Jona 3:2
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg befaler deg.
Stå opp, gå til Nineve, den store byen, og rop ut over den det budskapet jeg taler til deg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg byr deg.
Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.
Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn til den det budskapet jeg gir deg.
Gjør deg klar, dra til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.
Stå opp, gå til storbyen Ninive og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
Reis deg og dra til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskap jeg gir deg.
Stå opp, dra til Ninive, denne store byen, og forkynn for den den forkynnelse jeg har befalt deg.
Reis deg og dra til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskap jeg gir deg.
Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
“Get up, go to the great city of Nineveh, and proclaim the message that I tell you.”
Stå opp, gå til den store byen Ninive og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
Gjør dig rede, gak til Ninive, den store Stad, og raab for den den Prædiken, som jeg taler til dig.
Arise, go unto Nineveh, that great city, and preach unto it the preaching that I bid thee.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg forteller deg.
Arise, go to Nineveh, that great city, and preach to it the message that I give you.
Arise, go unto Nineveh, that great city, and preach unto it the preaching that I bid thee.
"Stå opp, gå til Nineve, den store byen, og forkynn for den budskapet jeg gir deg."
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.
Reis opp, dra til den store byen Ninive, og forkynn for dem det budskapet jeg vil gi deg.
Stå opp! Dra til storbyen Ninive, og forkynn for dem det budskapet jeg har gitt deg.
vpp ad gett ye to Niniue that greate citie and preache vn to the the preachynge which I bade ye.
vp, and get the to Niniue that greate cite, & preach vnto them the preachinge, which I bade the.
Arise, goe vnto Nineueh that great citie, & preach vnto it the preaching, which I bid thee.
Aryse, and go to Niniue that great citie, and preache against it the preaching which I speake vnto thee.
Arise, go unto Nineveh, that great city, and preach unto it the preaching that I bid thee.
"Arise, go to Nineveh, that great city, and preach to it the message that I give you."
`Rise, go unto Nineveh, the great city, and proclaim unto it the proclamation that I am speaking unto thee;'
Arise, go unto Nineveh, that great city, and preach unto it the preaching that I bid thee.
Arise, go unto Nineveh, that great city, and preach unto it the preaching that I bid thee.
Up! go to Nineveh, that great town, and give it the word which I have given you.
"Arise, go to Nineveh, that great city, and preach to it the message that I give you."
“Go immediately to Nineveh, that large city, and proclaim to it the message that I tell you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp foran meg.
3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han gikk ned til Jafo og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.
4Men Herren kastet en stor vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet holdt på å bryte i stykker.
5Da ble sjøfolkene redde, og hver ropte til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste rom, lagt seg og sov tungt.
6Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hva er det med deg at du sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går til grunne.
3Da sto Jona opp og gikk til Ninive etter Herrens ord. Ninive var en overmåte stor by, tre dagsreiser bred.
4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte: "Om førti dager blir Ninive omstyrtet!"
5Da trodde folket i Ninive Gud. De ropte ut en faste og tok på seg sekkestrie, både store og små.
6Da budskapet nådde kongen i Ninive, sto han opp fra tronen, tok av seg den kongelige kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
7Han lot utrope i Ninive, etter befaling fra kongen og hans stormenn: Verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke beite, og de skal ikke drikke vann.
8Både mennesker og dyr skal kle seg i sekkestrie. De skal rope av all kraft til Gud; hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra volden som er i deres hender.
1Herrens ord kom til Jona for andre gang:
41Mennene fra Ninive skal stå fram ved dommen sammen med denne slekten og dømme den; for de vendte om da Jona forkynte, og se, her er mer enn Jona.
32Men fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den; for de vendte om da Jona forkynte. Og se, her er mer enn Jona.
10Men jeg vil ofre til deg med takkesang; det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren.
7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?»
8Er du bedre enn No-Amon, som ligger ved elvekanalene, med vann rundt omkring seg – hun som hadde havet som voll og sjøen som mur?
4Herren sa: «Har du rett til å være harm?»
5Jona gikk ut av byen og slo seg ned øst for byen. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen under den for å se hvordan det ville gå med byen.
8Det er fastsatt: hun blir lagt bar, hun blir ført bort. Hennes terner jamrer som duer, de slår seg for brystet.
1Men Jona syntes svært ille om dette og ble harm.
2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og du angrer ulykken.»
1Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
2Jona ba til Herren sin Gud fra fiskens mage.
8Da sa de til ham: Fortell oss nå – hvem har skylden for at denne ulykken har rammet oss? Hva er arbeidet ditt, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?
8Da solen steg, sendte Gud en glohet østavind. Solen slo mot hodet til Jona, og han besvimte. Han ba om å få dø og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
9Da sa Gud til Jona: «Har du rett til å være harm over ricinusbusken?» Han svarte: «Ja, jeg har rett til å være harm, helt til døden.»
10Da sa Herren: «Du har omsorg for ricinusbusken, som du ikke har arbeidet med og ikke fått til å vokse; den ble til i løpet av en natt og gikk tapt i løpet av en natt.»
11«Skulle ikke jeg ha omsorg for Nineve, den store byen, der det er mer enn 120 000 mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og i tillegg mange dyr?»
17Men du: Spenn beltet om livet, stå opp og tal til dem alt det jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, ellers gjør jeg deg redd for dem.
4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
30For slik Jona ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen være for denne slekten.
3Ordet fra Herren kom til meg for andre gang:
14Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens livs skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort slik du ville.
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
22Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: Reis deg, gå ut i dalen; der vil jeg tale med deg.
11Fra dette landet dro han til Assur og bygde Ninive, Rehobot-Ir og Kalah.
12og Resen mellom Ninive og Kalah; det er den store byen.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.
9Herrens ord kom til meg og sa:
11Gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn. Tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud: Enten de hører eller lar være.
2Gå ut til Hinnoms dal, ved inngangen til Potteskårporten, og forkynn der de ordene jeg taler til deg.
1I de dager stod døperen Johannes fram og forkynte i ødemarken i Judea.
2Han sa: Vend om! For himmelriket er kommet nær.
11Herren sa til meg: Reis deg, gå i spissen for folket, så skal de komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
10Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»
12Så gikk de ut og forkynte at folk skulle vende om.
12Men også nå, sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.