Jobs bok 1:19
da kom en sterk vind fra ørkenen, den støtte mot de fire hjørnene av huset, så det falt over de unge, og de døde; bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.
da kom en sterk vind fra ørkenen, den støtte mot de fire hjørnene av huset, så det falt over de unge, og de døde; bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.
da kom en stor vind fra ørkenen og traff de fire hjørnene av huset; det falt over de unge, og de er døde. Bare jeg har sluppet unna for å fortelle deg det.
Da kom det en kraftig vind fra ørkenen; den tok tak i de fire hjørnene av huset, så det falt over de unge og de døde. Bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.
og se, det kom en veldig vind fra orkenen og slo mot husets fire hjorner, og det falt sammen over de unge menneskene, og de døde. Bare jeg alene slapp unna for a fortelle deg det.
da kom det en voldsom vind fra ørkenen, og den traff de fire hjørnene av huset, så det falt over de unge, og de døde. Jeg alene har sluppet unna for å fortelle deg dette.'
og se, en stor vind kom fra ørkenen og traff de fire hjørnene av huset, og det falt over de unge mennene, og de døde. Jeg alene unnslapp for å fortelle deg det.
Og se, det kom en stor vind fra ørkenen og felte de fire hjørnene av huset, og det falt på de unge menn; og de er døde; og jeg er den eneste som har sluppet unna for å fortelle deg det.
da kom en veldig storm fra ørkenen, og slo mot husets fire hjørner, så det falt på ungdommene, og de døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.»
da en sterk vind kom fra ørkenen og traff husets fire hjørner. Det falt over de unge mennene, og de døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg.'
da kom en sterk vind fra ørkenen, slo mot husets fire hjørner, og det falt over de unge, og de er døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.
Og se, en mektig vind kom fra ørkenen, slo ned mot husets fire hjørner, og huset styrtet sammen over de unge, så de mistet livet. Jeg er den eneste som har unnsluppet for å fortelle deg dette.
da kom en sterk vind fra ørkenen, slo mot husets fire hjørner, og det falt over de unge, og de er døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.
da kom det en stor vind fra ørkenen og slo mot husets fire hjørner, og det falt over de unge, så de døde, og jeg alene er sluppet unna for å fortelle deg det.»
when suddenly a mighty wind came from across the wilderness and struck the four corners of the house. It collapsed on them, and they are dead. I am the only one who escaped to tell you.'
da kom det en mektig vind fra ørkenen, og den tok tak i husets fire hjørner, så det falt over de unge menneskene, og de døde. Jeg var den eneste som unnslapp, og jeg har kommet for å fortelle deg det.»
Og see, der kom et stort Veir fra hiin Side Ørken og stødte an mod Husets fire Hjørner, at det faldt paa Drengene, og de døde, og jeg er aleneste undkommen, jeg, jeg alene, for at give dig det tilkjende.
And, behold, there came a great wind from the wilderness, and smote the four corners of the house, and it fell upon the young men, and they are dead; and I only am escaped alone to tell thee.
da kom det en sterk vind fra ørkenen, og slo på de fire hjørnene av huset, og det falt over de unge mennene, og de er døde; og jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.
and suddenly a great wind came from across the wilderness and struck the four corners of the house, and it fell on the young people, and they are dead; and I alone have escaped to tell you."
And, behold, there came a great wind from the wilderness, and smote the four corners of the house, and it fell upon the young men, and they are dead; and I only am escaped alone to tell thee.
og se, en stor vind kom fra ørkenen og traff husets fire hjørner, og det falt over de unge, og de er døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det."
da kom en sterk vind fra ørkenen og slo mot husets fire hjørner, så det falt over de unge mennene, og de døde. Bare jeg alene slapp unna for å fortelle deg det.'
da kom det en stor vind fra ørkenen og traff huset på alle fire hjørner, og det falt over de unge menneskene, og de er døde; bare jeg slapp unna for å fortelle deg det.
da en stor vind kom fra ørkenen og traff de fire hjørnene av huset, som falt over ungdommene, og de døde. Jeg alene slapp unna for å fortelle deg det.
ad sodenly there came a mightie greate wynde out off the South, and smote the iiij. corners of the house: which fell vpon thy children, so that they are deed: and I am gotten awaye alone, to tell the.
And behold, there came a great wind from beyonde the wildernesse, and smote the foure corners of the house, which fel vpon the children, and they are dead, and I onely am escaped alone to tell thee.
And behold there came a mightie great wind from beyond the wildernesse, and smote the foure corners of the house, whiche fell vpon thy children, and they are dead: and I am gotten away alone to tell thee.
And, behold, there came a great wind from the wilderness, and smote the four corners of the house, and it fell upon the young men, and they are dead; and I only am escaped alone to tell thee.
and, behold, there came a great wind from the wilderness, and struck the four corners of the house, and it fell on the young men, and they are dead. I alone have escaped to tell you."
And lo, a great wind hath come from over the wilderness, and striketh against the four corners of the house, and it falleth on the young men, and they are dead, and I am escaped -- only I alone -- to declare `it' to thee.'
and, behold, there came a great wind from the wilderness, and smote the four corners of the house, and it fell upon the young men, and they are dead; and I only am escaped alone to tell thee.
and, behold, there came a great wind from the wilderness, and smote the four corners of the house, and it fell upon the young men, and they are dead; and I only am escaped alone to tell thee. [
When a great wind came rushing from the waste land against the four sides of the house, and it came down on the young men, and they are dead; and I was the only one who got away safe to give you the news.
and behold, there came a great wind from the wilderness, and struck the four corners of the house, and it fell on the young men, and they are dead. I alone have escaped to tell you."
and suddenly a great wind swept across the wilderness and struck the four corners of the house, and it fell on the young people, and they died! And I– only I alone– escaped to tell you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13En dag satt sønnene og døtrene hans og spiste og drakk vin i huset til sin eldste bror.
14Da kom en budbærer til Job og sa: Oksene pløyde, og eselhoppene beitet ved siden av dem,
15da kom sabeerne og tok dem. Tjenerne slo de med sverdet; bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.
16Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Guds ild falt ned fra himmelen, den brente opp sauene og tjenerne og fortærte dem; bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.
17Mens han ennå talte, kom en tredje og sa: Kaldeerne satte opp tre bander, de gjorde et overfall på kamelene og tok dem, og tjenerne slo de med sverdet; bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.
18Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Dine sønner og dine døtre spiste og drakk vin i huset til sin eldste bror,
20Da reiste Job seg, rev kappen sin i stykker og barberte hodet. Han kastet seg til jorden og tilba.
21Han sa: Naken kom jeg fra min mors liv, naken skal jeg vende tilbake dit. Herren ga, Herren tok; velsignet være Herrens navn.
1Da svarte Herren Job fra stormvinden og sa:
11Da sa han: 'Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt!' Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind som rev fjellene løs og knuste klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
6Da svarte Herren Job ut av stormvinden og sa:
21Østavinden løfter ham opp, og han går; den feier ham bort fra hans sted.
4Men Herren kastet en stor vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet holdt på å bryte i stykker.
27Når redselen kommer som en storm, og ulykken deres kommer som en virvelvind, når nød og trengsel kommer over dere,
1Utsagn om ørkenen ved havet. Som stormer som farer fram i Negev, slik kommer det fra ørkenen, fra et fryktinngytende land.
27Regnet styrtet ned, elvene kom, vindene blåste og slo mot huset, og det falt, og fallet var stort.
8Se, jeg ville flykte langt bort, jeg ville bo i ørkenen. Sela.
9Og det skal skje: Om det blir ti menn igjen i ett og samme hus, skal de dø.
19Se, Herrens storm, hans vrede, bryter fram, en virvlende storm; den slår ned over de urettferdiges hode.
1Job svarte og sa:
19Herren vendte det til en meget sterk vestavind; den tok gresshoppene med seg og drev dem inn i Sivsjøen. Ikke én eneste gresshoppe ble igjen i hele Egypts område.
21Si: Så sier Herren: Menneskenes lik skal falle som møkk på markens overflate, som kornbånd bak høsteren, uten at noen samler dem.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.
25Jeg så, og se: det var ikke et menneske, og alle himmelens fugler hadde flyktet.
17Jeg slo dere med kornbrann, rust og hagl i alt det hendene deres gjorde, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
24Da Juda kom opp på vakttårnet i ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; ingen hadde sluppet unna.
11For se, Herren gir befaling; han slår det store huset i stykker og det lille i sprekker.
19Send nå folk av sted og få i sikkerhet buskapen din og alt du har ute på marken! Alle mennesker og dyr som finnes på marken og ikke blir ført i hus, på dem skal haglet falle, og de skal dø.
1Da tok Job til orde og sa:
1Deretter så jeg fire engler stå ved jordens fire hjørner og holde fast jordens fire vinder, så ingen vind skulle blåse over jorden, verken over havet eller over noe tre.
12En vind sterkere enn disse kommer på min befaling. Nå vil også jeg tale dom mot dem.
12Da de så opp på lang avstand, kjente de ham ikke igjen. De hevet stemmen og gråt; de rev hver sin kappe og kastet støv opp mot himmelen og ned over hodene sine.
1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå søylehodet, så dørtersklene skjelver! Knus dem over hodet på dem alle! Deres siste rest vil jeg drepe med sverd. Ingen som flykter, skal slippe unna, og ingen som kommer seg unna, skal bli berget.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle markens trær.
1Job svarte og sa:
16så skulle disse tre mennene som var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – verken redde sønner eller døtre; bare de selv skulle bli berget, og landet skulle bli en ødemark.
1Da tok Job til orde og sa:
18Den som flykter for redselens rop, faller i gropen, og den som kommer opp av gropen, blir fanget i snaren. For himmelens sluser er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
17Etter dette ble sønnen til husets kvinne syk. Sykdommen hans ble svært alvorlig, så det til slutt ikke var pust igjen i ham.
8Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel når du øser din harme ut over Jerusalem?»
17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.
19Hvordan blir de til ruin i et øyeblikk! De blir feid bort, tar slutt under forferdelser.
1Herrens ord kom til meg:
20Ødeleggelse på ødeleggelse blir meldt, for hele landet er lagt øde. Brått er teltene mine ødelagt, i et øyeblikk mine teltduker.
18så skulle disse tre mennene som var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – ikke redde sønner eller døtre; bare de selv skulle bli berget.
19Eller om jeg sendte pest over det landet og helte ut min vrede over det med blod for å utrydde både mennesker og dyr,
1Job svarte og sa:
23Se, Herrens storm går ut, en vredesstorm; den virvler og farer ned over de ugudeliges hoder.
25Regnet styrtet ned, elvene kom, vindene blåste og slo mot huset; men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.
1Job svarte og sa: