Lukas 19:16
Den første kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har tjent ti pund til.’
Den første kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har tjent ti pund til.’
Den første kom og sa: Herre, din mina har gitt ti miner til.
Den første kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har gitt ti pund til.’
Den første kom og sa: Herre, ditt pund har gitt ti pund i avkastning.
Så kom den første og sa: «Herre, ditt pund har tjent ti pund.»
Den første kom frem og sa: "Herre, din mine har tjent ti miner til."
Den første kom og sa: «Herre, din mynt har tjent ti mynter.»
Den første kom fram og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt ti pund til.’
Da kom den første og sa: Herre, ditt pund har tjent ti pund.
Den første kom og sa: 'Herre, ditt pund har tjent ti pund.'
Den første kom frem og sa: Herre, ditt pund har tjent ti pund.
Den første kom og sa: 'Herre, ditt pund har tjent ti pund.'
Da kom den første og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt ti pund til.’
Da kom den første og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt ti pund til.’
Den første kom frem og sa: 'Herre, din mina har tjent ti miner.'
The first came forward, saying, 'Lord, your mina has earned ten more minas.'
Den første kom fram og sa: 'Herre, ditt pund har tjent ti pund mer.'
Da traadte den første frem og sagde: Herre! dit Pund haver forhvervet ti Pund.
Then came the first, saying, Lord, thy pound hath gained ten pounds.
Den første kom frem og sa: 'Herre, ditt pund har tjent ti pund.'
Then came the first, saying, Lord, your pound has gained ten pounds.
Then came the first, saying, Lord, thy pound hath gained ten pounds.
Den første kom frem og sa: 'Herre, din mina har gitt ti miner til.'
Den første kom frem og sa: Herre, ditt pund har gitt ti pund.
Den første kom fram og sa: Herre, ditt pund har gitt ti pund til.
Den første kom og sa: ‘Herre, ditt pund har tjent ti pund.’
Then came ye fyrst sayinge: Lorde thy pounde hath encreased ten poude.
Then came the first and sayde: Syr, thy pounde hath wonne ten pounde.
Then came the first, saying, Lord, thy piece hath encreased ten pieces.
Then came the first, saying: Lorde thy peece hath gayned ten peeces.
‹Then came the first, saying, Lord, thy pound hath gained ten pounds.›
The first came before him, saying, 'Lord, your mina has made ten more minas.'
`And the first came near, saying, Sir, thy pound did gain ten pounds;
And the first came before him, saying, Lord, thy pound hath made ten pounds more.
And the first came before him, saying, Lord, thy pound hath made ten pounds more.
And the first came before him, saying, Lord, your pound has made ten pounds.
The first came before him, saying, 'Lord, your mina has made ten more minas.'
So the first one came before him and said,‘Sir, your mina has made ten minas more.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Han sa til ham: ‘Bra, du gode tjener! Fordi du har vært tro i det små, skal du ha myndighet over ti byer.’
18Den andre kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har gitt fem pund.’
19Til ham sa han: ‘Du skal ha myndighet over fem byer.’
20En annen kom og sa: ‘Herre, her er pundet ditt; jeg har hatt det liggende i et tørkle.’
21‘Jeg var redd for deg, for du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har satt inn, og høster det du ikke har sådd.’
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken? Da kunne jeg, når jeg kom, ha tatt dem ut med renter.’
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
25De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund!’
26‘Jeg sier dere: Den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.’
12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti pund og sa: ‘Drive handel med dette til jeg kommer tilbake.’
14Men borgerne hans hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss.’
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, lot han kalle til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.
14For det er som når en mann skulle reise utenlands: Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
15Til en gav han fem talenter, til en annen to og til en tredje ett, hver etter det han hadde evne til. Så reiste han straks bort.
16Han som hadde fått de fem talentene, gikk av sted og drev handel med dem og tjente fem til.
17På samme måte tjente også han som hadde fått to, to til.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom fram og la fram fem til og sa: Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem til.
21Hans herre sa til ham: Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
22Så kom også han som hadde fått to talenter, og sa: Herre, to talenter ga du meg; se, jeg har tjent to til.
23Hans herre sa til ham: Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
24Så kom også han som hadde fått det ene talentet, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd og samler der du ikke har strødd.
25Jeg ble redd og gikk og gjemte talentet ditt i jorden. Se, her har du ditt.
26Men hans herre svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd og samler der jeg ikke har strødd.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så kunne jeg, da jeg kom, ha fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har de ti talentene.
29For den som har, skal få, og det i overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
9Da de som var kommet ved den ellevte time, kom fram, fikk de en denar hver.
10Da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men også de fikk en denar hver.
11Da de fikk den, murret de mot jordeieren
12og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du har gjort dem lik oss, vi som har båret dagens byrde og den brennende heten.
5Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
1Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Og denne ble angitt for ham for å sløse bort eiendelene hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik mann fikk god avling på jorden.
43Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
44Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
10Den som er tro i det små, er også tro i mye; og den som er uærlig i det små, er også uærlig i mye.
11Har dere ikke vært tro når det gjelder den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
12Og har dere ikke vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
7Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
46Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården sin.