Esekiel 44:31
Prestene skal ikke spise noe selvdødt eller sønderrevet, verken av fugl eller av fe.
Prestene skal ikke spise noe selvdødt eller sønderrevet, verken av fugl eller av fe.
Prestene skal ikke spise noe som er selvdødt eller ihjelslitt, enten det er fugl eller dyr.
Prestene skal ikke spise noe som er selvdødt eller sønderrevet, verken av fugl eller av fe.
Prestene skal ikke ete noe selvdødt eller revet i stykker, hverken av fugl eller dyr.
Presten skal ikke spise noe selvdødt eller noe som er revet i hjel, verken av fugler eller av andre dyr.
Prestene skal ikke spise av noe som dør av seg selv, eller er revet i hjel, enten det er av fugl eller dyr.
Prestene skal ikke spise noe som er dødt av seg selv, eller revet, om det er fugl eller dyr.
Prester skal ikke spise noe som er dødt av seg selv eller som er revet i hjel, enten av fugler eller av dyr.
Prester skal ikke spise noe som er selvdødt eller revet av rovdyr, verken av fugler eller av dyr.
Prestene skal ikke spise noe som er dødt av seg selv, eller revet, enten det er fugl eller dyr.
Prestene skal ikke spise noe som har dødd av seg selv eller er revet i stykker, verken det er fugl eller dyr.
Prestene skal ikke spise noe som er dødt av seg selv, eller revet, enten det er fugl eller dyr.
Prester skal ikke spise noen selvdød eller ihjelrevet fugl eller dyr.
The priests must not eat any bird or animal that has died naturally or been torn by wild beasts.
Prestene skal ikke spise noe fugl eller dyr som er funnet døde eller er revet i hjel av ville dyr.
(Men) intet Aadsel eller Sønderrevet af Fugle eller af Dyr skulle Præsterne æde.
The priests shall not eat of any thing that is dead of itself, or torn, whether it be fowl or beast.
Prestene skal ikke spise noe som dør av seg selv, eller er revet i stykker, enten det er av fugl eller fe.
The priests shall not eat anything that has died naturally, or was torn, whether it is bird or beast.
The priests shall not eat of any thing that is dead of itself, or torn, whether it be fowl or beast.
Prestene skal ikke spise noe av det som dør av seg selv eller blir revet i stykker, enten det er av fugler eller dyr.
Ikke noe kadaver eller selvdødt fra fugler eller dyr skal prestene spise.
Prestene skal ikke spise noe som dør av seg selv, eller er revet i hjel, enten det er fugl eller dyr.
Prestene skal ikke spise noen fugl eller dyr som er naturlig død eller blitt drept av et annet dyr.
But no deed carion shall the prest eate, ner soch as is deuoured of wilde beestes, foules or catell.
The Priests shal not eate of any thing, that is dead, or torne, whether it be foule or beast.
But the priestes shal eate nothing that is dead by it selfe or torne of foule or of beaste.
The priests shall not eat of any thing that is dead of itself, or torn, whether it be fowl or beast.
The priests shall not eat of anything that dies of itself, or is torn, whether it be bird or animal.
Any carcase and torn thing, of the fowl, and of the beasts, the priests do not eat.
The priests shall not eat of anything that dieth of itself, or is torn, whether it be bird or beast.
The priests shall not eat of anything that dieth of itself, or is torn, whether it be bird or beast.
The priests may not take for food any bird or beast which has come to a natural death or whose death has been caused by another animal.
The priests shall not eat of anything that dies of itself, or is torn, whether it be bird or animal.
The priests will not eat any bird or animal that has died a natural death or was torn to pieces by a wild animal.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Selvdøde dyr eller dyr som er revet i hjel skal han ikke spise, så han blir uren ved det. Jeg er Herren.
24Fett av et selvdødt dyr og fett av et dyr som er revet i hjel, kan brukes til alt slags arbeid, men spise det må dere ikke.
25For hver den som spiser fett av et dyr som man ofrer som ildoffer til Herren, den personen skal utestenges fra sitt folk.
26Dere skal ikke spise noe blod i alle deres bosteder, verken av fugl eller av dyr.
39Hvis et av de dyrene som er mat for dere, dør, skal den som rører ved åtslet, være uren til kvelden.
40Den som spiser av åtslet, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden; og den som bærer åtslet, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden.
41Alt kryp som kryper på jorden, er avskyelig; det skal ikke spises.
15Enhver som spiser et selvdødt eller ihjelslitt dyr, enten han er innfødt eller fremmed, skal vaske klærne sine og bade seg i vann og være uren til kvelden; deretter er han ren.
19Alt kryp som flyr, er urent for dere; de skal ikke spises.
20Men alle rene fugler kan dere spise.
21Du skal ikke spise noe selvdødt. Det kan du gi til den fremmede som bor i byene dine, så han kan spise det, eller du kan selge det til en utlending. For du er et hellig folk for Herren din Gud. Du skal ikke koke et kje i morens melk.
8Av kjøttet deres skal dere ikke spise, og åtslene deres skal dere ikke røre ved. De er urene for dere.
3Du skal ikke spise noe som er avskyelig.
10Ingen utenforstående skal spise av det hellige; en innflytter hos en prest eller en leiekar skal ikke spise av det hellige.
11Men dersom en prest kjøper en person som sin eiendom med sine penger, skal den kjøpte få spise av det; og de som er født i hans hus, kan spise av hans mat.
23Men hvert syndoffer som det blir brakt noe av blodet av inn i møteteltet for å gjøre soning i helligdommen, skal ikke spises; det skal brennes opp i ild.
6Hver mann blant prestene kan spise det. Det skal spises på et hellig sted. Det er høyhellig.
46Dette er loven om landdyrene og fuglene og om alle levende skapninger som rører seg i vannet, og om alt som kryper på jorden,
47for å skille mellom urent og rent og mellom de dyrene som kan spises, og dem som ikke skal spises.
11Gjelder det et hvilket som helst urent dyr, et som de ikke bærer fram som offer til Herren, skal han stille dyret fram for presten,
14Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Se, jeg har aldri gjort meg uren; fra min ungdom og til nå har jeg ikke spist av et selvdødt eller et ihjelslitt dyr, og avskyelig kjøtt er ikke kommet i min munn.
4Men kjøtt med livets blod i seg skal dere ikke spise.
29Matofferet, syndofferet og skyldofferet skal de spise. Alt som er bannlyst i Israel, skal tilhøre dem.
30Det første av alle førstegrøder og alle gaver fra alt det dere bærer fram, skal tilfalle prestene. Det første av deigen deres skal dere gi til presten, for at velsignelsen skal hvile over huset ditt.
11Alle rene fugler kan dere spise.
19Kjøtt som har vært i berøring med noe urent, må ikke spises; det skal brennes opp i ild. Ellers kan hver som er ren, spise kjøttet.
20Men den som spiser av kjøttet av måltidsofferet som tilhører Herren mens han er uren, den personen skal utestenges fra sitt folk.
21Om noen rører ved noe urent, enten menneskelig urenhet, et urent dyr eller noe avskyelig urent, og likevel spiser av kjøttet av måltidsofferet som tilhører Herren, skal den personen utestenges fra sitt folk.
24Dyr med kvestede eller knuste, avrevne eller avskårne testikler skal dere ikke ofre til Herren. Slikt skal dere ikke gjøre i landet deres.
25Fra en utlending skal dere ikke ta imot og bringe fram som mat for deres Gud noe av dette, for de er fordervet; de har lyte; de blir ikke godtatt for dere.
34Blir det noe igjen av innvielseskjøttet eller av brødet til om morgenen, skal du brenne det som er igjen i ilden. Det må ikke spises, for det er hellig.
26Ditt lik skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort.
15Ja, før de brente fettet, kom prestens tjener og sa til mannen som ofret: Gi kjøtt til presten så han kan steke det; han vil ikke ta kokt kjøtt fra deg, bare rått.
45En tilreisende og en leiearbeider må ikke spise av det.
46Det skal spises i ett og samme hus. Du skal ikke føre noe av kjøttet ut av huset, og dere skal ikke bryte noen bein på det.
21Ingen prest skal drikke vin når de går inn i den indre forgården.
15De skal ikke vanhellige israelittenes hellige gaver, dem de løfter fram for Herren,
4Enhver mann av Arons ætt som er spedalsk eller har utflod, må ikke spise av det hellige før han er blitt ren; det gjelder også den som rører ved likurenhet, eller en mann som har sædutløsning,
26Hvert dyr som har klov, men ikke har klovene helt kløvd, og som ikke tygger drøv, de er urene for dere. Hver den som rører ved dem, skal være uren.
8Og grisen, for den har klauver som er spaltet, men den tygger ikke drøv; den er uren for dere. Deres kjøtt skal dere ikke spise, og deres kadaver skal dere ikke røre.
35Alt som et av åtslene deres faller på, skal bli urent; ovn og komfyr skal rives ned. De er urene, og urene skal de være for dere.
23Men hold fast på dette: Du må ikke spise blodet, for blodet er livet; du skal ikke spise livet sammen med kjøttet.
1Herren sa til Moses: Tal til prestene, Arons sønner, og si til dem: De skal ikke gjøre seg urene ved en død person blant sitt folk.
32Dere skal ikke pådra dere skyld for dette når dere løfter fram det beste av det. Dere må ikke vanhellige israelittenes hellige gaver, ellers skal dere dø.
11De skal være avskyelige for dere. Av kjøttet deres skal dere ikke spise, og åtslene deres skal dere ha avsky for.
3Dette skal være prestenes rett fra folket, fra dem som ofrer slaktoffer, enten okse eller sau: De skal gi presten frambein, kinnene og vommen.