Markus 13:34
Det er som når en mann reiser bort: Han forlater huset, overlater myndighet til sine tjenere, gir hver sin oppgave og pålegger dørvokteren å holde vakt.
Det er som når en mann reiser bort: Han forlater huset, overlater myndighet til sine tjenere, gir hver sin oppgave og pålegger dørvokteren å holde vakt.
For med Menneskesønnen er det som når en mann legger ut på en lang reise: Han forlater huset, gir tjenerne sine myndighet og hver sin oppgave, og pålegger dørvakten å våke.
Det er som når en mann er på reise: Han forlater huset, gir tjenerne myndighet og hver sin oppgave, og han pålegger portvakten å våke.
Det er som med en mann som dro utenlands. Han forlot huset sitt og ga tjenerne myndighet, hver sin oppgave, og bød dørvokteren å våke.
For Menneskesønnen er som en mann som drog på en lang reise, som forlot sitt hus og ga myndighet til sine tjenere, og hver og en sitt arbeid, og befalte portvakten å være på vakt.
Se derfor til, vær våkne og be; for dere vet ikke når tiden er.
For Menneskesønnen er som en mann som drar på en lang reise, som forlot sitt hus, og ga myndighet til sine tjenere, og til hver mann sitt arbeid, og påla portvokteren å være våken.
Det er som en mann på reise, som forlot huset sitt og ga hver av tjenerne ansvar, hver sin oppgave, og portvakten fikk beskjed om å våke.
For Menneskesønnen er som en mann som drar utenlands, forlater sitt hus og gir sine tjenere myndighet, og til hver mann hans arbeid, og befaler dørvakten å våke.
Det er som en mann som drar til et fremmed land: Han forlater huset sitt og gir sine tjenere ansvaret, hver og en sitt arbeid, og portvakten befaler han å være våken.
For Menneskesønnen er som en mann som drar på reise. Han forlot sitt hus, ga sine tjenere myndighet, hver og en hans oppgave, og befalte dørvakten å våke.
«For Menneskesønnen er som en mann som drar ut på en lang reise. Han forlot sitt hus, ga sine tjenere myndighet til hver sin oppgave, og befalte portvakten å holde vakt.»
Det er som når en mann reiser bort: Han forlater sitt hus og gir sine tjenere myndighet, hver med sine oppgaver, og gir dørvokteren befaling om å våke.
Det er som når en mann reiser bort: Han forlater sitt hus og gir sine tjenere myndighet, hver med sine oppgaver, og gir dørvokteren befaling om å våke.
Det er som når en mann reiser utenlands: Han forlater huset sitt og gir tjenerne fullmakt, hver sin oppgave, og befaler dørvokteren å våke.
It is like a man going on a journey, who leaves his house and puts his servants in charge, each with their task, and tells the doorkeeper to stay alert.
Det er som en mann som reiser bort: Når han forlater huset, gir han hver av tjenerne sine oppgaver og befaler dørvokteren å våke.
Ligesom et Menneske, som drog udenlands, forlod sit Huus og gav sine Tjenere Magten, og hver sin Gjerning, og bød Dørvogteren, at han skulde vaage.
For the Son of man is as a man taking a far journey, who left his house, and gave authority to his servants, and to every man his work, and commanded the porter to watch.
Det er som en mann som reiste bort: Han forlot sitt hus og ga tjenerne ansvar, hver sin oppgave, og portvokteren påla han å våke.
For the Son of Man is like a man taking a far journey, who left his house, and gave authority to his servants, and to every man his work, and commanded the doorkeeper to watch.
For the Son of man is as a man taking a far journey, who left his house, and gave authority to his servants, and to every man his work, and commanded the porter to watch.
Det er som en mann som reiser til et annet land, han forlater huset sitt og gir ansvaret til tjenerne sine, hver med sin oppgave, og befaler dørvokteren å holde vakt.
Det er som når en mann reiser til utlandet, etterlater huset sitt og gir sine tjenere ansvar, hver med sitt arbeid, og befaler dørvakten å være våken.
Det er som når en mann reiser bort og forlater huset sitt, gir sine tjenere myndighet, hver sin oppgave, og befaler dørvakten å våke.
Det er som når en mann skal reise og forlater huset sitt. Han overlater ansvaret til tjenerne sine, hver sin oppgave, og dørvokteren får i oppdrag å våke.
As a man which is gone in to a straunge countrey and hath lefte hys housse and geven auctorite to his servautes and to every man hys worke and commaunded the porter to watche.
Like as a man that wente in to a straunge countre, and left his house, and gaue his seruauntes auctorite, vnto euery one his worke, and commaunded ye porter, that he shulde watch.
For the Sonne of man is as a man going into a strange countrey, & leaueth his house, & giueth authoritie to his seruaunts, and to euery man his woorke, and commandeth the porter to watch.
As a man which is gone into a straunge countrey, and hath left his house, and geuen auctoritie to his seruauntes, and to euery man his worke, and commaunded the porter to watche:
[For the Son of man is] ‹as a man taking a far journey, who left his house, and gave authority to his servants, and to every man his work, and commanded the porter to watch.›
"It is like a man, traveling to another country, having left his house, and given authority to his servants, and to each one his work, and also commanded the doorkeeper to keep watch.
as a man who is gone abroad, having left his house, and given to his servants the authority, and to each one his work, did command also the porter that he may watch;
`It is' as `when' a man, sojourning in another country, having left his house, and given authority to his servants, to each one his work, commanded also the porter to watch.
[ It is] as [when] a man, sojourning in another country, having left his house, and given authority to his servants, to each one his work, commanded also the porter to watch.
It is as when a man who is in another country for a time, having gone away from his house, and given authority to his servants and to everyone his work, gives the porter an order to keep watch.
"It is like a man, traveling to another country, having left his house, and given authority to his servants, and to each one his work, and also commanded the doorkeeper to keep watch.
It is like a man going on a journey. He left his house and put his slaves in charge, assigning to each his work, and commanded the doorkeeper to stay alert.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir om kvelden, ved midnatt, ved hanegal eller ved daggry,
36så han ikke, når han plutselig kommer, finner dere sovende.
37Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
32Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen.
33Vær på vakt, våk og be! For dere vet ikke når tiden er inne.
13Våk derfor, for dere kjenner ikke dagen eller timen når Menneskesønnen kommer.
14For det er som når en mann skulle reise utenlands: Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
42Våk derfor! For dere vet ikke hvilken time deres Herre kommer.
43Men dette skal dere vite: Hvis husbonden visste i hvilken nattvakt tyven kom, ville han ha våket og ikke latt noen bryte seg inn i huset.
44Derfor, vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.
45Hvem er så den tro og kloke tjeneren som hans herre har satt over sin husholdning for å gi dem mat i rette tid?
46Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
48Men hvis den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer,
35Spenn beltet om livet og hold lampene tent.
36Vær som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, så de straks kan åpne for ham når han kommer og banker på.
37Salige er de tjenerne som Herren finner våkne når han kommer. Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om seg, la dem gå til bords og selv gå og tjene dem.
38Om han så kommer i den andre eller den tredje nattevakt og finner dem slik, salige er de tjenerne.
39Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, ville han ha våket og ikke tillatt at det ble brutt inn i huset hans.
40Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.
42Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren setter over tjenerskapet sitt for å gi dem deres mat i rette tid?
43Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
44Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
45Men dersom den tjeneren sier i sitt hjerte: «Herren min lar vente på seg», og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene, å spise og drikke og drikke seg drukken,
46da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter og i en time han ikke vet om. Han skal straffe ham hardt og la ham få samme lodd som de troløse.
50da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner,
12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti pund og sa: ‘Drive handel med dette til jeg kommer tilbake.’
25Når husbonden først har reist seg og stengt døren, og dere begynner å stå utenfor og banke på og si: Herre, Herre, lukk opp for oss! – da skal han svare: Jeg vet ikke hvor dere er fra.
33Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård. Han satte gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente frukten.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den bort til forpaktere og var borte lenge.
1For himmelriket er lik en jordeier som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
30Slik skal det være den dagen Menneskesønnen åpenbares.
31Den dagen: Den som er på taket og har sakene sine i huset, må ikke gå ned for å hente dem; og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut et kar for vinpressen, bygde et vakttårn, leide den ut til vinbønder og dro utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
37Han svarte: «Han som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.»
36Våk derfor og be til enhver tid, så dere kan bli aktet verdige til å unnfly alt det som skal hende, og til å stå for Menneskesønnen.
29Slik skal også dere, når dere ser dette skje, vite at han er nær, like for døren.
27For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
24For som lynet blinker fra himmelens ene ende til den andre, slik skal Menneskesønnen være på sin dag.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, sier til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
27«Da kom tjenerne til huseieren og sa: ‘Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor kommer ugresset fra?’»
24En annen lignelse la han fram for dem: «Himmelriket er lik en mann som sådde godt korn i åkeren sin.»
25«Men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.»
15Den som er på taket, må ikke gå ned i huset eller gå inn for å hente noe derfra.
16Og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.