Esekiel 39:15
Når noen går gjennom landet og får øye på et menneskebein, skal han reise et merke ved siden av det, til gravleggerne får begravd det i Hamon-Gog-dalen.
Når noen går gjennom landet og får øye på et menneskebein, skal han reise et merke ved siden av det, til gravleggerne får begravd det i Hamon-Gog-dalen.
Når noen av dem som farer gjennom landet ser et menneskebein, skal han sette opp et merke ved det, til gravleggerne har begravd det i Hamon-Gog-dalen.
Når noen som ferdes gjennom landet, ser et menneskebein, skal han sette opp et merke ved det, til graverne har begravd det i Hamon-Gog-dalen.
Og når de veifarende drar gjennom landet og noen ser et menneskeben, skal han sette opp et merke ved det, til graverne har begravet det i Hamon-Gogs dal.
De som går gjennom landet, skal når de ser menneskebein, sette opp et merke ved siden av det til gravleggerne har begravet det i Hordens dal.
De som går gjennom landet, når de ser et menneskes bein, skal sette et tegn ved det, inntil begraverne har begravet det i Dalen til Hamongog.
Og de reisende som passerer gjennom landet, når de ser et menneskes bein, skal de sette opp et skilt ved det, inntil de som begraver, har lagt det i dalen av Hamongog.
Når de går gjennom landet og en ser et menneskes bein, skal han sette et merke ved siden av det, inntil de som begraver, begraver det i Gog-hærens dal.
Når de som går gjennom landet, ser et menneskeben, skal de sette et merke ved siden av det, inntil graverne kommer og begraver det i Hamon-Gog-dalen.
Når de som reiser gjennom landet ser et menneskebein, skal de sette opp et merke ved det, til begraverne har begravd det i Hamongogs dal.
De reisende som ferdes gjennom landet, skal sette opp et skilt der de oppdager et menneskeben, inntil gravleggerne har begravet det i Hamongogs dal.
Når de som reiser gjennom landet ser et menneskebein, skal de sette opp et merke ved det, til begraverne har begravd det i Hamongogs dal.
Når de som går gjennom landet, ser et menneskebein, skal de sette opp et merke ved siden av det til begravernes ankomst til «Gogs storslagne dal».
As they pass through the land, if someone sees a human bone, they will set up a marker beside it until the buriers bury it in the Valley of Hamon-Gog.
Når de som går gjennom landet, ser et menneskebein, skal de reise et merke ved det, inntil graverne har begravet det i Hamon-Gog dalen.
Og de, som gaae igjennem Landet, skulle gaae igjennem, og seer (Nogen) et Menneskes Been, da skal han oprette et Kjendemærke derhos, indtil de, som begrave, begrave det i Gogs Mangfoldigheds Dal.
And the passengers that pass through the land, when any seeth a man's bone, then shall he set up a sign by it, till the buriers have buried it in the valley of Hamon-gog.
Når en av de reisende ser et menneskebein, skal han sette et merke ved det, til begraverne har begravd det i Hamon-Gogs dal.
And the travelers that pass through the land, when anyone sees a man's bone, then shall he set up a sign by it, till the buriers have buried it in the Valley of Hamongog.
And the passengers that pass through the land, when any seeth a man's bone, then shall he set up a sign by it, till the buriers have buried it in the valley of Hamongog.
De som passerer gjennom landet skal passere, og når noen ser et menneskes ben, skal han sette opp et tegn ved det, inntil de som begraver det har lagt det i Hamon Gogs dal.
Når de går gjennom landet og ser et menneskeben, skal de reise et merke ved det, til gravere kommer og begraver det i Gogmengdens dal.
De som drar gjennom landet, skal dra gjennom, og når noen ser et menneskeben, skal de sette opp et merke ved det, til begraverne har begravd det i Hamon-Gog-dalen.
Når de går gjennom landet, dersom noen ser en manns bein, skal han sette opp et merketegn ved stedet til de som graver, har lagt det i Hamon-Gog-dalen.
Now those that go thorow the londe, where they se a mans bone, they shall set vp a token by it, till the deedburiers haue buried it also, in the valley of the people of Gog.
And the trauailers that passe through the land, if any see a mans bone, then shall he set vp a signe by it, till the buriers haue buried it, in the valley of Hamon-Gog.
And the trauaylers that passe thorowe the land, where they see a mans bone, they shal set vp a token by it, til the dead buriers haue buried it also in the valley of the multitude of Gog.
And the passengers [that] pass through the land, when [any] seeth a man's bone, then shall he set up a sign by it, till the buriers have buried it in the valley of Hamongog.
Those who pass through the land shall pass through; and when any sees a man's bone, then shall he set up a sign by it, until the undertakers have buried it in the valley of Hamon Gog.
And those passing by have passed through the land, and seen a bone of man, and one hath constructed near it a sign till those burying have buried it in the valley of the multitude of Gog.
And they that pass through the land shall pass through; and when any seeth a man's bone, then shall he set up a sign by it, till the buriers have buried it in the valley of Hamon-gog.
And they that pass through the land shall pass through; and when any seeth a man's bone, then shall he set up a sign by it, till the buriers have buried it in the valley of Hamon-gog.
And while they go through the land, if anyone sees a man's bone, he is to put up a sign by the place till those who are doing the work have put it in the earth in the valley of Hamon-gog.
Those who pass through the land shall pass through; and when any sees a man's bone, then shall he set up a sign by it, until the undertakers have buried it in the valley of Hamon Gog.
When the scouts survey the land and see a human bone, they will place a sign by it, until those assigned to burial duty have buried it in the valley of Hamon-Gog.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Den dagen vil jeg gi Gog en gravplass i Israel, De forbipasserendes dal, øst for havet. Den stenger for de forbipasserende. Der skal de begrave Gog og hele hans mengde, og stedet skal kalles Hamon-Gog-dalen.
12Israels hus skal begrave dem i sju måneder for å rense landet.
13Hele folket i landet skal begrave dem, og den dagen jeg blir herliggjort, skal dette være dem til ære, sier Herren Gud.
14De skal utpeke menn som stadig gjør tjeneste, og som drar gjennom landet for å begrave dem som ligger igjen på markens overflate, for å rense det. Etter sju måneder skal de lete.
16Også en by skal ha navnet Hamonah. Slik skal de rense landet.
1På den tiden, sier Herren, skal de ta opp knoklene av Judas konger, av deres stormenn, av prestene og av profetene, og av Jerusalems innbyggere, fra gravene deres.
1Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av knokler.
2Han lot meg gå omkring dem, rundt og rundt. Og se, det var svært mange over hele dalen, og se, de var meget tørre.
3Han sa til meg: Menneske, kan disse knoklene få liv igjen? Jeg svarte: Herre Gud, du vet det.
4Da sa han til meg: Profeter over disse knoklene og si til dem: Dere tørre knokler, hør Herrens ord!
5Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg lar pust komme i dere, så dere får liv.
16Og den som ute på åpent land rører ved en som er drept med sverd, eller ved et lik, eller ved menneskebein, eller ved en grav, blir uren i sju dager.
11Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er blitt tørre, vårt håp er borte, vi er avskåret.
12Derfor, profeter og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg åpner gravene deres og fører dere, mitt folk, opp av gravene, og jeg fører dere til Israels land.
7Som når en pløyer og bryter opp jorden, blir våre knokler strødd ved dødsrikets gap.
29Da løftet profeten opp liket av Guds mann, la det på eselet og førte det tilbake. Han kom til byen til den gamle profeten for å sørge over ham og for å begrave ham.
30Han la liket i sin grav, og de holdt klage over ham og sa: Ve, min bror!
31Etter at han hadde begravd ham, sa han til sønnene sine: Når jeg dør, skal dere begrave meg i graven der Guds mann er begravet. Legg mine ben ved siden av hans ben.
22Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke ikke av sin styrke, den rike ikke av sin rikdom.
9Og det skal skje: Om det blir ti menn igjen i ett og samme hus, skal de dø.
10Da skal hans onkel og han som brenner ham, løfte ham opp for å bære ut knoklene fra huset. Han skal si til den som er i husets innerste: «Er det ennå noen hos deg?» Han skal svare: «Ingen.» Da sier han: «Hysj! Vi må ikke nevne Herrens navn.»
32Likevel blir han båret til gravene, og ved gravhaugen holdes det vakt.
16Da Josjia vendte seg og fikk øye på gravene som var der på fjellet, sendte han folk som tok knoklene fra gravene; han brente dem på alteret og gjorde det urent, slik Herren hadde sagt gjennom gudsmannen som hadde ropt disse ordene.
17Han sa: Hva er dette gravmerket som jeg ser? Mennene i byen svarte: Det er graven til gudsmannen som kom fra Juda og ropte ut det du har gjort mot alteret i Betel.
18Han sa: La ham være; ingen må flytte på knoklene hans. Så lot de hans knokler være i fred, sammen med knoklene til den profeten som var kommet fra Samaria.
5Jeg vil legge likene av Israels barn foran avgudene deres og strø ut beina deres rundt altarene deres.
19Men du er kastet bort fra din grav som et foraktet skudd, kledd i de drepte, de som er gjennomboret av sverd, som går ned til gropens steiner, som et nedtråkket lik.
20Du skal ikke forenes med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes.
40Og hele dalen med likene og asken og alle markene helt til Kidron-bekken, helt til hjørnet ved Hesteporten mot øst, skal være hellig for Herren. Den skal aldri mer bli rykket opp eller revet ned.
34Det øde landet skal bli dyrket i stedet for å ligge øde for øynene på alle som går forbi.
25Midt blant de drepte har de gjort i stand en hvilested for henne med hele hennes mengde. Gravene hennes er rundt henne. Alle er uomskårne, drept med sverd, for de spredte redsel i de levendes land. De bærer sin skam sammen med dem som går ned i graven; midt blant de drepte er hun lagt.
23Gravene deres er lagt i gravens dyp, og hans forsamling ligger rundt hans grav. Alle er drept, falt for sverd, de som spredte redsel i de levendes land.
27De skal ikke ligge sammen med heltene som falt blant de uomskårne, de som gikk ned i dødsriket med sine krigsvåpen. Deres sverd ble lagt under hodene deres, men deres skyld hviler på knoklene deres, for de spredte skrekk blant helter i de levendes land.
9Folk og stammer og språk og nasjoner skal se likene deres i tre og en halv dag, og de vil ikke tillate at likene blir lagt i graver.
33På den dagen skal Herrens drepte ligge fra den ene enden av jorden til den andre. De skal ikke bli sørget over, ikke samles og ikke begraves; til gjødsel på marken skal de bli.
7Jeg profeterte slik jeg var blitt pålagt. Mens jeg profeterte, kom det en lyd, og det ble en rasling, og knoklene nærmet seg, den ene knokkelen til den andre.
8Jeg så, og se: Det kom sener på dem, og kjøtt vokste, og hud dekket dem ovenfra. Men det var ikke pust i dem.
32Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da en ikke mer skal si Tofet og Hinnom-dalen, men Drapsdalen. I Tofet skal de begrave fordi det ikke er plass.
33Likene av dette folket skal bli mat for himmelens fugler og for jordens dyr, og det er ingen som skremmer dem bort.
21Det hendte mens de holdt på å begrave en mann, at de fikk øye på en bandittflokk. Da kastet de mannen i graven til Elisa. Så snart mannen kom borti Elisas knokler, fikk han livet tilbake og reiste seg på føttene.
21Kroppen hans tæres bort så den ikke lenger synes, og knoklene, som før var skjult, blir blottlagt.
4Herren sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på alle som sukker og jamrer over alle de avskyelige tingene som blir gjort der.»
16Derfor gjør jeg landet deres til en ødemark, til evig spott. Alle som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
2Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
11Den som rører ved et lik, ved et menneskes døde kropp, er uren i sju dager.
25Og se, noen menn passerte forbi; de så liket ligge kastet på veien og løven stå ved siden av liket. De kom og fortalte det i byen der den gamle profeten bodde.
15Det skjedde da David var i krig med Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne; han slo ned alle de mannlige i Edom.
8Jeg fyller fjellene hans med de drepte; på dine høydedrag, i dine daler og i alle dine raviner skal falne for sverdet falle i dem.
3De lot deres blod flyte som vann rundt Jerusalem, og det var ingen som begravde dem.