Jeremia 52:6
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det fantes ikke brød for folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det fantes ikke brød for folket i landet.
I den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, var hungersnøden hard i byen, så det ikke fantes brød for folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, og folket i landet hadde ikke brød.
I den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, ble hungersnøden svær i byen, og det var ikke brød for landets folk.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden så alvorlig i byen at folk begynte å lide av sult.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det var ikke brød til folket i landet.
Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, var hungersnøden stor i byen, slik at det ikke var brød for folket.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden så stor i byen at det ikke fantes brød for folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden i byen så alvorlig at folket i landet ikke hadde mer brød.
Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, slik at det ikke var brød til folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen, var hungersnøden så hard i byen at det ikke fantes brød for folkene i landet.
Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, slik at det ikke var brød til folket i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden i byen så hard at det ikke fantes mat for folkene i landet.
By the fourth month, on the ninth day, the famine in the city had become so severe that there was no more food for the people of the land.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden så sterk i byen at det ikke var brød til folket.
I den fjerde Maaned, paa den niende (Dag) i Maaneden, da fik Hungeren Overhaand i Staden, og der var ikke Brød for Folket i Landet.
And in the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden alvorlig i byen, slik at det ikke var brød for folkets land.
And in the fourth month, on the ninth day of the month, the famine was severe in the city, so that there was no bread for the people of the land.
And in the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
I den fjerde måneden, på den niende dagen av måneden, ble hungeren så stor i byen at det ikke fantes brød for folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, da hungersnøden var sterk i byen, og det ikke var brød til folket i landet,
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden sterk i byen, slik at det ikke var brød til folkene i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen, var matforsyningene i byen nesten oppbrukt, slik at det ikke var mat til folket i landet.
And in the fourth Moneth, the ix daye of the Moneth, there was so greate honger in the cite: that there were no more vitayles for the people of the londe.
Now in the fourth moneth, the ninth day of the moneth, the famine was sore in ye citie, so that there was no more bread for ye people of the land.
And in the fourth moneth, the ninth day of the moneth, there was a great hunger in the citie, that there were no more victuals for the people of the lande.
And in the fourth month, in the ninth [day] of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
In the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
In the fourth month, in the ninth of the month, when the famine is severe in the city, and there hath been no bread for the people of the land,
In the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
In the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
In the fourth month, on the ninth day of the month, the store of food in the town was almost gone, so that there was no food for the people of the land.
In the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was severe in the city, so that there was no bread for the people of the land.
By the ninth day of the fourth month the famine in the city was so severe the residents had no food.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I hans niende regjeringsår, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, han og hele hæren hans, mot Jerusalem. De slo leir mot den og bygde beleiringsvoller rundt den.
2Byen var under beleiring helt til kong Sidkias ellevte år.
3På den niende dagen i måneden ble hungersnøden sterk i byen, så det ikke fantes brød for landets folk.
4Da ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten på veien gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå rundt byen. Kongen tok veien mot Arabah.
3Det skjedde på grunn av Herrens vrede mot Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
4I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde beleiringsvoller rundt den.
5Slik ble byen beleiret til det ellevte året av kong Sidkia.
1I Sidkias, Judas konges, niende år, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, Babylons konge, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de la den under beleiring.
2I Sidkias ellevte år, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble det gjort et brudd i byen.
7Da ble bymuren brutt gjennom, og alle krigerne flyktet og forlot byen om natten, gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, selv om kaldeerne lå rundt byen. De tok veien mot Jordandalen.
8Kaldeernes hær satte etter kongen og tok igjen Sidkia på slettene ved Jeriko, og hele hæren hans ble spredt fra ham.
12I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden – det var det nittende året av kong Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjef for livvakten, han som sto for kongen av Babylon, til Jerusalem.
9I det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, i den niende måneden, ble det utlyst en faste for Herren for hele folket i Jerusalem og for hele folket som kom fra byene i Juda til Jerusalem.
9Herre konge! Det disse mennene har gjort mot profeten Jeremia, er ondt. De har kastet ham i brønnen, og der vil han dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.
13Det fantes ikke brød i hele landet, for hungersnøden var svært hard. Både Egypt og Kanaan ble utmattet på grunn av hungersnøden.
21I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: Byen er falt.
21Kong Sidkia ga ordre, og de satte Jeremia i forgården til vaktstyrken. Og de ga ham en brødleiv hver dag fra bakernes gate, til alt brødet i byen tok slutt. Og Jeremia ble i forgården til vaktstyrken.
8I den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden – det var det nittende året til kong Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, kongen av Babylons tjener, til Jerusalem.
3Det kom også i Jojakims dager, sønn av Josjia, konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, til Jerusalems bortføring i den femte måneden.
1I det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden kom Herrens ord til meg:
7Deretter, sier Herren, vil jeg overgi Judas konge Sidkia, hans tjenere, folket og dem som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke vise medlidenhet og ikke forbarme seg.
8Se, jeg legger bånd på deg, så du ikke kan vende deg fra side til side før du har fullført dagene for din beleiring.
9Ta deg hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt; legg dem i ett kar og lag deg brød av dem. Etter tallet på de dagene du ligger på siden – tre hundre og nitti dager – skal du spise det.
16Han sa til meg: Menneskesønn, se, jeg bryter brødets stav i Jerusalem. De skal spise brød etter vekt og i bekymring, og vann skal de drikke etter mål og i forferdelse.
17Slik skal de mangle brød og vann, bli forferdet, hver og en og hans bror, og tæres bort på grunn av sin skyld.
1I samme år, tidlig i kong Sidkias regjeringstid, i det fjerde året, i den femte måneden, sa Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon, til meg i Herrens hus, for øynene på prestene og hele folket:
54Og de sju årene med hungersnød begynte å komme, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnød i alle land, men i hele landet Egypt var det brød.
36Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:
10På den tiden dro tjenerne til kong Nebukadnesar, kongen av Babylon, opp mot Jerusalem, og byen ble satt under beleiring.
11Så kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, mot byen, mens tjenerne hans beleiret den.
14Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av hele kaldeerhæren som sto under sjefen for livvakten.
15Nebusaradan, sjef for livvakten, førte i eksil noen av de fattige i folket, resten av folket som var igjen i byen, og dem som hadde gått over til kongen av Babylon, ja, resten av folkemengden.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren i det tiende året til Sidkia, kongen i Juda – det var det attende året til Nebukadnesar.
2Den gangen beleiret Babylons konges hær Jerusalem, og profeten Jeremia satt fengslet i vaktgården i palasset til Judas konge.
1Hungersnøden var hard i landet.
11Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg sender hunger i landet – ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
4Da Sidkia, Judas konge, og alle krigsmennene så dem, flyktet de. De gikk ut av byen om natten, veien gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot ødemarksletten.
1I det tredje året av Jojakims regjeringstid som konge i Juda kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen.
8Kaldeerne brente kongens palass og folkets hus med ild, og de rev ned Jerusalems murer.
1Ordet som kom til Jeremia om hele folket i Juda i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda – det var det første året til Nebukadnesar, kongen av Babylon.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren om tørketidene.
29I det attende året av Nebukadnesar – fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer.
30I det tjuetredje året av Nebukadnesar – Nebusaradan, sjef for livvakten, førte i eksil judeere, sju hundre og førtifem personer. I alt fire tusen seks hundre personer.
9Jeg lar dem spise kjøttet av sine sønner og kjøttet av sine døtre; hver og en skal spise kjøttet av sin neste, under beleiringen og trengselen som fiendene deres og dem som står dem etter livet, fører over dem.
1For se, Herren, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda staven og støtten, all tilførsel av brød og all tilførsel av vann.
9Lykkeligere var de som ble drept med sverd enn de som dør av sult; de tæres bort, gjennomboret av sult, fordi markens grøde svikter.
2På den femte dagen i måneden – det var det femte året etter at kong Jojakin ble bortført.
9Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal få leve; han skal få sitt liv som krigsbytte.
11Alt hennes folk stønner og søker brød. De gir sine kostbare eiendeler for mat for å holde livet oppe. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.