1 Mosebok 48:20
Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved dere skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved dere skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: Med deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Slik satte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
Og han velsignet dem den dagen og sa: Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Så velsignet han dem den dagen og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Så plasserte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: «I deg skal Israel velsigne, og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'» Og han satte Efraim foran Manasse.
Og han velsignet dem den dagen og sa: Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: "Ved deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Og han satte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Så satte han Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: I deg skal Israel velsigne og si: Gud gjør deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: 'Israel skal si: Må Gud gjøre dere som Efraim og som Manasse,' og han plasserte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: I deg skal Israel velsigne og si: Gud gjør deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
On that day, he blessed them and said, 'By you, Israel will pronounce this blessing: May God make you like Ephraim and Manasseh.' So he placed Ephraim ahead of Manasseh.
Så velsignet han dem den dagen og sa: 'Ved dere skal Israel velsigne, siende: Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
Saa velsignede han dem paa den samme Dag og sagde: Ved dig skal Israel velsigne og sige: Gud sætte dig som Ephraim og som Manasse; og han satte Ephraim for Manasse.
And he blessed them that day, saying, In thee shall Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
Og han velsignet dem den dagen, idet han sa: I deg skal Israel velsigne, idet de sier: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
And he blessed them that day, saying, In you shall Israel bless, saying, God make you as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, saying, In thee shall Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
Han velsignet dem den dagen, og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.'" Han satte Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Og han satte Efraim foran Manasse.
Og han velsignet dem den dag og sa: Ved deg skal Israel velsigne, og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: Du skal være tegnet på en velsignelse i Israel, for de vil si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse; og han satte Efraim foran Manasse.
And he blessed them sainge. At the ensample of these the Israelites shall blesse and saye: God make the as Ephraim and as Manasses. Thus sett he Ephraim before Manasses.
So he blessed them the same daye & saide: In ye shal Israel blesse, so yt it shal be sayde: God set the as Ephraim & Manasses. And so he set Ephraim aboue Manasses.
So he blessed them that day, and sayde, In thee Israel shall blesse, and say, God make thee as Ephraim and as Manasseh; he set Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, & saide: In thee let Israel blesse & saye, God make thee as Ephraim, & as Manasses. And he set Ephraim before Manasses.
And he blessed them that day, saying, In thee shall Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
He blessed them that day, saying, "In you will Israel bless, saying, 'God make you as Ephraim and as Manasseh'" He set Ephraim before Manasseh.
and he blesseth them in that day, saying, `By thee doth Israel bless, saying, God set thee as Ephraim and as Manasseh;' and he setteth Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, saying, In thee will Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, saying, In thee will Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
So he gave them his blessing that day, saying, You will be the sign of blessing in Israel, for they will say, May God make you like Ephraim and Manasseh; and he put Ephraim before Manasseh.
He blessed them that day, saying, "In you will Israel bless, saying, 'God make you as Ephraim and as Manasseh'" He set Ephraim before Manasseh.
So he blessed them that day, saying,“By you will Israel bless, saying,‘May God make you like Ephraim and Manasseh.’”So he put Ephraim before Manasseh.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Israel så Josefs sønner og sa: «Hvem er disse?»
9Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
10Israels øyne var blitt svake av alder; han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke at jeg skulle få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
12Så tok Josef dem bort fra knærne hans, og han kastet seg til jorden med ansiktet mot jorden.
13Deretter tok Josef dem begge, Efraim i høyre hånd mot Israels venstre og Manasse i venstre hånd mot Israels høyre, og han førte dem fram til ham.
14Men Israel rakte ut høyre hånd og la den på Efraims hode – han var den yngste – og venstre hånd på Manasses hode; han krysset hendene, for Manasse var den førstefødte.
15Han velsignet Josef og sa: «Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret framfor, Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og til denne dag,
16engelen som har fridd meg ut fra alt ondt, velsigne guttene! Må mitt navn og mine fedres navn, Abrahams og Isaks, være knyttet til dem. Må de bli tallrike i landet.»
17Da Josef så at faren la høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var ille; han grep farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.
18Josef sa til sin far: «Ikke slik, far! For denne er den førstefødte; legg din høyre hånd på hodet hans.»
19Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli til en mengde folk.»
21Israel sa til Josef: «Se, jeg er i ferd med å dø; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.»
22Og jeg gir deg én skiftelodd mer enn dine brødre, den jeg tok fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.
3Jakob sa til Josef: «Gud, Den Allmektige, åpenbarte seg for meg i Luz i landet Kanaan og velsignet meg.
4Han sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og gjøre deg tallrik; jeg vil gjøre deg til en forsamling av folk, og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.»
5Og nå: De to sønnene dine som ble født deg i Egypt før jeg kom til deg hit til Egypt, er mine; Efraim og Manasse skal være for meg som Ruben og Simeon.
6Men de du får etter dem, skal være dine; i arven skal de regnes under sine brødres navn.
25Fra din fars Gud: Må han hjelpe deg! Og fra Den Allmektige: Må han velsigne deg med himmelens velsignelser ovenfra, dypets velsignelser som ligger nedenunder, velsignelser av bryster og morsliv.
26Din fars velsignelser overgår mine forfedres velsignelser, til grensen av de evige åsene. Må de komme over Josefs hode, over issen til fyrsten blant hans brødre.
28Josefs sønner etter slektene sine var Manasse og Efraim.
1Etter dette ble det sagt til Josef: «Se, faren din er syk.» Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
23Josef fikk se Efraims barn til tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
28Alle disse er Israels tolv stammer, og dette var det deres far sa til dem da han velsignet dem. Hver og en velsignet han med sin egen velsignelse.
51Den førstefødte kalte Josef Manasse: «for Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.»
52Den andre kalte han Efraim: «for Gud har gjort meg fruktbar i det landet der jeg var plaget.»
7Josef førte så sin far Jakob inn og stilte ham fram for farao, og Jakob velsignet farao.
5Langs Manasses grense, fra østsiden til vestsiden: Efraim, én del.
20I Egypt fikk Josef sønnene Manasse og Efraim, som Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte ham.
3Må Gud, Den Allmektige, velsigne deg, gjøre deg fruktbar og gjøre deg tallrik, så du blir til en forsamling av folk.
4Må han gi deg Abrahams velsignelse – til deg og din ætt sammen med deg – så du kan ta i eie landet der du bor som fremmed, det Gud ga Abraham.
29Folk skal tjene deg, og folkeslag skal bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
16med det ypperste fra jorden og alt den fylles av, og med velviljen fra ham som bor i tornebusken. Måtte dette komme over Josefs hode, over issen til han som er fyrste blant sine brødre.
20I tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
17Josva sa til Josefs hus, til Efraim og Manasse: Du er et tallrikt folk og har stor kraft; det skal ikke være bare ett lodd for deg.
25Herren over hærskarene skal velsigne dem og si: Velsignet være mitt folk Egypt, Assur, mine henders verk, og Israel, min eiendom.
1Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, velsignet Israels sønner med før han døde.
12Disse skal stå på fjellet Garisim for å velsigne folket når dere har gått over Jordan: Simeon, Levi, Juda, Issakar, Josef og Benjamin.
4Da tok Josefs sønner, Manasse og Efraim, sin arv.
13Om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land, med de edleste gaver fra himmelen, med dugg, og med dypet som ligger der nede,