1 Mosebok 48:12
Så tok Josef dem bort fra knærne hans, og han kastet seg til jorden med ansiktet mot jorden.
Så tok Josef dem bort fra knærne hans, og han kastet seg til jorden med ansiktet mot jorden.
Da tok Josef dem bort fra hans knær, og Josef bøyde seg med ansiktet til jorden.
Da tok Josef dem bort fra knærne hans, og han bøyde seg til jorden med ansiktet.
Og Josef førte dem bort fra hans knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg til jorden med ansiktet.
Josef førte dem bort fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Og Josef tok dem ut fra mellom kneene sine og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem bort fra Israels knær og bøyde seg til jorden.
Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg med ansiktet ned mot jorden.
Josef tok dem bort fra mellom knærne sine, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem bort fra mellom knærne sine, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Joseph removed the boys from Israel’s knees and bowed down with his face to the ground.
Josef fjernet dem fra knærne sine og bøyde seg med ansiktet til jorden.
Og Joseph førte dem bort fra hans Knæ og bøiede sig med sit Ansigt til Jorden.
And Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
And Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
And Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
Josef førte dem bort fra mellom knærne sine, og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem vekk fra knærne sine og bøyde seg til jorden.
Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Så tok Josef dem fra sin fars kne, og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden.
And Ioseph toke them awaye from his lappe and they fell on the grounde before him.
And Ioseph toke them from his lappe, and they fell downe to the grounde vpon their face.
And Ioseph tooke them away from his knees, & did reuerence downe to the ground.
And Ioseph toke them away fro his lappe, and he bowed hym selfe with his face towarde the earth.
And Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
And Joseph bringeth them out from between his knees, and boweth himself on his face to the earth;
And Joseph brought them out from between his knees; and he bowed himself with his face to the earth.
And Joseph brought them out from between his knees; and he bowed himself with his face to the earth.
Then Joseph took them from between his knees, and went down on his face to the earth.
Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
So Joseph moved them from Israel’s knees and bowed down with his face to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Deretter tok Josef dem begge, Efraim i høyre hånd mot Israels venstre og Manasse i venstre hånd mot Israels høyre, og han førte dem fram til ham.
14Men Israel rakte ut høyre hånd og la den på Efraims hode – han var den yngste – og venstre hånd på Manasses hode; han krysset hendene, for Manasse var den førstefødte.
15Han velsignet Josef og sa: «Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret framfor, Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og til denne dag,
26Da Josef kom hjem, bar de inn til ham gaven de hadde i hendene, og de bøyde seg til jorden for ham.
8Israel så Josefs sønner og sa: «Hvem er disse?»
9Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
10Israels øyne var blitt svake av alder; han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke at jeg skulle få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
6Da kom trellkvinnene fram med barna sine og bøyde seg.
7Så kom også Lea fram med barna sine og bøyde seg. Deretter kom Josef og Rakel fram, og de bøyde seg.
23Josef fikk se Efraims barn til tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
24Josef sa til brødrene sine: Jeg er i ferd med å dø. Men Gud vil sannelig se til dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han med ed lovet Abraham, Isak og Jakob.
25Josef lot Israels sønner sverge og sa: Gud vil sannelig se til dere, og da skal dere føre knoklene mine opp herfra.
6Josef var herskeren over landet; han var den som solgte korn til hele folket i landet. Da kom Josefs brødre og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.
1Josef kastet seg over sin far, gråt over ham og kysset ham.
17Da Josef så at faren la høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var ille; han grep farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.
18Josef sa til sin far: «Ikke slik, far! For denne er den førstefødte; legg din høyre hånd på hodet hans.»
3Selv gikk han foran dem og bøyde seg til jorden sju ganger, til han kom nær sin bror.
14Juda og brødrene hans kom til Josefs hus; han var fremdeles der. De kastet seg ned for ham til jorden.
1Etter dette ble det sagt til Josef: «Se, faren din er syk.» Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2Det ble sagt til Jakob: «Se, din sønn Josef kommer til deg.» Da samlet Israel krefter og satte seg opp i sengen.
20Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved dere skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
21Israel sa til Josef: «Se, jeg er i ferd med å dø; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.»
28Han sendte Juda i forveien til Josef for at han skulle vise veien foran dem til Gosen. Så kom de til landet Gosen.
29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte Israel, sin far, i Gosen. Han kom fram for ham, falt ham om halsen og gråt lenge ved halsen hans.
30Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt og vet at du ennå lever.»
31Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: «Jeg vil gå opp og melde fra til farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus som var i landet Kanaan, er kommet til meg.
17Så skal dere si til Josef: Vi ber deg, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de har gjort deg ondt. Og nå: Tilgi, vær så snill, overtredelsen til tjenerne for din fars Gud. Da de talte til ham, gråt Josef.
18Siden kom også brødrene hans, falt ned for ham og sa: Her er vi som dine tjenere.
7Josef førte så sin far Jakob inn og stilte ham fram for farao, og Jakob velsignet farao.
15Mennene tok gaven, og de tok dobbelt så mye penger i hendene, og også Benjamin. De brøt opp og dro ned til Egypt og trådte fram for Josef.
29Da tiden kom da Israel skulle dø, kalte han på sin sønn Josef og sa til ham: Dersom jeg har funnet velvilje i dine øyne, legg, vær så snill, hånden din under låret mitt og vis meg godhet og trofasthet: Begraver meg ikke i Egypt!
4«Jeg går selv ned med deg til Egypt, og jeg skal også føre deg opp igjen. Josef skal legge hånden på øynene dine.»
14Deretter vendte Josef tilbake til Egypt, han og brødrene hans og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far, etter at han hadde begravd sin far.
12Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars hus med brød, etter barnas antall.
26Din fars velsignelser overgår mine forfedres velsignelser, til grensen av de evige åsene. Må de komme over Josefs hode, over issen til fyrsten blant hans brødre.
4Han sa: «Kom nærmere til meg!» De kom nær, og han sa: «Jeg er Josef, broren deres, han som dere solgte til Egypt.»
7Da dro Josef opp for å begrave sin far, og med ham dro alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i Egypt.
8Hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus fulgte med. Bare barna, småfeet og storfeet lot de bli igjen i landet Gosen.