Lukas 15:32
Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.»
Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.»
Vi måtte jo holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.
Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen.
Men vi måtte holde fest og glede oss, for denne broren din var død og er blitt levende igjen. Han var tapt og er funnet.
Det var rett at vi skulle glede oss og være glade; for denne din bror var død og er blitt levende; han var tapt og er funnet.'
Det var nødvendig å glede seg og feire, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet."
Det var riktig at vi skulle være glade og fryde oss; for denne din bror var død og er blitt levende igjen; han var tapt, og er funnet.
Men vi måtte jo feire og være glade, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.
Det var nødvendig at vi skulle glede oss og være glade, for denne din bror var død og lever igjen; og han var fortapt og er blitt funnet.
Men vi måtte feire og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.'
Men vi måtte feire og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet.
Det er rett å feire og glede seg, for din bror var død og lever nå igjen; han var tapt, og nå er han funnet.
Men nå måtte vi jo feire og glede oss, for denne broren din var død, men er blitt levende igjen; han var fortapt, men er nå funnet.’»
Men nå måtte vi jo feire og glede oss, for denne broren din var død, men er blitt levende igjen; han var fortapt, men er nå funnet.’»
Men det var riktig å være glad og feire, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er blitt funnet.
But we had to celebrate and rejoice, because this brother of yours was dead and is alive again; he was lost and is found.'
Men nå burde vi feire og glede oss, for din bror var død og lever igjen; han var tapt og er funnet.'
Men man burde at være lystig og glæde sig, fordi denne din Broder var død og er bleven levende igjen, og var fortabt og er funden.
It was meet that we should make merry, and be glad: for this thy brother was dead, and is alive again; and was lost, and is found.
Men nå må vi feire og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.
It was right that we should make merry and be glad: for this your brother was dead and is alive again; and was lost and is found.
It was meet that we should make merry, and be glad: for this thy brother was dead, and is alive again; and was lost, and is found.
Men vi måtte feire og være glade, for denne din bror var død og er levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.'"
Men vi burde fryde oss og glede oss, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.'
Men vi måtte feste og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt, men er funnet.
Men nå må vi glede oss og feire, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.
it was mete that we shuld make mery and be glad: for this thy brother was deed and is a lyve agayne: and was loste and is founde.
thou shuldest be mery and glad, for this yi brother was deed, and is alyue agayne: he was lost, and is founde agayne.
It was meete that we shoulde make merie, and be glad: for this thy brother was dead, and is aliue againe: and hee was lost, but he is found.
It was meete that we shoulde make mery and be glad: for this thy brother was dead, and is alyue agayne: and was lost, and is founde.
‹It was meet that we should make merry, and be glad: for this thy brother was dead, and is alive again; and was lost, and is found.›
But it was appropriate to celebrate and be glad, for this, your brother, was dead, and is alive again. He was lost, and is found.'"
but to be merry, and to be glad, it was needful, because this thy brother was dead, and did live again, he was lost, and was found.'
But it was meet to make merry and be glad: for this thy brother was dead, and is alive `again'; and `was' lost, and is found.
But it was meet to make merry and be glad: for this thy brother was dead, and is alive [again] ; and [was] lost, and is found.
But it was right to be glad and to have a feast; for this your brother, who was dead, is living again; he had gone away and has come back.
But it was appropriate to celebrate and be glad, for this, your brother, was dead, and is alive again. He was lost, and is found.'"
It was appropriate to celebrate and be glad, for your brother was dead, and is alive; he was lost and is found.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa: «Denne tar imot syndere og spiser sammen med dem.»
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
4Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og går av sted for å lete etter den som er kommet bort, helt til han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var kommet bort.»
7Jeg sier dere: Slik blir det glede i himmelen over én synder som vender om, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter og mister én, tenner ikke lampen, feier huset og leter nøye til hun finner den?
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og naboer og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sølvmynten som jeg hadde mistet.»
10På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.
11Han sa: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: «Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.» Da delte han formuen mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte. Der ødslet han bort formuen sin mens han levde et utsvevende liv.
14Da han hadde satt alt over styr, kom det en hard hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da bort og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet; han sendte ham ut på markene for å passe grisene.
16Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene åt, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»
18«Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.»
20Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham og ble fylt av medlidenhet; han løp ham i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.»
22Men faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Ta fram den beste kappen og kle ham i den. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
23Hent gjøkalven og slakt den; la oss spise og holde fest.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.» Og de begynte å feire.
25Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han var på vei hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han ropte til seg en av tjenerne og spurte hva som var på ferde.
27Han svarte: «Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.»
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk da ut og ba ham komme.
29Men han svarte faren: «Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Men meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne feste sammen med vennene mine.
30Men da denne sønnen din kom, han som har slukt opp det som er ditt sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham.»
31Da sa faren til ham: «Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer, og én av dem går seg bort, lar han ikke da de nittini bli igjen i fjellene og går av sted for å lete etter den som er kommet bort?
13Og skulle han finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
14Slik er det ikke deres Far i himmelen vilje at én eneste av disse små skal gå tapt.
10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var fortapt.
15En av dem som satt til bords, hørte dette og sa til ham: «Salig er den som får spise i Guds rike.»
16Han sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.
2Himmelriket er å ligne med en konge som holdt bryllupsfest for sønnen sin.
1Når du ser at oksen til din bror eller hans sau er kommet på avveier, må du ikke late som du ikke ser det. Du skal føre dem tilbake til din bror.
2Hvis din bror ikke bor nær deg, eller du ikke vet hvem som eier den, skal du ta dyret hjem til deg. Det skal være hos deg til din bror spør etter det, og da skal du gi det tilbake til ham.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, lot han kalle til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.
29Levi holdt et stort gjestebud for ham hjemme hos seg. Det var en stor mengde tollere og andre som lå til bords sammen med dem.
15Gled dere med dem som gleder seg, gråt med dem som gråter.
1Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Og denne ble angitt for ham for å sløse bort eiendelene hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
32Frykt ikke, du lille flokk! For det har behaget deres Far å gi dere riket.
19Og jeg vil si til meg selv: Nå har du mye gods liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
27Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus,
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupsfesten!