1 Mosebok 43:33
De ble satt foran ham, den eldste etter sin fødselsrett og den yngste etter sin alder, og mennene så forundret på hverandre.
De ble satt foran ham, den eldste etter sin fødselsrett og den yngste etter sin alder, og mennene så forundret på hverandre.
De satte seg foran ham, etter fødselsrekkefølge, fra den eldste til den yngste, og mennene så forundret på hverandre.
De ble satt foran ham, den eldste etter sin fødselsrett og den yngste etter sin alder; og mennene så på hverandre i undring.
Og de satt foran ham, den førstefødte etter sin førstefødselsrett og den yngste etter sin ungdom. Og mennene så på hverandre med undring.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin rettighet som førstefødt, og den yngste etter sin alder. Og mennene var forundret over hverandre.
Og de satt foran ham, den førstefødte i henhold til sin førstefødselsrett, og den yngste i henhold til sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.
Og de satt foran ham, førstefødt etter fødselsrett, og den yngste etter sin ungdom; og mennene undret seg over hverandre.
Og han sendte dem porsjoner fra sitt eget bord, men Benjamins porsjon var fem ganger så mye som de andres. Og de drakk seg mette sammen med ham.
De satt rett foran ham, den eldste i rang etter alder, og den yngste etter alder, og de så forundret på hverandre.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin rett til førstefødselsretten, og den yngste etter sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.
De satt foran ham; den eldste etter sin arverett og den yngste etter sin ungdom, og alle undret seg over dette.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin rett til førstefødselsretten, og den yngste etter sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.
De satt foran ham – den eldste etter sin førstefødselsrett, og den yngste etter sin alder; og mennene undret seg på hverandre.
The men were seated before him in order of their ages, from the firstborn to the youngest, and they looked at each other in astonishment.
Brødrene satt framfor ham, den eldste i samsvar med sin rang og den yngste etter sin alder. Brødrene var forbløffet og så på hverandre.
Og han lod bære Retter af (det, som var) for ham, til dem, og lod Benjamins Ret være mere end alle deres Retter, fem Gange; og de drak og bleve drukne med ham.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the younst according to his youth: and the men marvelled one at another.
De satt ovenfor ham, den eldste etter førstefødselsretten og den yngste etter sin ungdom, og mennene undret seg over hverandre.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth: and they marveled at one another.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one at another.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin førstefødselsrett, og den yngste etter sin ungdom, og mennene så undrende på hverandre.
De satt foran ham, den eldste etter sitt første fødselsrett, og den yngste etter sin alder; og mennene undret seg over hverandre.
De satt foran ham, den førstefødte etter førstefødselsretten og den yngste etter alderen, og mennene undret seg over hverandre.
Josef sendte mat til dem fra sitt bord, men han ga fem ganger så mye til Benjamin som til de andre. Og de drakk seg glade sammen med ham.
And they sat before him, the first-born according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one with another.
And they satt before him: the eldest acordynge vnto his age and the yongest acordyng vnto his youth. And the men marveled amonge them selves.
And they were set ouer agaynst him, the first borne acordinge to his first byrth, and the yongest after his youth. They marueled at it amonge them selues,
So they sate before him: the eldest according vnto his age, and the yongest according vnto his youth; the men marueiled among themselues.
And they satte before hym the first borne, according to his age, & the youngest according to his youth: and the men merueyled among them selues.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one at another.
They sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth, and the men marveled one with another.
And they sit before him, the first-born according to his birthright, and the young one according to his youth, and the men wonder one at another;
And they sat before him, the first-born according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one with another.
And they sat before him, the first-born according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one with another.
And Joseph sent food to them from his table, but he sent five times as much to Benjamin as to any of the others. And they took wine freely with him.
They sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth, and the men marveled one with another.
They sat before him, arranged by order of birth, beginning with the firstborn and ending with the youngest. The men looked at each other in astonishment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Han lot dem få porsjoner fra bordet foran ham, men Benjamins porsjon var fem ganger så stor som de andres. De drakk og var glade sammen med ham.
31Så vasket han ansiktet, gikk ut, og han behersket seg og sa: Sett fram maten!
32De satte fram for ham for seg selv, for dem for seg selv, og for egypterne som spiste sammen med ham, for seg selv. For egypterne kan ikke spise sammen med hebreerne; det er en styggedom for egypterne.
15Mennene tok gaven, og de tok dobbelt så mye penger i hendene, og også Benjamin. De brøt opp og dro ned til Egypt og trådte fram for Josef.
16Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til forvalteren over huset sitt: Før mennene inn i huset, slakt et dyr og gjør i stand, for mennene skal spise sammen med meg ved middagstid.
17Mannen gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.
2Han satte trellkvinnene med barna deres fremst, Lea og hennes barn etter dem, og Rakel og Josef bakerst.
25Så satte de seg for å spise. Da de løftet blikket, fikk de se en ismaelittisk karavane som kom fra Gilead; kamelene deres bar krydder, balsam og myrra. De var på vei for å føre det ned til Egypt.
25De gjorde gaven i stand til Josefs ankomst ved middagstid, for de hadde hørt at de skulle spise der.
26Da Josef kom hjem, bar de inn til ham gaven de hadde i hendene, og de bøyde seg til jorden for ham.
13De svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og den ene er ikke mer.
12Så tok Josef dem bort fra knærne hans, og han kastet seg til jorden med ansiktet mot jorden.
13Deretter tok Josef dem begge, Efraim i høyre hånd mot Israels venstre og Manasse i venstre hånd mot Israels høyre, og han førte dem fram til ham.
14Men Israel rakte ut høyre hånd og la den på Efraims hode – han var den yngste – og venstre hånd på Manasses hode; han krysset hendene, for Manasse var den førstefødte.
35Da de tømte sekkene sine, se, da lå hver manns pengepung i sekken hans. Da de og faren så pengepungene sine, ble de redde.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen, herren over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli igjen hos meg. Ta med dere korn for å bøte på hungersnøden i hjemmene deres, og dra av sted.
12Han begynte hos den eldste og endte hos den yngste; og begeret ble funnet i Benjamins sekk.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?
30Så gjorde han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.
29Han løftet blikket og fikk øye på Benjamin, sin bror, sin mors sønn, og sa: Er dette den yngste broren deres, han dere talte til meg om? Så sa han: Gud være nådig mot deg, min sønn!
8Han tok rømme og melk og kalven han hadde gjort i stand og satte det fram for dem. Selv sto han hos dem under treet mens de spiste.
2For Juda ble den sterkeste blant brødrene, og fra ham kom lederen; men førstefødselsretten tilfalt Josef.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
17Da Josef så at faren la høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var ille; han grep farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.
18Josef sa til sin far: «Ikke slik, far! For denne er den førstefødte; legg din høyre hånd på hodet hans.»
11Brødrene hans ble misunnelige på ham, men faren la det på minne.
1Da Jakob så at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor ser dere bare på hverandre?
1Josef befalte hushovmesteren sin: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen på sekken hans.
2Og mitt beger, sølvbegeret, skal du legge i munningen på sekken til den yngste, sammen med pengene for kornet hans. Han gjorde som Josef hadde sagt.
7Se, vi bandt kornbånd ute på marken. Da reiste kornbåndet mitt seg og ble stående, og se, kornbåndene deres samlet seg rundt og bøyde seg for kornbåndet mitt.
8Israel så Josefs sønner og sa: «Hvem er disse?»
12Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars hus med brød, etter barnas antall.
19De sa til hverandre: Se, der kommer denne drømmeren.
32Mennene er gjetere – de har alltid drevet med buskap – og de har tatt med seg småfeet og storfeet og alt de eier.»
4Da brødrene hans så at faren elsket ham mer enn alle brødrene, hatet de ham og kunne ikke snakke vennlig til ham.
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake, og se, de er i sekken min! Da sviktet motet deres, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?