Jona 3:2

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 2:7 : 7 Du skal tale mine ord til dem, enten de vil høre eller la det være; for de er opprørske.
  • Jer 1:17 : 17 Men du: Spenn beltet om livet, stå opp og tal til dem alt det jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, ellers gjør jeg deg redd for dem.
  • Jona 1:2 : 2 Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp foran meg.
  • Jona 3:3 : 3 Da sto Jona opp og gikk til Ninive etter Herrens ord. Ninive var en overmåte stor by, tre dagsreiser bred.
  • Sef 2:13-15 : 13 Han skal rekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assur; han gjør Ninive til en ødemark, tørr som ørkenen. 14 I den skal flokker legge seg ned, alle slags ville dyr; både ørkenugle og piggsvin skal overnatte på søylehodene hennes. En røst skal synge i vinduet; øde ligger terskelen, for sederpanelet er lagt bart. 15 Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen ved siden av meg! Hvordan er den blitt til en ødemark, et hvilested for villdyr! Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.
  • Matt 3:8 : 8 Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig.
  • Joh 5:14 : 14 Senere fant Jesus ham i tempelet og sa til ham: Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.
  • Jer 15:19-21 : 19 Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, lar jeg deg vende tilbake, og du skal stå for mitt ansikt. Hvis du skiller det dyrebare ut fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende tilbake til deg, men du skal ikke vende tilbake til dem. 20 Jeg gjør deg for dette folket til en befestet mur av bronse. De skal kjempe mot deg, men ikke vinne over deg. For jeg er med deg for å frelse deg og redde deg, sier Herren. 21 Jeg skal fri deg fra de ondes hånd og løse deg ut av voldsmennenes grep.
  • Esek 3:17 : 17 Menneskesønn, jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn:

    2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp foran meg.

    3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han gikk ned til Jafo og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.

    4Men Herren kastet en stor vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet holdt på å bryte i stykker.

    5Da ble sjøfolkene redde, og hver ropte til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste rom, lagt seg og sov tungt.

    6Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hva er det med deg at du sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går til grunne.

  • 90%

    3Da sto Jona opp og gikk til Ninive etter Herrens ord. Ninive var en overmåte stor by, tre dagsreiser bred.

    4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte: "Om førti dager blir Ninive omstyrtet!"

    5Da trodde folket i Ninive Gud. De ropte ut en faste og tok på seg sekkestrie, både store og små.

    6Da budskapet nådde kongen i Ninive, sto han opp fra tronen, tok av seg den kongelige kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.

    7Han lot utrope i Ninive, etter befaling fra kongen og hans stormenn: Verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke beite, og de skal ikke drikke vann.

    8Både mennesker og dyr skal kle seg i sekkestrie. De skal rope av all kraft til Gud; hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra volden som er i deres hender.

  • 1Herrens ord kom til Jona for andre gang:

  • 41Mennene fra Ninive skal stå fram ved dommen sammen med denne slekten og dømme den; for de vendte om da Jona forkynte, og se, her er mer enn Jona.

  • 32Men fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den; for de vendte om da Jona forkynte. Og se, her er mer enn Jona.

  • 10Men jeg vil ofre til deg med takkesang; det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren.

  • Nah 3:7-8
    2 vers
    71%

    7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?»

    8Er du bedre enn No-Amon, som ligger ved elvekanalene, med vann rundt omkring seg – hun som hadde havet som voll og sjøen som mur?

  • 70%

    4Herren sa: «Har du rett til å være harm?»

    5Jona gikk ut av byen og slo seg ned øst for byen. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen under den for å se hvordan det ville gå med byen.

  • 8Det er fastsatt: hun blir lagt bar, hun blir ført bort. Hennes terner jamrer som duer, de slår seg for brystet.

  • 70%

    1Men Jona syntes svært ille om dette og ble harm.

    2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og du angrer ulykken.»

  • 69%

    1Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.

    2Jona ba til Herren sin Gud fra fiskens mage.

  • 8Da sa de til ham: Fortell oss nå – hvem har skylden for at denne ulykken har rammet oss? Hva er arbeidet ditt, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?

  • 69%

    8Da solen steg, sendte Gud en glohet østavind. Solen slo mot hodet til Jona, og han besvimte. Han ba om å få dø og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»

    9Da sa Gud til Jona: «Har du rett til å være harm over ricinusbusken?» Han svarte: «Ja, jeg har rett til å være harm, helt til døden.»

    10Da sa Herren: «Du har omsorg for ricinusbusken, som du ikke har arbeidet med og ikke fått til å vokse; den ble til i løpet av en natt og gikk tapt i løpet av en natt.»

    11«Skulle ikke jeg ha omsorg for Nineve, den store byen, der det er mer enn 120 000 mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og i tillegg mange dyr?»

  • 17Men du: Spenn beltet om livet, stå opp og tal til dem alt det jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, ellers gjør jeg deg redd for dem.

  • 4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.

  • 30For slik Jona ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen være for denne slekten.

  • 3Ordet fra Herren kom til meg for andre gang:

  • 68%

    14Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens livs skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort slik du ville.

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

  • 22Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: Reis deg, gå ut i dalen; der vil jeg tale med deg.

  • 67%

    11Fra dette landet dro han til Assur og bygde Ninive, Rehobot-Ir og Kalah.

    12og Resen mellom Ninive og Kalah; det er den store byen.

  • 6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.

  • 9Herrens ord kom til meg og sa:

  • 11Gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn. Tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud: Enten de hører eller lar være.

  • 2Gå ut til Hinnoms dal, ved inngangen til Potteskårporten, og forkynn der de ordene jeg taler til deg.

  • 66%

    1I de dager stod døperen Johannes fram og forkynte i ødemarken i Judea.

    2Han sa: Vend om! For himmelriket er kommet nær.

  • 11Herren sa til meg: Reis deg, gå i spissen for folket, så skal de komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.

  • 10Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»

  • 12Så gikk de ut og forkynte at folk skulle vende om.

  • 12Men også nå, sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.