Lukas 12:59
Jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
Jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
Jeg sier deg: Du skal ikke slippe ut derfra før du har betalt til siste øre.
Jeg sier deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
Jeg sier deg: Du skal ikke komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
Jeg sier deg: Du skal ikke dra derfra før du har betalt det aller minste.
Jeg sier deg, du skal ikke gå ut derfra, før du har betalt den siste skilling.
Jeg sier deg, du skal ikke forlate der før du har betalt den aller minste mynt.
Jeg sier deg: Du skal ikke komme ut derfra før du har betalt den siste mynten.
Jeg sier deg, du skal ikke komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
Jeg sier deg, du skal ikke komme ut derfra før du har betalt den siste halvmynte.
Jeg sier deg, du skal ikke komme ut derfra før du har betalt den aller siste mynt.
Jeg sier deg: Du skal ikke slippe unna derfra før du har betalt den aller minste mynten.
Jeg sier deg, du skal ikke komme ut derfra før du har betalt den aller siste mynt.
Jeg sier deg: Du skal ikke komme ut derfra før du har betalt den aller siste mynten.
I tell you, you will not get out of there until you have paid the very last penny.
Jeg sier deg, du skal ikke slippe ut derfra før du har betalt den siste liten.
Jeg siger dig: Du skal slet ikke komme ud derfra, førend du betaler endog den sidste Skjærv.
I tell thee, thou shalt not depart thence, till thou hast paid the very last mite.
Jeg sier deg, du skal ikke komme ut derfra før du har betalt den siste skilling.
I tell you, you shall not depart from there till you have paid the very last penny.
I tell thee, thou shalt not depart thence, till thou hast paid the very last mite.
Jeg sier deg, du vil ikke slippe ut derfra før du har betalt den siste lille mynten."
Jeg sier deg: Du kommer ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.»
Jeg sier deg, du skal ikke komme ut derfra før du har betalt den aller siste øre.
Jeg sier dere: Du vil ikke komme ut derfra før du har betalt den siste skillingen.
I tell ye thou departest not thence tyll thou have made good ye vtmost myte.
I tell the, thou shalt uot come out thence, tyll thou paye the vttemost myte.
I tell thee, thou shalt not depart thence, till thou hast payed the vtmost mite.
I tel thee, thou shalt not depart thence, tyll thou haue made good the vtmost mite.
‹I tell thee, thou shalt not depart thence, till thou hast paid the very last mite.›
I tell you, you will by no means get out of there, until you have paid the very last penny.{Literally, lepton. A lepton is a very small brass Jewish coin worth half a Roman quadrans each, which is worth a quarter of the copper assarion. Lepta are worth less than 1% of an agricultural worker's daily wages.}"
I say to thee, thou mayest not come forth thence till even the last mite thou mayest give back.'
I say unto thee, Thou shalt by no means come out thence, till thou have paid the very last mite.
I say unto thee, Thou shalt by no means come out thence, till thou have paid the very last mite.
I say to you, You will not come out of it till you have made payment to the very last farthing.
I tell you, you will by no means get out of there, until you have paid the very last penny."
I tell you, you will never get out of there until you have paid the very last cent!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Skynd deg å komme overens med motparten din mens du er på vei sammen med ham, så ikke motparten overgir deg til dommeren og dommeren overgir deg til vakten, og du blir kastet i fengsel.
26Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt den siste kvadrans.
57Hvorfor dømmer dere ikke av dere selv det som er rett?
58Når du går til øvrigheten med din motpart, så anstreng deg for å komme til en ordning med ham mens du ennå er underveis, så han ikke drar deg for dommeren, og dommeren overleverer deg til rettsbetjenten, og rettsbetjenten kaster deg i fengsel.
28Men da den tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
29Medtjeneren falt ned for ham og bønnfalt: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
30Men han ville ikke; han gikk av sted og kastet ham i fengsel, til han hadde betalt det han skyldte.
12og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du har gjort dem lik oss, vi som har båret dagens byrde og den brennende heten.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
34Og i sin vrede overga herren ham til bødlene, til han betalte alt han skyldte.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om ikke hver og en av dere av hjertet tilgir sin bror hans overtredelser.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter.
25Fordi han ikke hadde noe å betale med, bød herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26Tjeneren falt da ned for ham, bøyde seg og sa: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Hvis du ikke har noe å betale med, hvorfor skal noen ta sengen din fra under deg?
13Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det som er pålagt dere.
37For etter dine ord skal du bli frikjent, og etter dine ord skal du bli dømt.
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken? Da kunne jeg, når jeg kom, ha tatt dem ut med renter.’
18Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav, ikke en eneste tøddel, forgå av loven før alt har skjedd.
41«To skyldnere stod i gjeld til en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
40Vil noen saksøke deg og ta kjortelen din, så la ham få kappen også.
41Og tvinger noen deg til å gå én mil, gå to med ham.
42Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
33Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han gir avkall på alt han eier.
10Han sa til dem: Når dere går inn i et hus, så bli der til dere drar videre.
13Ingen tjener kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
41Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så hvordan folkemengden la penger i den. Mange rike la mye i.
42Da kom det en fattig enke og la i to småmynter, som til sammen er verd en kvadrans.
43Han kalte disiplene til seg og sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de som la noe i tempelkisten.
11Du skal bli stående utenfor, og den mannen du låner til, skal bringe pantet ut til deg.
4Og der dere går inn i et hus, bli der, og dra så videre derfra.
11Når de fører dere fram for synagoger og for myndigheter og makter, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal forsvare dere med, eller hva dere skal si,
12for Den hellige ånd skal i samme stund lære dere hva dere skal si.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
24Da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke læreren deres tempelskatten?
37Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
30Og se, noen som er de siste, skal bli de første, og noen som er de første, skal bli de siste.
26‘Jeg sier dere: Den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.’
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så kunne jeg, da jeg kom, ha fått mitt igjen med renter.
35Neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: Ta deg av ham, og hva mer du måtte legge ut, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
21Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, gå bort og selg det du eier og gi til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
24Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
15Og du, Kapernaum, du som er blitt opphøyet til himmelen, du skal bli ført ned til dødsriket.
39For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: ‘Velsignet være han som kommer i Herrens navn.’
22Da Jesus hørte det, sa han til ham: «En ting mangler deg ennå: Selg alt du har og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.»
5Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?