, spiser grønnsaker.
3Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
5Den ene setter en dag høyere enn en annen, den andre vurderer alle dager like. Hver og en må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
6Den som holder en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke holder den, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren, og han takker Gud.
7For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8Lever vi, så lever vi for Herren; dør vi, så dør vi for Herren. Enten vi altså lever eller dør, hører vi Herren til.
10Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du også, hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Kristi domstol.
11For det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne for Gud.
12Så skal altså hver av oss avlegge regnskap for seg selv for Gud.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men bedøm heller dette: at ingen legger en snublestein eller en felle i veien for sin bror.
14Jeg vet, og er overbevist i Herren Jesus, at ingenting er urent i seg selv; men for den som mener noe er urent, for ham er det urent.
15Hvis din bror blir bedrøvet på grunn av mat, lever du ikke lenger etter kjærligheten. Ødelegg ikke med din mat den som Kristus døde for.
16La derfor ikke det gode dere har, bli baktalt.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig domstol; jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg er meg ikke bevisst noe, men dermed er jeg ikke frikjent. Den som dømmer meg, er Herren.
5Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket og åpenbare hjertenes hensikter. Da skal enhver få sin ros fra Gud.
6Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å tenke utover det som står skrevet, så ingen blåser seg opp for den ene mot den andre.
7Hvem er det som skiller deg ut? Hva har du som du ikke har fått? Og har du fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hver og en som dømmer. For i det du dømmer den andre, dømmer du deg selv, for du som dømmer, gjør det samme.
2Vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
3Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slike ting og selv gjør dem, at du skal slippe unna Guds dom?
20Riv ikke ned Guds verk for matens skyld. Alt er rent; men det er galt for et menneske å spise noe som blir en annen til fall.
21Det er godt å ikke spise kjøtt og ikke drikke vin og heller ikke gjøre noe som får din bror til å snuble, bli forarget eller bli svak.
22Den troen du har, ha den for deg selv for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv for det han godkjenner.
11Tal ikke ille om hverandre, søsken. Den som taler ille om en bror og dømmer sin bror, taler ille om loven og dømmer loven. Men hvis du dømmer loven, er du ikke en som gjør etter loven, men en dommer.
12Én er lovgiveren, han som kan frelse og ødelegge. Hvem er du som dømmer din neste?
16La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke, eller med hensyn til høytid, nymånedag eller sabbatsdager.
15Den åndelige derimot bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
29Med samvittigheten mener jeg ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
18For den som i dette tjener Kristus, er til behag for Gud og blir godkjent av mennesker.
4har dere ikke da gjort forskjell blant dere og blitt dommere med onde tanker?
1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
12Hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme?
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, sier til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan spise, og bind kjortelen om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket. Etterpå kan du selv spise og drikke.
4Men hver og en må prøve sitt eget arbeid; da vil han ha grunn til å rose seg av seg selv alene og ikke av en annen.
14Men han sa til ham: Menneske, hvem har satt meg til dommer eller megler over dere?
4Når dere altså har rettssaker om dagligdagse ting, setter dere da dem som er ringeaktet i menigheten, til å dømme?
27Og den som av naturen er uomskåret og oppfyller loven, skal dømme deg som ved bokstav og omskjærelse er lovbryter.
27For hvem er størst, den som ligger til bords eller den som tjener? Er det ikke den som ligger til bords? Men jeg er blant dere som en som tjener.
31Om vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
24Døm ikke etter det ytre, men døm rettferdig.
12Derfor: Den som mener seg å stå, se til at han ikke faller.
15Dere dømmer etter det ytre; jeg dømmer ingen.
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil mene noe annet; men den som forvirrer dere, hvem han enn er, skal bære sin dom.
3Og likevel fester du blikket på meg og fører meg for retten hos deg.
9Og dere herrer, gjør det samme mot dem og la truslene fare; dere vet at både deres og deres Herre er i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk.
1Herrer, gi slavene det som er rett og rettferdig; dere vet jo at også dere har en Herre i himmelen.
57Hvorfor dømmer dere ikke av dere selv det som er rett?