Lukas 24:41
Mens de av bare glede ennå ikke kunne tro og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?
Mens de av bare glede ennå ikke kunne tro og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?
Men da de av bare glede ennå ikke kunne tro, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
Men fordi de av glede ennå ikke kunne tro og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
Og da de ennå ikke trodde av bare glede og undring, sa han til dem: Har dere noe mat her?
Og mens de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere her noe å spise?
Og mens de fremdeles var i vanskeligheter for glede og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe å spise her?"
Og mens de ennå ikke hadde trodd av glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?
Mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, spurte han: Har dere noe å spise?
Og mens de ennå ikke kunne tro av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?
Mens de av glede ennå ikke trodde og undret, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
Mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
Mens de ennå var forundret og ikke helt forstod av glede, spurte han: «Har dere noe mat med dere?»
Men da de ennå ikke kunne tro, av bare glede og undring, sa han til dem: Har dere her noe å spise?
Men da de ennå ikke kunne tro, av bare glede og undring, sa han til dem: Har dere her noe å spise?
Mens de ennå ikke trodde av glede, og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe å spise her?"
And while they still did not believe it because of joy and amazement, he asked them, "Do you have anything here to eat?"
Mens de ennå ikke trodde av glede og forundring, spurte han dem: Har dere noe mat her?
Men der de endnu ikke troede for Glæde og forundrede sig, sagde han til dem: Have I her Noget at æde?
And while they yet believed not for joy, and wondered, he said unto them, Have ye here any meat?
Mens de ennå ikke kunne tro av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
And while they still did not believe for joy, and marveled, he said to them, Do you have any food here?
And while they yet believed not for joy, and wondered, he said unto them, Have ye here any meat?
Mens de ennå ikke kunne tro av glede og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe her å spise?"
Men mens de ennå ikke trodde for glede og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe å spise her?"
Mens de ennå ikke kunne tro det for glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
Og fordi de enda av glede og undring ikke trodde, spurte han dem: Har dere noe å spise her?
And whyll they yet beleved not for ioye and wondred he sayde vnto the: Have ye here eny meate?
But whyle they yet beleued not for ioye and wondred, he sayde vnto them: Haue ye eny thinge here to eate?
And while they yet beleeued not for ioy, and wondred, he saide vnto them, Haue ye here any meate?
And whyle they yet beleued not for ioy, and wondred, he sayde vnto them: Haue ye heare any meate?
And while they yet believed not for joy, and wondered, he said unto them, ‹Have ye here any meat?›
While they still didn't believe for joy, and wondered, he said to them, "Do you have anything here to eat?"
and while they are not believing from the joy, and wondering, he said to them, `Have ye anything here to eat?'
And while they still disbelieved for joy, and wondered, he said unto them, Have ye here anything to eat?
And while they still disbelieved for joy, and wondered, he said unto them, Have ye here anything to eat?
And because, for joy and wonder, they were still in doubt, he said to them, Have you any food here?
While they still didn't believe for joy, and wondered, he said to them, "Do you have anything here to eat?"
And while they still could not believe it(because of their joy) and were amazed, he said to them,“Do you have anything here to eat?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42De ga ham et stykke stekt fisk og en bit av en honningkake.
43Han tok det og spiste mens de så på.
34som sa: Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.
35Og de fortalte hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
37De ble forskrekket og redde og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?
39Se på hendene og føttene mine, det er meg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at jeg har.
40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.
31I mellomtiden ba disiplene ham: Rabbi, spis!
32Men han sa til dem: Jeg har mat å spise som dere ikke kjenner.
33Da sa disiplene til hverandre: Kan noen ha brakt ham noe å spise?
12Jesus sier til dem: «Kom og spis.» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» – for de visste at det var Herren.
13Jesus kom, tok brødet og ga dem, det samme også med fisken.
29Men de ba ham inntrengende: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller. Da gikk han inn for å bli hos dem.
30Mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og ga dem.
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble borte for dem.
32De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
13De gikk bort og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.
14Siden viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han refset deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var stått opp.
5Jesus sier til dem: «Barna, har dere ikke noe å spise?» De svarte ham: «Nei.»
11Da de hørte at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden. Disiplene gledet seg da de så Herren.
11Men for dem lød dette som løst snakk, og de trodde dem ikke.
36Da ble alle oppmuntret og tok også selv til seg mat.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
25Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det profetene har sagt!
22Mens de spiste, tok Jesus et brød, ba velsignelsen, brøt det, gav dem og sa: Ta, spis! Dette er min kropp.
14De snakket med hverandre om alt som hadde hendt.
15Mens de samtalte og diskuterte, kom Jesus selv nær og slo følge med dem.
16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
17Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere så triste?
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, om vi da ikke skulle gå og kjøpe mat til hele denne folkemengden.
9Da de steg i land, så de et bål av glør, med en fisk som lå og stekte, og brød.
10Jesus sier til dem: «Kom hit med noen av fiskene som dere nettopp fikk.»
40Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
16Men Jesus sa til dem: "De trenger ikke å gå bort. Dere skal gi dem mat."
17De sa til ham: "Vi har ikke her annet enn fem brød og to fisker."
25De andre disiplene sa da til ham: «Vi har sett Herren.» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren min i naglemerkene og legge hånden min i siden hans, vil jeg ikke tro.»
26Åtte dager senere var disiplene hans igjen inne, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus, mens dørene var lukket, sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
27Deretter sa han til Tomas: «Rekk fingeren din hit og se hendene mine. Rekk hånden din ut og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.»
50For alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.
4Mens de var rådville over dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klær.
5Fulle av frykt og med ansiktet bøyd mot jorden sa de til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
16De snakket med hverandre og sa: Det er fordi vi ikke har brød.
7De begynte å snakke seg imellom om at de ikke hadde tatt med brød.
8Jesus merket det og sa: Dere lite troende, hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød?
42Alle spiste og ble mette.
38Han sa til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se! Da de hadde undersøkt det, sa de: Fem, og to fisker.