Esekiel 8:14

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han førte meg til inngangen til porten til Herrens hus, den som vender mot nord. Og se, der satt kvinner og gråt over Tammuz.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 44:4 : 4 Han førte meg så gjennom nordporten fram for huset. Jeg så, og se: Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt ned med ansiktet mot jorden.
  • Esek 46:9 : 9 Når folket i landet kommer inn for Herrens ansikt ved de fastsatte høytidene, skal den som kommer inn gjennom nordporten for å tilbe, gå ut gjennom sørporten, og den som kommer inn gjennom sørporten, gå ut gjennom nordporten. Ingen må vende tilbake gjennom den porten han kom inn, men skal gå rett fram og gå ut gjennom den motsatte porten.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    12Han sa til meg: Har du sett, menneskesønn, hva Israels hus’ eldste gjør i mørket, hver i sitt billedkammer? For de sier: Herren ser oss ikke; Herren har forlatt landet.

    13Så sa han til meg: Du skal igjen få se enda større avskyeligheter som de gjør.

  • 79%

    15Han sa til meg: Har du sett, menneskesønn? Du skal få se enda større avskyeligheter enn disse.

    16Han førte meg inn på den indre forgården i Herrens hus, og se: ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, stod omkring tjuefem menn. De vendte ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de bøyde seg østover for solen.

    17Han sa til meg: Har du sett, menneskesønn? Er det en bagatell for Judas hus å gjøre de avskyelighetene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og de fortsetter å egge meg til vrede. Se, de holder en grein opp til nesen.

  • 73%

    3Han rakte ut noe som lignet en hånd og grep meg i en hårlokk på hodet. Ånden løftet meg opp mellom jord og himmel og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til inngangen til den indre porten som vender mot nord, der hvor nidkjærhetens bilde stod, det som vekker harme.

    4Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett i dalen.

    5Han sa til meg: Menneskesønn, løft nå blikket mot nord! Jeg løftet blikket mot nord, og se: nord for alterporten stod dette nidkjærhetens bilde ved inngangen.

    6Han sa til meg: Menneskesønn, ser du hva de gjør, de store avskyelighetene som Israels hus gjør her, så jeg må trekke meg bort fra min helligdom? Men du skal igjen få se enda større avskyeligheter.

    7Han førte meg til inngangen til forgården. Jeg så, og se: et hull i muren.

    8Da sa han til meg: Menneskesønn, bryt deg gjennom muren! Jeg brøt meg gjennom muren, og se: en åpning.

    9Han sa: Gå inn og se de onde avskyelighetene som de driver med her.

    10Jeg gikk inn og så, og se: alle slags bilder av kryp og dyr som er avskyelige, og alle Israels hus’ avgudsbilder var inngravert på veggen rundt omkring.

  • 71%

    1Han førte meg tilbake til den ytre tempelporten som vender mot øst, og den var stengt.

    2Herren sa til meg: Denne porten skal være stengt; den skal ikke åpnes, og ingen skal gå inn gjennom den, fordi Herren, Israels Gud, har gått inn gjennom den. Derfor skal den være stengt.

  • 1Han førte meg til porten, porten som vender mot øst.

  • 69%

    17La dem skynde seg og stemme i klagesang over oss, så våre øyne renner med tårer og våre øyelokk flyter over av vann.

    18For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.

  • 69%

    17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?

    18Barna samler ved, fedrene tenner ilden, kvinnene knar deigen for å bake kaker for Himmeldronningen og for å helle ut drikkoffer for andre guder, for å krenke meg.

  • 1Han førte meg ut til den ytre forgården, veien mot nord, og han førte meg inn til kammeret som lå rett overfor den avskilte plassen og rett overfor bygningen, mot nord.

  • 4Han førte meg så gjennom nordporten fram for huset. Jeg så, og se: Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt ned med ansiktet mot jorden.

  • 20For døden har steget inn gjennom våre vinduer, kommet inn i våre palasser for å utrydde barnet ute på gaten og de unge mennene fra torgene.

  • 26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.

  • 8Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.

  • 4Herren sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på alle som sukker og jamrer over alle de avskyelige tingene som blir gjort der.»

  • 12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og binde sekkestrie om seg.

  • 36Herren sa til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ohola og Oholiba? Forkynn for dem deres avskyeligheter.

  • 67%

    1Herrens ord kom til meg og sa:

    2Menneskesønn, to kvinner, døtre av én mor, var de.

  • 19Hør ropet fra mitt folks datter, fra et land langt borte: «Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge der?» «Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomheter?»

  • 24Så førte han meg mot sør. Der var det en port mot sør, og han målte portstolpene og forhallene etter disse målene.

  • 66%

    39Samme dag som de slaktet sine sønner for sine avguder, kom de inn i min helligdom for å gjøre den uren. Se, slik gjorde de i mitt hus.

    40Og de sendte dessuten bud etter menn som kom langveisfra, som det var sendt budbærere til, og se, de kom. For dem badet du deg, du sminket øynene dine og pyntet deg med smykker.

  • 8Så ropte han på meg og sa til meg: Se, de som drar ut mot landet i nord, har brakt min ånd til ro i landet i nord.

  • 2Juda sørger; portene hennes er utmattet, de er blitt mørke og synker mot jorden, og Jerusalems klagerop har steget opp.

  • 4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter ligger øde; prestene hennes sukker; de unge kvinnene hennes sørger, og hun selv er fylt av bitterhet.

  • 20Se, Herre, og legg merke til hvem du har handlet slik mot! Skal kvinner spise sin egen frukt, de små de har fostret? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?

  • 2Da kom Herrens ord til meg:

  • 35Så førte han meg til nordporten, og han målte den etter disse målene.

  • 44De gikk inn til henne slik en går inn til en horkvinne; slik gikk de inn til Ohola og Oholiba, skamløse kvinner.

  • 2Så førte han meg ut gjennom nordporten og tok meg utenom, til den ytre porten som vender mot øst. Og se, det sildret vann fra høyre side.

  • 3Ved portene, ved byens inngang, ved døråpningene roper hun høyt.

  • 7Han rev ned husene til de mannlige tempelprostituerte som var i Herrens hus, der kvinnene vevde hengekleder til Asjera.

  • 10Han bredte den ut foran meg. Den var skrevet på begge sider, og det som var skrevet på den, var klagesanger, sukk og ve.

  • 15Hva har min kjære i mitt hus når hun gjør sine mange onde planer? Kan hellig kjøtt ta bort din skyld fra deg? For din ondskaps skyld—skulle du da juble?

  • 1Så sier Herren Gud: Porten til den indre forgården som vender mot øst, skal være stengt de seks arbeidsdagene. Men på sabbaten skal den åpnes, og på nymånedagen skal den åpnes.

  • 14Jeg legger øde vinstokken hennes og fikentreet hennes, som hun sa: "Det er lønnen min, som mine elskere har gitt meg." Jeg gjør dem til en skog, og markens dyr skal ete dem.

  • 4Herrens herlighet kom inn i huset gjennom porten som vender mot øst.

  • 36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble tømt ut og din nakenhet ble blottlagt i dine horedommer med dine elskere og med alle dine motbydelige avguder, og på grunn av blodet av dine barn som du gav dem,