Lukas 9:31
de viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem.
de viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans utgang som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet, og talte om hans bortgang som han skulle oppfylle i Jerusalem.
som viste seg i herlighet og snakket om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
som viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om den lidelsen han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte med ham om hans bortgang som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte med ham om hans bortgang som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
They appeared in glory and spoke about his departure, which he was about to accomplish in Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
som bleve seede i Herlighed og talede om hans Udgang (af Verden), som han skulde fuldkomme i Jerusalem.
Who appeared in glory, and spake of his decease which he should accomplish at Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
Who appeared in glory and spoke of his departure which he was about to accomplish at Jerusalem.
Who appeared in glory, and spake of his decease which he should accomplish at Jerusalem.
som viste seg i herlighet. De talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
som viste seg i herlighet og talte om hans bortgang som han skulle fullføre i Jerusalem.
de viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
which appered gloriously and spake of his departinge which he shuld ende at Ierusalem.
that appeared gloriously, and spake of his departynge, which he shulde fulfill at Ierusalem.
Which appeared in glory, and tolde of his departing, which he shoulde accomplish at Hierusalem.
That appeared in the maiestie, & spake of his departyng, which he shoulde end at Hierusalem.
Who appeared in glory, and spake of his decease which he should accomplish at Jerusalem.
who appeared in glory, and spoke of his departure,{Literally, "exodus"} which he was about to accomplish at Jerusalem.
who having appeared in glory, spake of his outgoing that he was about to fulfil in Jerusalem,
who appeared in glory, and spake of his decease which he was about to accomplish at Jerusalem.
who appeared in glory, and spake of his decease which he was about to accomplish at Jerusalem.
Who were seen in glory and were talking of his death which was about to take place in Jerusalem.
who appeared in glory, and spoke of his departure, which he was about to accomplish at Jerusalem.
They appeared in glorious splendor and spoke about his departure that he was about to carry out at Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Jeg sier dere sannhet: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.
28Omtrent åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.
29Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.
30Og se, to menn samtalte med ham; det var Moses og Elia,
1Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.
2Der ble han forvandlet for øynene på dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Da viste Moses og Elia seg for dem og samtalte med ham.
4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal vi bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia.
5Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede; i ham har jeg velbehag. Hør ham!
32Peter og de som var med ham var tynget av søvn, men da de ble helt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
33Og da de skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én for deg, én for Moses og én for Elia – han visste ikke hva han sa.
34Mens han talte dette, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
35Og en røst kom fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!
36Og da røsten lød, var Jesus alene. De tidde og fortalte i de dagene ikke til noen noe av det de hadde sett.
37Neste dag, da de kom ned fra fjellet, møtte en stor folkemengde ham.
1Og han sa til dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det er noen her som ikke skal smake døden før de ser Guds rike kommet med kraft."
2Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv; og han ble forvandlet for øynene deres.
3Klærne hans ble skinnende, svært hvite, som snø, så hvite som ingen bleker på jorden kan gjøre dem.
4Og Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.
5Da tok Peter til orde og sa til Jesus: "Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én for deg, én for Moses og én for Elia."
6For han visste ikke hva han skulle si; de var nemlig livredde.
7Da kom det en sky som overskygget dem, og en røst lød fra skyen: "Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!"
8Med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, bare Jesus alene.
9Mens de gikk ned fra fjellet, forbød han dem å fortelle noen hva de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
10De holdt fast ved dette ordet seg imellom og drøftet hva det betyr å stå opp fra de døde.
51Da tiden nærmet seg for at han skulle tas opp, vendte han ansiktet beslutsomt mot Jerusalem for å gå dit.
9På vei ned fra fjellet påla Jesus dem: Fortell ingen om synet før Menneskesønnen er stått opp fra de døde.
31Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet ved profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.
32De var på veien og gikk opp til Jerusalem. Jesus gikk foran dem; de var forundret, og de som fulgte, var redde. Han tok igjen de tolv til side og begynte å si til dem det som skulle hende ham:
33Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli utlevert til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,
28Etter at han hadde sagt dette, dro han videre og gikk foran opp mot Jerusalem.
21Fra da av begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene at han måtte gå til Jerusalem og lide mye under de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, bli drept og på den tredje dagen bli reist opp.
31For han underviste disiplene sine og sa til dem: "Menneskesønnen blir overgitt i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel; og når han er blitt drept, skal han på den tredje dagen stå opp."
22og sa: Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli slått i hjel og oppstå den tredje dagen.
30Og han forbød dem strengt å fortelle om ham til noen.
31Han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mye, bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og stå opp igjen etter tre dager.
19Dette sa han for å gjøre kjent hvilken død han skulle herliggjøre Gud med. Og da han hadde sagt dette, sier han til ham: «Følg meg.»
41Dette sa Jesaja fordi han så hans herlighet og talte om ham.
26Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
31I mange dager viste han seg for dem som var gått opp sammen med ham fra Galilea til Jerusalem; de er nå hans vitner for folket.
9Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres.
17Han fikk jo ære og herlighet fra Gud, Faderen, da en røst kom til ham fra den majestetiske herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.
18Denne røsten hørte vi komme fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
33Dette sa han for å gjøre kjent hva slags død han skulle dø.
17Mens Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side langs veien og sa til dem:
18Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden,
20Da sa han til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli grepet av forferdelse og angst.
3Da han satt på Oljeberget, rett imot tempelet, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham i enerom:
44La disse ordene synke inn i dere: For Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender.