1 Mosebok 32:21
og dere skal si: Se, din tjener Jakob kommer rett bak oss.» For han sa til seg selv: «Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg; deretter vil jeg møte ansiktet hans. Kanskje vil han ta imot meg.»
og dere skal si: Se, din tjener Jakob kommer rett bak oss.» For han sa til seg selv: «Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg; deretter vil jeg møte ansiktet hans. Kanskje vil han ta imot meg.»
Slik gikk gaven i forveien, mens han selv ble i leiren den natten.
«Dere skal også si: Se, din tjener Jakob er selv etter oss.» For han sa: «Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg; siden skal jeg møte ham ansikt til ansikt, kanskje vil han ta imot meg.»
Så gikk gaven i forveien foran ham, og han selv overnattet den natten i leiren.
'Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob kommer selv bak oss.' For han tenkte: 'Jeg vil forsone ham med gaven som går foran meg, og etterpå vil jeg se hans ansikt. Kanskje vil han ta imot meg.'
Så gikk gaven foran ham, og han overnattet den natten i leiren.
Så gikk gaven foran ham: og selv overnattet han den natten i leiren.
Gaven gikk foran ham, men han ble i leiren den natten.
Ĺg si: 'Din tjener Jakob kommer også bak oss,' for han tenkte: 'Jeg skal blidgjøre ham med gaven som går foran meg. Kanskje han vil ta imot meg etterpå.''
Så dro gavene foran ham, mens han overnattet i leiren den natten.
Slik gikk gavepakken foran, mens han selv nattet sammen med de andre.
Så dro gavene foran ham, mens han overnattet i leiren den natten.
Og dere skal si: 'Se, også din tjener Jakob kommer etter oss.'» For han tenkte: «Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se hans ansikt. Kanskje han vil motta meg vennlig.»
You are to say, 'Your servant Jacob is behind us.' For he thought, 'I will appease him with the gift that goes ahead of me. After I see him, perhaps he will accept me.'
Dere skal si: 'Se, din tjener Jakob kommer etter oss.' For han tenkte: 'Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg møte ham ansikt til ansikt; kanskje han vil ta imot meg.'
Saa gik den Skjenk for ham, men han blev selv samme Nat i Leiren.
So went the present over before him: and himself lodd that night in the company.
Gaven gikk foran ham, og han ble natten over i leiren.
So the present went over before him: and he himself lodged that night in the camp.
So went the present over before him: and himself lodged that night in the company.
Så gikk gaven foran ham, mens han selv ble i leiren den natten.
Og gaven dro foran ham, mens han selv ble natten over i leiren.
Så gikk gavene foran ham, mens han selv overnattet i leiren den natten.
Staben gikk foran med gavene, mens han selv ble i teltene den natten med folkene sine.
So went the preset before him ad he taried all that nyghte in the tent
So the present wente before him, but he taried in the tente the same night,
So went the present before him: but he taried that night with the companie.
So went the present before hym: and he taryed al that night in the company.
So went the present over before him: and himself lodged that night in the company.
So the present passed over before him: and he himself lodged that night in the camp.
and the present passeth over before his face, and he hath lodged during that night in the camp.
So the present passed over before him: and he himself lodged that night in the company.
So the present passed over before him: and he himself lodged that night in the company.
So the servants with the offerings went on in front, and he himself took his rest that night in the tents with his people.
So the present passed over before him, and he himself lodged that night in the camp.
So the gifts were sent on ahead of him while he spent that night in the camp.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Så gikk gaven i forveien for ham, men han selv ble igjen den natten i leiren.
23Samme natt sto han opp, tok sine to koner, sine to tjenestekvinner og sine elleve barn og gikk over vadestedet ved Jabbok.
24Han tok dem og førte dem over bekken, og han førte også over alt han eide.
13Du har jo sagt: Jeg vil gjøre vel mot deg og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.»
14Han ble der den natten. Av det han hadde for hånden, tok han ut en gave til Esau, broren sin:
16tretti diegivende kamelhopper med ungene sine, førti kyr og ti okser, tjue eselhopper og ti esler.
17Han overlot dem flokk for flokk til tjenerne sine og sa: «Gå foran meg, og la det være avstand mellom hver flokk.»
18Han befalte den første og sa: «Når Esau, min bror, møter deg og spør: Hvem hører du til, og hvor skal du hen, og hvem er disse foran deg?,
19da skal du svare: De tilhører din tjener Jakob. Det er en gave sendt til min herre Esau, og se, han selv er også bak oss.»
20Slik befalte han også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham,
20Jakob lurte Laban arameeren ved ikke å fortelle ham at han flyktet.
21Han flyktet med alt han eide. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot Gilead-fjellet.
7Budbærerne kom tilbake til Jakob og sa: «Vi kom til din bror Esau. Også han kommer for å møte deg, og fire hundre mann er med ham.»
8Da ble Jakob svært redd og grepet av angst. Han delte folket som var med ham, sammen med småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.
25Da nådde Laban Jakob. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban lot sine slektninger slå leir på Gilead-fjellet.
17Da brøt Jakob opp og satte sønnene og konene sine på kamelene.
18Han drev av sted all buskapen sin og all eiendommen han hadde vunnet, buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i landet Kanaan.
1Laban sto tidlig opp om morgenen, kysset sine sønner og sine døtre og velsignet dem. Så dro han av sted og vendte hjem.
2Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
3Da Jakob så dem, sa han: «Dette er Guds leir.» Han kalte stedet Mahanaim.
4Jakob sendte budbærere foran seg til Esau, broren sin, til Se’ir i Edoms land.
11Han kom til et sted og overnattet der, for solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet, la den ved hodet og la seg til å sove der.
54Så spiste og drakk han og de mennene som var med ham, og de overnattet. Om morgenen sto de opp, og han sa: «Send meg av sted til min herre.»
8Han sa: Hva vil du med hele denne leiren som jeg møtte? Han svarte: For å finne velvilje i min herres øyne.
12Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så går jeg foran deg.
2Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.
23Han tok med seg sine slektninger, forfulgte ham i sju dager og tok ham igjen ved Gilead-fjellet.
1Jakob brøt opp og gikk til Østens land.
27Han sa: «Slipp meg, for det gryr av dag.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
3Selv gikk han foran dem og bøyde seg til jorden sju ganger, til han kom nær sin bror.
22Da samlet Laban alle mennene på stedet og holdt fest.
6Jakob kom til Lus i Kanaans land – det er Betel – han og hele folket som var med ham.
54Jakob ofret et slaktoffer på fjellet og innbød sine slektninger til et måltid; de spiste og ble natten over på fjellet.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»
5Han sa til dem: «Jeg ser på faren deres at han ikke lenger er vennlig innstilt mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.»