1 Mosebok 44:2

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Og mitt beger, sølvbegeret, skal du legge i munningen på sekken til den yngste, sammen med pengene for kornet hans. Han gjorde som Josef hadde sagt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 42:15-16 : 15 Dette skal prøve dere: Så sant Farao lever, skal dere ikke komme herfra uten at den yngste broren deres kommer hit. 16 Send én av dere for å hente broren deres. Dere andre skal holdes i forvaring, så det kan bli prøvd om det dere sier, er sant. Men hvis ikke—så sant Farao lever—er dere spioner!
  • 1 Mos 42:20 : 20 Så skal dere komme til meg med den yngste broren deres. Da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
  • 1 Mos 43:32 : 32 De satte fram for ham for seg selv, for dem for seg selv, og for egypterne som spiste sammen med ham, for seg selv. For egypterne kan ikke spise sammen med hebreerne; det er en styggedom for egypterne.
  • 5 Mos 8:2 : 2 Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne det som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
  • 5 Mos 8:16 : 16 Han gav deg manna i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.
  • 5 Mos 13:3 : 3 og tegnet eller underet slår til, det han talte til deg om, og han sier: «Kom, la oss følge andre guder, som du ikke kjenner, og la oss tjene dem,»
  • Matt 10:16 : 16 Se, jeg sender dere ut som sauer midt blant ulver. Vær derfor kloke som slanger og uskyldige som duer.
  • 2 Kor 8:8 : 8 Jeg sier ikke dette som en befaling, men for gjennom andres iver å prøve ektheten av deres kjærlighet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Josef befalte hushovmesteren sin: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen på sekken hans.

  • 83%

    25Josef gav befaling om at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene deres skulle legges tilbake i hver manns sekk, og at de skulle få proviant til reisen. Slik gjorde han for dem.

    26De lastet kornet på eslene sine og dro derfra.

    27Da den ene åpnet sekken sin for å gi fôr til eselet sitt på herberget, fikk han øye på pengene sine; se, de lå i åpningen av sekken.

    28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake, og se, de er i sekken min! Da sviktet motet deres, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?

  • 79%

    11Da skyndte de seg, og hver av dem satte sekken sin ned på bakken, og hver åpnet sin sekk.

    12Han begynte hos den eldste og endte hos den yngste; og begeret ble funnet i Benjamins sekk.

  • 79%

    7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»

    8Pengene vi fant i munningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?

  • 77%

    34Kom så med den yngste broren deres til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Jeg skal gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.

    35Da de tømte sekkene sine, se, da lå hver manns pengepung i sekken hans. Da de og faren så pengepungene sine, ble de redde.

  • 77%

    3Så snart det ble lyst om morgenen, ble mennene og eslene deres sendt av sted.

    4De hadde så vidt forlatt byen og var ikke kommet langt, da Josef sa til hushovmesteren: «Gjør deg klar, sett etter mennene! Når du tar dem igjen, skal du si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?»

    5Er det ikke det begeret min herre drikker av, og som han spår med? Dere har handlet ondt med det dere har gjort.

  • 77%

    21Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, der lå hver manns penger i munningen på sekken hans, pengene våre i full vekt. Nå har vi tatt dem med tilbake.

    22Og andre penger har vi tatt med i hendene for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.

    23Han svarte: Fred være med dere, vær ikke redde! Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene. Pengene deres kom til meg. Så førte han Simeon ut til dem.

    24Mannen førte dem inn i Josefs hus. Han ga dem vann, og de fikk vasket føttene, og han ga fôr til eslene deres.

  • 76%

    17Mannen gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.

    18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil han kaste seg over oss, overfalle oss og ta oss til slaver, og ta eslene våre.

  • 28Da kom noen midjanittiske handelsmenn forbi. De dro Josef opp av brønnen, og de solgte Josef til ismaelittene for tjue sekel sølv. Disse førte Josef til Egypt.

  • 15Mennene tok gaven, og de tok dobbelt så mye penger i hendene, og også Benjamin. De brøt opp og dro ned til Egypt og trådte fram for Josef.

  • 12Ta dobbelt så mye penger i hendene, og pengene som ble lagt tilbake i munningen på sekkene deres, skal dere ta med tilbake i hånden; kanskje var det en feil.

  • 11Faraos beger var i hånden min. Jeg tok druene og presset dem i Faraos beger, og jeg rakte begeret til Faraos hånd.»

  • 17Men han sa: «Det være langt fra meg å gjøre slikt! Den mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave; men dere andre, dra hjem i fred til faren deres.»

  • 14Josef samlet inn alle pengene som fantes i landet Egypt og i landet Kanaan for kornet de kjøpte, og Josef brakte pengene inn i faraos hus.

  • 15Josef sa til dem: «Hva er dette dere har gjort? Forsto dere ikke at en mann som jeg kan spå?»

  • 20Så skal dere komme til meg med den yngste broren deres. Da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.

  • 14Josef sa til dem: Det er som jeg sa: Dere er spioner.