3 Mosebok 11:19

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

storken, hegren etter sine arter, hærfuglen og flaggermusen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 96%

    11Alle rene fugler kan dere spise.

    12Men dette skal dere ikke spise: ørnen, lammegribben og fiskeørnen.

    13Og glenten, og svartglenten og falken, hver etter sitt slag.

    14Og alle ravner, hver etter sitt slag.

    15Strutsen, natthauken, måken og hauken, hver etter sitt slag.

    16Den lille uglen, hornugla og slørugla.

    17Pelikanen, åtselgribben og skarven.

    18Storken og hegren, hver etter sitt slag, hærfuglen og flaggermusen.

    19Alt kryp som flyr, er urent for dere; de skal ikke spises.

    20Men alle rene fugler kan dere spise.

  • 85%

    12Alt i vannet som ikke har finner og skjell, er avskyelig for dere.

    13Disse skal dere ha avsky for blant fuglene; de skal ikke spises, de er avskyelige: ørnen, skjegggribben og fiskeørnen,

    14videre glenten og hauken etter sine arter,

    15alle ravnene etter sine arter,

    16strutsen, natthauken, måken og falken etter sine arter,

    17uglen, skarven og hubroen,

    18hvituglen, pelikanen og åtselgribben,

  • 82%

    20Alt vinget småkryp som går på fire, er avskyelig for dere.

    21Men dette kan dere spise av alle vingede småkryp som går på fire: de som har leddete bakbein over de andre føttene, til å hoppe med på jorden.

    22Dem kan dere spise: arbe-gresshoppen etter sin art, sal’am-gresshoppen etter sin art, hargol-gresshoppen etter sin art og hagab-gresshoppen etter sin art.

    23Men alle andre vingede småkryp som har fire føtter, er avskyelige for dere.

  • 17Der bygger fuglene rede; storken har sitt hus i sypressene.

  • 72%

    14Ørkendyr møter villdyr, og bukken roper til sin make. Ja, der slår Lilith seg til ro og finner seg et hvilested.

    15Der bygger uglen rede, legger egg, klekker dem og ruger over dem i skyggen sin. Ja, der samles glenter, hver med sin make.

  • 10Ville dyr og alt fe, kryp og fugl med vinger!

  • 70%

    13Strutsens vinge slår stolt; har den storkens vingefjær og dun?

    14For hun lar eggene sine bli liggende på jorden og varmer dem i støvet.

  • 17en form som forestiller noe dyr på jorden, en form som forestiller noen fugl med vinger som flyr under himmelen,

  • 7Selv storken under himmelen vet sine fastsatte tider. Turtelduen, svalen og tranen holder tiden for sin ankomst. Men mitt folk kjenner ikke Herrens rett.

  • 11Pelikan og pinnsvin tar den i eie; ugle og ravn skal bo der. Han spenner ut over den målesnor for øde og lodd for tomhet.

  • 6Når du på veien kommer over et fuglereir i et tre eller på bakken, med unger eller egg, og moren ligger på ungene eller eggene, må du ikke ta moren sammen med ungene.

  • 20Gud sa: Vannet skal myldre av levende skapninger, og fugler skal fly over jorden langs himmelhvelvingen.

  • 67%

    29Dette skal være urent for dere blant de smådyrene som kryr på jorden: moldvarpen, musen og firfislen etter sine arter,

    30geckoen, varanen, firfislen, sandfirfislen og kameleonen.

  • 11Som en ørn som vekker opp sitt rede, svever over ungene, brer ut sine vinger, tar dem opp og bærer dem på sine vingefjær.

  • 66%

    26Er det ved din innsikt at hauken stiger til værs og brer vingene mot sør?

    27Er det på ditt bud at ørnen flyr høyt og bygger redet sitt?

  • 46Dette er loven om landdyrene og fuglene og om alle levende skapninger som rører seg i vannet, og om alt som kryper på jorden,

  • 8Småfe og storfe, alle sammen, ja også markens dyr.

  • 11Rovfuglene kom ned over kroppene, men Abram drev dem bort.

  • 14De, og alle de ville dyrene etter sine slag, hele buskapen etter sine slag, alle kryp som kryper på jorden etter sine slag, og alle fugler etter sine slag, alle som har vinger.

  • 9Er min arv blitt en flekket rovfugl for meg? Rovfugler samler seg rundt den. Kom, samle alle markens dyr, før dem fram for å fortære.

  • 12Ved dem holder himmelens fugler til; mellom greinene lar de røsten lyde.

  • 26Ditt lik skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort.