Lukas 19:12
Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.
Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.
Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
Han sa da: En mann av fornem ætt dro til et land langt borte for å motta kongsmakt og så vende tilbake.
Han sa derfor: «En viss edelmann dro til et fjernt land for å motta et rike, og for å vende tilbake.»
Han sa derfor: "En edelmann reiste til et land langt borte for å motta et kongerike og så vende tilbake."
Han sa derfor: En viss adelsmann dro til et fjernt land for å motta et kongerike og for å vende tilbake.
Han sa: «En høytstående mann dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.
Han sa: En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få sitt kongedømme, og vende tilbake.
Han sa: "En mann av høy byrd dro til et fjernt land for å få seg et kongerike og så vende tilbake.
Han sa: En adelsmann drog til et fjern land for å motta et kongedømme og deretter vende tilbake.
Han sa: 'En viss adelsmann dro til et fjernt land for å tilegne seg et kongerike, med hensikt å vende tilbake.'
Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
Han sa derfor: "En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få seg et rike og komme tilbake.
So he said, "A nobleman traveled to a distant country to receive a kingdom for himself and then return.
Han sa: 'En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.'
Han sagde da: En høibaaren Mand drog til et Land langt borte, at tage sig et Rige (i Besiddelse), og (saa) at komme igjen.
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
Han sa: 'En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongedømme og deretter komme tilbake.'
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom and to return.
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
Han sa derfor: "En mann av adelig byrd dro til et land langt borte for å få et rike for seg selv og deretter vende tilbake.
Han sa: 'En mann av høyt rang dro til et land langt borte for å få seg et rike og vende tilbake.
Han sa: En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongemakten og så komme tilbake.
Så han sa: «En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få autoritet som konge, og deretter vende tilbake.
He sayde therfore: a certayne noble man wet into a farre countre to receave him a kyngdome and then to come agayne.
And he sayde: A certayne noble ma wete in to a farre countre, to receaue hi a kyngdome, and then to come agayne.
He saide therefore, A certaine noble man went into a farre countrey, to receiue for himselfe a kingdome, and so to come againe.
He sayde therfore: A certayne noble man went into a farre countrey, to receaue for hym selfe a kyngdome, and to come agayne.
He said therefore, ‹A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.›
He said therefore, "A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
He said therefore, `A certain man of birth went on to a far country, to take to himself a kingdom, and to return,
He said therefore, A certain nobleman went into a far country, to receive for himself a kingdom, and to return.
He said therefore, A certain nobleman went into a far country, to receive for himself a kingdom, and to return.
So he said, A certain man of high birth went into a far-away country to get a kingdom for himself, and to come back.
He said therefore, "A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
Therefore he said,“A nobleman went to a distant country to receive for himself a kingdom and then return.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti pund og sa: ‘Drive handel med dette til jeg kommer tilbake.’
14Men borgerne hans hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss.’
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, lot han kalle til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.
16Den første kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har tjent ti pund til.’
17Han sa til ham: ‘Bra, du gode tjener! Fordi du har vært tro i det små, skal du ha myndighet over ti byer.’
18Den andre kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har gitt fem pund.’
19Til ham sa han: ‘Du skal ha myndighet over fem byer.’
20En annen kom og sa: ‘Herre, her er pundet ditt; jeg har hatt det liggende i et tørkle.’
14For det er som når en mann skulle reise utenlands: Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
15Til en gav han fem talenter, til en annen to og til en tredje ett, hver etter det han hadde evne til. Så reiste han straks bort.
11Mens de hørte på dette, la han til og fortalte en lignelse, fordi han var nær Jerusalem, og de mente at Guds rike straks skulle komme til syne.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den bort til forpaktere og var borte lenge.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom fram og la fram fem til og sa: Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem til.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut et kar for vinpressen, bygde et vakttårn, leide den ut til vinbønder og dro utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken? Da kunne jeg, når jeg kom, ha tatt dem ut med renter.’
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
25De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund!’
26‘Jeg sier dere: Den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.’
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter.
34Det er som når en mann reiser bort: Han forlater huset, overlater myndighet til sine tjenere, gir hver sin oppgave og pålegger dørvokteren å holde vakt.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så kunne jeg, da jeg kom, ha fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har de ti talentene.
33Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård. Han satte gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente frukten.
1Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Og denne ble angitt for ham for å sløse bort eiendelene hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
2Himmelriket er å ligne med en konge som holdt bryllupsfest for sønnen sin.
3Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
16Han sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.
43Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
44Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
45Men dersom den tjeneren sier i sitt hjerte: «Herren min lar vente på seg», og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene, å spise og drikke og drikke seg drukken,
46da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter og i en time han ikke vet om. Han skal straffe ham hardt og la ham få samme lodd som de troløse.
5Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til forretningen sin.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik mann fikk god avling på jorden.
1For himmelriket er lik en jordeier som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
36Vær som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, så de straks kan åpne for ham når han kommer og banker på.
37Salige er de tjenerne som Herren finner våkne når han kommer. Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om seg, la dem gå til bords og selv gå og tjene dem.
5Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
11Han sa: En mann hadde to sønner.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag!