Esekiel 37:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg profeterte slik jeg var blitt pålagt. Mens jeg profeterte, kom det en lyd, og det ble en rasling, og knoklene nærmet seg, den ene knokkelen til den andre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 19:11-13 : 11 Da sa han: 'Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt!' Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind som rev fjellene løs og knuste klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet kom ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, svak susen. 13 Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i åpningen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
  • Apg 4:19 : 19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
  • Apg 5:20-29 : 20 Gå av sted, still dere i tempelet og tal til folket hele budskapet om dette livet. 21 Da de hadde hørt dette, gikk de ved daggry inn i tempelet og begynte å undervise. Så kom øverstepresten og de som var med ham; de kalte sammen Rådet og hele rådet av Israels eldste og sendte til fengselet for å få dem hentet. 22 Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte, 23 Vi fant fengselet nøye låst og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne. 24 Da både øverstepresten, kommandanten for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville over dem og undret hva dette kunne bli til. 25 Da kom det en og meldte: Se, de mennene som dere satte i fengsel, står i tempelet og lærer folket. 26 Da gikk kommandanten sammen med tjenestemennene og hentet dem, uten bruk av vold, for de var redde for at folket skulle steine dem. 27 De førte dem inn, stilte dem for Rådet, og øverstepresten forhørte dem: 28 Vi gav dere et strengt påbud om ikke å lære i dette navnet, og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil føre blodet til denne mannen over oss. 29 Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
  • Apg 16:26-29 : 26 Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmurene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og lenkene løsnet på alle. 27 Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt. 28 Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.» 29 Han ba om lys, sprang inn, og skjelvende kastet han seg ned for Paulus og Silas.
  • Jer 13:5-7 : 5 Jeg gikk og gjemte det ved Eufrat, slik Herren hadde befalt meg. 6 Da det var gått mange dager, sa Herren til meg: Stå opp, gå til Eufrat og ta derfra beltet som jeg befalte deg å gjemme der. 7 Jeg gikk til Eufrat, gravde og tok beltet fra stedet der jeg hadde gjemt det. Se, beltet var ødelagt; det dugde ikke til noe.
  • Jer 26:8 : 8 Da Jeremia var ferdig med å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du må dø!
  • Apg 2:2 : 2 Og med ett kom det fra himmelen en lyd som når en sterk storm blåser, og den fylte hele huset der de satt.
  • Apg 2:37 : 37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    8Jeg så, og se: Det kom sener på dem, og kjøtt vokste, og hud dekket dem ovenfra. Men det var ikke pust i dem.

    9Da sa han til meg: Profeter til ånden! Profeter, menneske, og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vindene, du ånd, og blås på disse drepte, så de blir levende!

    10Jeg profeterte slik han hadde befalt meg. Da kom ånden i dem, de ble levende og sto på føttene, en meget stor hær.

    11Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er blitt tørre, vårt håp er borte, vi er avskåret.

    12Derfor, profeter og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg åpner gravene deres og fører dere, mitt folk, opp av gravene, og jeg fører dere til Israels land.

    13Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg åpner gravene deres og fører dere, mitt folk, opp av gravene.

    14Jeg gir min ånd i dere, så dere får liv. Jeg lar dere bo på deres egen jord. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt og har gjort det, sier Herren.

    15Herrens ord kom til meg:

  • 85%

    1Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av knokler.

    2Han lot meg gå omkring dem, rundt og rundt. Og se, det var svært mange over hele dalen, og se, de var meget tørre.

    3Han sa til meg: Menneske, kan disse knoklene få liv igjen? Jeg svarte: Herre Gud, du vet det.

    4Da sa han til meg: Profeter over disse knoklene og si til dem: Dere tørre knokler, hør Herrens ord!

    5Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg lar pust komme i dere, så dere får liv.

    6Jeg legger sener på dere, lar kjøtt vokse over dere og dekker dere med hud. Jeg gir dere pust, så dere får liv. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

  • 1På den tiden, sier Herren, skal de ta opp knoklene av Judas konger, av deres stormenn, av prestene og av profetene, og av Jerusalems innbyggere, fra gravene deres.

  • 8Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg. Jeg drar mitt sverd ut av sliren og utrydder hos deg både den rettferdige og den ugudelige.

  • 71%

    1Han sa til meg: Menneskesønn, still deg på føttene dine, så vil jeg tale til deg.

    2Da kom Ånden i meg idet han talte til meg; den reiste meg opp så jeg sto på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.

  • 70%

    13Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herren Gud, vil du gjøre ende på hele resten av Israel?

    14Herrens ord kom til meg:

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 4Derfor: Profeter mot dem, profeter, menneskesønn!

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 16Da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg:

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 7Som når en pløyer og bryter opp jorden, blir våre knokler strødd ved dødsrikets gap.

  • 1Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 4Samle i den stykkene, alle de gode stykkene, lår og bog; fyll den med utvalgte bein.

  • 1Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 14da kom redsel over meg og skjelving, og alle knoklene mine skalv.

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 1Og du, menneskesønn, profeter til Israels fjell og si: Israels fjell, hør Herrens ord.

  • 17Herrens ord kom til meg:

  • 26Herrens ord kom til meg:

  • 1Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 5Jeg vil legge likene av Israels barn foran avgudene deres og strø ut beina deres rundt altarene deres.

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 21Det hendte mens de holdt på å begrave en mann, at de fikk øye på en bandittflokk. Da kastet de mannen i graven til Elisa. Så snart mannen kom borti Elisas knokler, fikk han livet tilbake og reiste seg på føttene.

  • 19I min nidkjærhet, i min brennende vrede, har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.

  • 16Herrens ord kom til meg og sa:

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 11Gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn. Tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud: Enten de hører eller lar være.

  • 2Da kom Herrens ord til meg:

  • 17Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 8Om morgenen kom Herrens ord til meg:

  • 21Herrens ord kom til meg:

  • 16Jeg hørte, og mitt indre skalv; ved lyden dirret leppene mine. Råte kom inn i mine ben, under meg skjalv jeg. Jeg venter rolig på trengselens dag, når han drar opp mot folket som angriper oss.