Dommernes bok 3:18
Da han var ferdig med å bære fram tributten, sendte han bort folket som bar tributten.
Da han var ferdig med å bære fram tributten, sendte han bort folket som bar tributten.
Da han var ferdig med å overrekke tributtet, sendte han bort folkene som bar den.
Da han var ferdig med å legge fram tributtet, lot han folket som bar tributtet, gå.
Og da han hadde gitt gaven, sendte han bort folket som hadde båret gaven.
Da Ehud hadde gitt gaven, sendte han folket bort som hadde båret gaven.
Da han hadde overrakt gaven, sendte han folket som hadde båret gaven, av sted.
Og da han hadde tilbudt gaven, sendte han folket som bar gaven bort.
Etter at han hadde gitt gaven, lot han folket som bar gaven få gå.
Da Ehud hadde gitt gaven fra seg, sendte han bort folket som hadde båret gaven.
Etter å ha overrakt gaven, sendte han bort folkene som hadde båret gaven.
Etter at han var ferdig med å framføre gaven, sendte han bort de som bar den.
Etter å ha overrakt gaven, sendte han bort folkene som hadde båret gaven.
Da han var ferdig med å overrekke tributtet, sendte han bort folket som hadde båret tributtet.
After Ehud had finished presenting the tribute, he dismissed the people who had carried it.
Da han hadde levert gaven, sendte han folket som hadde båret gaven, av sted.
Og det skede, der han havde fuldendt at fremføre Skjenken, da lod han Folket fare, som havde baaret Skjenken.
And when he had made an end to offer the present, he sent away the people that bare the present.
Da han hadde gitt fra seg gaven, sendte han bort folkene som hadde fulgt med.
And when he had finished presenting the gift, he sent away the people that bore the gift.
And when he had made an end to offer the present, he sent away the people that bare the present.
Da han hadde levert hyllesten, sendte han folket som bar den, bort.
Og da han var ferdig med å overrekke gaven, sendte han bort folket som hadde båret gaven.
Da han hadde gitt gaven, sendte han bort de folkene som hadde båret gaven.
Etter å ha overrakt gaven, sendte han bort folket som hadde fulgt med gaven.
And whan he had delyuered the presente, he let the people go that had caried the present,
And when he had now presented the present, he sent away the people that bare ye present,
And when he had presented the present, he sent the people that bare it away:
And when he had made an end to offer the present, he sent away the people that bare the present.
When he had made an end of offering the tribute, he sent away the people who bore the tribute.
And it cometh to pass, when he hath finished to bring near the present, that he sendeth away the people bearing the present,
And when he had made an end of offering the tribute, he sent away the people that bare the tribute.
And when he had made an end of offering the tribute, he sent away the people that bare the tribute.
And after giving the offering, he sent away the people who had come with the offering.
When he had made an end of offering the tribute, he sent away the people who bore the tribute.
After Ehud brought the tribute payment, he dismissed the people who had carried it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Israelittene tjente Eglon, kongen av Moab, i atten år.
15Da ropte israelittene til Herren, og Herren reiste dem en redningsmann: Ehud, sønn av Gera, en benjaminit, en mann som var venstrehendt. Ved hans hånd sendte israelittene tributten til Eglon, kongen av Moab.
16Ehud laget seg et sverd med to egg, en alen langt, og han festet det under klærne på høyre lår.
17Han bar fram tributten til Eglon, kongen av Moab. Eglon var en svært fet mann.
19Men han vendte tilbake fra gudebildene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge.» Da sa han: «Stillhet!» Og alle som sto hos ham, gikk ut fra ham.
20Ehud kom inn til ham. Han satt da alene i den svale øvre salen som han hadde for seg selv. Ehud sa: «Jeg har et ord fra Gud til deg.» Da reiste han seg fra tronen.
21Ehud rakte ut venstre hånd, tok sverdet fra høyre lår og stakk det inn i magen hans.
22Også håndtaket gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg rundt bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen; og avføringen kom ut.
23Ehud gikk ut i forgangen, lukket dørene til den øvre salen bak seg og låste dem.
24Da han var gått ut, kom tjenerne inn. De så, og se: Dørene til den øvre salen var låst. De sa: «Han gjør nok sitt fornødne i det svale kammeret.»
25De ventet så lenge at det ble pinlig, men se, han åpnet ikke dørene til den øvre salen. De tok nøkkelen og åpnet, og se, deres herre lå død på gulvet.
26Mens de drøyde, slapp Ehud unna. He gikk forbi gudebildene og flyktet til Seira.
27Da han kom dit, blåste han i hornet i Efraims fjell. Israelittene gikk ned fra fjellet sammen med ham, og han gikk foran dem.
18Gå ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg. Jeg vil hente min offergave og sette den fram for deg. Han svarte: Jeg blir her til du kommer tilbake.
19Gideon gikk inn og tilberedte et kje av geitene og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Han bar det ut til ham under eiketreet og satte det fram.
24Da han kom opp på høyden, tok han det fra dem, bar det inn i huset og satte det på plass. Så lot han mennene gå, og de dro.
29Da de var ferdige med å ofre, knelte kongen og alle som var til stede hos ham og tilba.
25Jeg veide ut for dem sølvet, gullet og karene, gaven til huset for vår Gud, som kongen og hans rådgivere og høvdinger og hele Israel som var til stede, hadde gitt.
2Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
18Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofrene, velsignet han folket i Herrens, Allhærs Guds, navn.
19Han instruerte budbæreren og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen alle sakene om krigen,
27Da tok han sin førstefødte sønn, den som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor harme over Israel. De brøt opp fra ham og vendte tilbake til sitt land.
16Han bar fram brennofferet og gjorde det etter forskriften.
17Likevel presset de ham så han ble brydd, og han sa: Send dem da. De sendte femti mann, som lette i tre dager uten å finne ham.
40Balak ofret storfe og småfe og sendte noe av det til Bileam og til de stormennene som var hos ham.
22Se, Davids tjenere og Joab kom hjem fra et streiftog med stort bytte. Abner var ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde sendt ham av sted, og han hadde gått i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen; han har sendt ham av sted, og han gikk i fred.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Abner kom til deg! Hvorfor sendte du ham av sted, så han slapp unna?
7De eldste i Moab og de eldste i Midjan dro av sted med spådomslønnen i hendene. De kom til Bileam og la fram Balaks ord for ham.
23Da han hadde spist og drukket, salte han eselet for profeten som hadde ført ham tilbake.
5Han sendte unge menn blant israelittene, og de ofret brennoffer og slaktet okser som fredsoffer til Herren.
53Kong Salomo sendte bud, og de førte ham ned fra alteret. Han kom og kastet seg ned for kong Salomo. Da sa Salomo til ham: «Gå hjem.»
19Han sa til ham: Gå i fred. Så gikk han fra ham et godt stykke på veien.
26Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til de eldste i Juda, til vennene sine, og sa: «Her får dere en gave av byttet fra Herrens fiender.»
3Av måltidsofferet skal han bære fram et ildoffer til Herren: fettet som dekker innvollene og alt fettet som ligger over innvollene.
39Kongen sa: «Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Alt du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.»
14Da forlot de væpnede fangene og byttet foran lederne og hele forsamlingen.
43Gaven hans var: ett sølvfat, 130 sekel i vekt, og én sølvskål, 70 sekel etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer,
2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde småfe og storfe for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
10Idet han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så brøt han opp og dro til Hebron.
14Av den skal han bære fram sitt offer, et ildoffer til Herren: fettet som dekker innvollene og alt fettet som ligger over innvollene.
19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
8Ta Herrens paktkiste og sett den på vognen. Legg de gjenstandene av gull som dere gir ham som skyldoffer, i en kasse ved siden av den. Send den så av sted og la den dra sin vei.
55Gaven hans var: ett sølvfat, 130 sekel i vekt, og én sølvskål, 70 sekel etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer,
15Da vant han hjertet til alle Judas menn som én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
5Han hadde gjort i stand et stort kammer for ham. Der hadde man tidligere lagt matofferet, røkelsen, utstyret og tienden av kornet, nyvinen og oljen, det som var tilordnet levittene, sangerne og portvaktene, og gaveandelen til prestene.
18Alle hans tjenere gikk forbi ved siden av ham, også alle kreterne og peletittene, og alle gittittene – seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat – gikk forbi kongen.