Jeremia 47:3
Ved lyden av hovslaget når hans veldige hester tramper, ved bulderet fra vognene, larmen fra hjulene, vender fedre seg ikke til sine barn på grunn av hendens kraftløshet.
Ved lyden av hovslaget når hans veldige hester tramper, ved bulderet fra vognene, larmen fra hjulene, vender fedre seg ikke til sine barn på grunn av hendens kraftløshet.
Ved lyden av trampingen fra hovene til hans sterke hester, ved larmen fra vognene og drønnet fra hjulene, vender fedrene seg ikke til sine barn, for hendene deres er blitt maktesløse.
Ved lyden av hovtrampet fra hans stridshester, ved bulderet fra hans vogner, larmen fra hjulene, vender fedrene seg ikke til sine sønner, fordi hendene er maktesløse.
For lyden av hans sterke hesters hovtramp, for hans vogners rasling og hans hjuls bulder -- fedre vender seg ikke om etter sine barn, så slappe er hendene,
Ved lyden av hestenes hastige galopp og larmen fra vognene, vil fedre ikke kunne se bort fra faren for sine barn.
Ved lyden av hovtrampene til hans sterke hester, ved buldringen av vognene hans og rumlingen av hjulene, skal fedrene ikke snu seg for å se til sine barn, fordi deres hender er blitt slappe.
Ved lyden av sterke hesters hovestramming, av de raske vognene og av buldringen av hjulene, skal fedrene ikke se tilbake på sine barn, for de er ute av stand til å hjelpe.
på grunn av lyden av hans sterke hesters hovslag, av vognenes rumling og hjulenes bulder. Fedrene skal ikke vende seg mot barna, for deres egne hender er blitt maktesløse,
Lyden av hovslagene fra hans hester, lyden av vognene, og støyen fra hjulene vil få fedre til ikke å vende seg mot sine barn, så kraftløse vil de være.
Ved lyden av hovenes tramp fra hans sterke hester, vognene som raser frem og hjulene som dundrer, skal fedre ikke snu seg for å se til sine barn, så svake er deres hender.
Ved lyden av hovslagene fra hans mektige hester, suset fra hans stridsvogner og rumlingen fra hjulene, skal fedrene ikke vende blikket mot sine barn på grunn av svake hender.
Ved lyden av hovenes tramp fra hans sterke hester, vognene som raser frem og hjulene som dundrer, skal fedre ikke snu seg for å se til sine barn, så svake er deres hender.
Av lyden av hestene som tramper, av vognens bulder og hjulenes larm, vil ikke fedrene vende seg mot sine barn på grunn av hendene som er maktesløse.
At the sound of galloping hooves of mighty horses, at the rumbling of their chariots and the roar of their wheels, fathers will not turn to help their children, for their hands will be exhausted.
Lyden av trampende hover fra hans sterke hester, lyden av hans vogner og hjul gjør fedre maktesløse og de vender ikke om til sine barn på grunn av den store frykten.
for Lyden af hans stærke (Hestes) Hovers Dundren, for hans Vognes Rumlen, for hans Hjuls Bulder; Fædrene skulle ikke see tilbage efter Børnene, fordi de selv have ladet Hænderne synke,
At the noise of the stamping of the hoofs of his strong horses, at the rushing of his chariots, and at the rumbling of his wheels, the fathers shall not look back to their children for feebleness of hands;
Ved lyden av trampende hover fra hans sterke hester, ved larmen fra hans vogner og bulderet fra hans hjul, skal fedrene ikke se seg tilbake mot barna sine på grunn av håndens svakhet.
At the noise of the stamping of the hoofs of his strong horses, at the rushing of his chariots, and at the rumbling of his wheels, the fathers shall not look back to their children for feebleness of hands;
At the noise of the stamping of the hoofs of his strong horses, at the rushing of his chariots, and at the rumbling of his wheels, the fathers shall not look back to their children for feebleness of hands;
Ved støyen fra hovslagene til hans sterke hester, ved larmen fra hans vogner, ved buldringen fra hjulene, ser ikke fedrene tilbake på barna sine på grunn av kraftløshet i hendene;
På lyden av hovslagene fra hans mektige hester, fra chariotens rulling og hjulenes støy, vender ikke fedre seg til sine sønner, på grunn av maktesløshet.
Ved lyden av hover som tramper, ved bruset av hans vogner, ved buldret av hjulene, ser fedrene ikke tilbake til barna sine på grunn av håndens svakhet.
Ved lyden av hestene til krigsføttene hans, ved bruset fra vognene og tordenet fra hans hjul, vil fedre ikke tenke på barna sine, for hendene deres er svake.
at the noyse and stampynge off their stronge barded horses, at the shakynge off their charettes, and at the romblinge off the wheles. The fathers shall not loke to their children, so feable and weery shall their hondes be:
At the noise and stamping of ye hoofes of his strong horses, at the noise of his charets, and at the rumbling of his wheeles: ye fathers shall not looke backe to their children, for feeblenes of handes,
At the noyse and stamping of their strong barbed horses, at the shaking of their charrets, and at the rumbling of the wheeles: the fathers shall not looke to their chyldren, so feeble and weerie shall their handes be,
At the noise of the stamping of the hoofs of his strong [horses], at the rushing of his chariots, [and at] the rumbling of his wheels, the fathers shall not look back to [their] children for feebleness of hands;
At the noise of the stamping of the hoofs of his strong ones, at the rushing of his chariots, at the rumbling of his wheels, the fathers don't look back to their children for feebleness of hands;
From the sound of the stamping of the hoofs of his mighty ones, From the rushing of his chariot, the noise of his wheels, Fathers have not turned unto sons, From feebleness of hands,
At the noise of the stamping of the hoofs of his strong ones, at the rushing of his chariots, at the rumbling of his wheels, the fathers look not back to their children for feebleness of hands;
At the noise of the stamping of the hoofs of his strong ones, at the rushing of his chariots, at the rumbling of his wheels, the fathers look not back to their children for feebleness of hands;
At the noise of the stamping of the feet of his war-horses, at the rushing of his carriages and the thunder of his wheels, fathers will give no thought to their children, because their hands are feeble;
At the noise of the stamping of the hoofs of his strong ones, at the rushing of his chariots, at the rumbling of his wheels, the fathers don't look back to their children for feebleness of hands;
Fathers will hear the hoofbeats of the enemies’ horses, the clatter of their chariots and the rumbling of their wheels. They will not turn back to save their children because they will be paralyzed with fear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Lyd av piskeslag og rumling av hjul, hester som galopperer og vogner som hopper.
3Rytteren stormer fram, sverdets flamme og spydets glans; en mengde drepte, hauger av lik – ingen ende på kroppene; de snubler over sine lik.
4Spenn hestene for, stig opp, ryttere! Still dere opp med hjelmene! Puss spydene, ta på brynjene!
5Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne, på retrett? Deres mektige menn blir knust; flukten er i gang, de flykter og snur seg ikke. Redsel på alle kanter, sier Herren.
6La ikke den raske slippe unna, la ikke helten unnslippe! Mot nord, ved bredden av Eufrat, har de snublet og falt.
9Han retter rambukken mot murene dine, og med sine hakker bryter han ned tårnene dine.
10Støvet fra mengden av hans hester skal dekke deg; ved larmen av ryttere, hjul og vogner skal murene dine skjelve når han drar inn gjennom portene dine, som en drar inn i en by som er brutt ned.
11Med hestehovenes tråkk skal han tråkke ned alle gatene dine. Ditt folk skal han drepe med sverd, og støttestolpene for din styrke skal styrte til jorden.
27Ingen er trett og ingen snubler blant dem; ingen slumrer eller sover. Beltet løsnes ikke om hoftene, og ingen sandalrem ryker.
28Pilene deres er skarpe, alle buene er spent. Hestenes hover regnes som flint, og hjulene er som en virvelstorm.
3For Herren gjenreiser Jakobs storhet, som Israels storhet. For plyndrere har tømt dem og ødelagt vinrankene deres.
4Skjoldene til hans helter er røde, krigsmennene er kledd i skarlagen. Stridsvognene blinker som ildflammer den dagen han gjør seg klar; sypress-spydene blir svingt.
5På gatene raser stridsvognene, de jager hverandre på torgene. De ser ut som fakler, de farer fram som lyn.
3Foran dem fortærer ilden, bak dem flammer en lue. Foran dem er landet som Edens hage, bak dem en øde ørken; ingen slipper unna dem.
4De ser ut som hester, og som ryttere løper de.
5Med lyden av vogner hopper de over fjelltoppene, som knitringen av en ild som fortærer halm, som et mektig folk stilt opp til krig.
15Den som spenner buen, skal ikke stå seg; den raske til fots slipper ikke unna, og rytteren berger ikke sitt liv.
7Dine beste daler var fulle av vogner, og rytterne stilte seg ved porten.
23Bue og spyd griper de; grusomme er de og viser ingen miskunn. Røsten deres bruser som havet; på hester rir de, oppstilt som en mann til krig mot deg, datter Sion.
24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Trengsel har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
9Opp, hester! Kjør vilt, vogner! Dra ut, helter, Kusj og Put som bruker skjold, og lyderne som spenner buen.
1Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp, som støtter seg på hester, og som stoler på vogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men som ikke ser til Israels Hellige og ikke søker Herren.
8Hestene deres er raskere enn leoparder, villere enn ulver om kvelden. Rytterne deres farer omkring, rytterne deres kommer fra det fjerne; de flyr som en ørn som haster for å sluke.
5De skal være som helter som tråkker i gatenes gjørme i striden; de skal kjempe, for Herren er med dem, og hesterytterne blir gjort til skamme.
13Se, han stiger opp som skyer, vognene hans er som en storm; hestene hans er raskere enn ørner. Ve oss, for vi er ødelagt!
16Dere sa: «Nei, vi vil flykte på hester» – derfor skal dere flykte; «vi vil ride på raske dyr» – derfor skal forfølgerne deres være raske.
16Fra Dan høres hans hesters fnysing; ved lyden av hans hingsters vrinsking skjelver hele landet. De kommer og fortærer landet og alt som fyller det, byen og dem som bor i den.
22Da dundret hestenes hover av galloppen, galloppen til hans mektige hester.
4For den dagen kommer da alle filisterne blir herjet, da hver hjelper som er igjen, blir utryddet fra Tyrus og Sidon. For Herren ødelegger filisterne, resten av Kaftors kystland.
37Sverd over hennes hester og hennes vogner og over hele den blandede skaren som er i hennes midte, så de blir som kvinner! Sverd over hennes skattkamre, de skal plyndres.
3For Egypt er mennesker og ikke Gud; hestene deres er kjøtt og ikke ånd. Når Herren strekker ut sin hånd, snubler hjelperen, den som blir hjulpet faller, og begge sammen går til grunne.
4For så sier Herren til meg: Som løven og den unge løven knurrer over sitt bytte, og selv om en hel flokk gjetere blir kalt sammen mot den, blir den ikke skremt av deres røst og lar seg ikke forstyrre av larmen deres, slik skal Herren over hærskarene stige ned for å stride på Sions fjell og på høyden der.
17han som førte ut vogner og hester, hær og helter: Sammen falt de, de reiser seg ikke. De sloknet, som en veke ble de slukket.
42De griper bue og spyd; de er grusomme og viser ingen nåde. Larmen deres er som havet når det bruser. De rir på hester, stilt opp som én mann til krig mot deg, Babylons datter.
7Landet deres er fullt av sølv og gull, det er ingen ende på skattene deres. Landet deres er fullt av hester, det er ingen ende på stridsvognene deres.
22Jeg vil velte kongerikers troner og ødelegge styrken i folkenes kongedømmer. Jeg vil velte vognene og dem som kjører dem; hester og ryttere skal falle, hver ved sin brors sverd.
29Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i kratt og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt; det bor ikke et menneske i dem.
10Jeg vil utrydde byene i landet ditt og rive ned alle dine festninger.
7Som krigere løper de, som stridsmenn klatrer de over muren. Hver og en går på sin vei, de bøyer ikke av fra sine stier.
13Folkeslag bruser som mange vann; men han truer dem, og de flykter langt bort. De blir jaget som agner på fjellene for vinden, som en virvlende tistel foran stormen.
15Du trådte havet med dine hester, da de store vannmasser skummet.
16Jeg hørte, og mitt indre skalv; ved lyden dirret leppene mine. Råte kom inn i mine ben, under meg skjalv jeg. Jeg venter rolig på trengselens dag, når han drar opp mot folket som angriper oss.
24De skal komme mot deg med krigsutstyr, vogn og hjul og med en flokk av folk. De setter opp store skjold og små skjold og hjelm mot deg rundt om. Jeg vil overlate deg til dom, og de skal dømme deg etter sine dommer.
14Jeg knuser dem, den ene mot den andre—fedre og sønner sammen—sier Herren. Jeg vil ikke spare, ikke ha medynk og ikke vise barmhjertighet; jeg vil ikke holde meg tilbake fra å ødelegge dem.
15Hvorfor er din mektige okse feid bort? Han sto ikke, for Herren drev ham bort.
16Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han røsten sin lyde. Himmel og jord skjelver. Men Herren er en tilflukt for sitt folk, en festning for Israels barn.
9Kunngjør dette blant folkeslagene: Innvi krigen! Vekk opp heltene! La alle krigsmenn rykke fram, la dem dra opp.
9Hans klippe skal gå til grunne av redsel, og ved synet av banneret skal hans fyrster bli skrekkslagne, sier Herren, han som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
17Dine barn skynder seg tilbake; de som rev deg ned og ødela deg, drar ut fra deg.