Markus 8:3
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli utmattet på veien; noen av dem er nemlig kommet langveisfra.
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli utmattet på veien; noen av dem er nemlig kommet langveisfra.
Sender jeg dem hjem faste, vil de bli utmattet på veien; for mange av dem er kommet langveisfra.
Sender jeg dem hjem sultne, blir de utslitt på veien; for noen av dem er kommet langveisfra.
Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli utmattet på veien, for noen av dem er kommet langveis fra.
Og hvis jeg sender dem bort faste til sine egne hus, vil de svinne hen på veien, for noen av dem er kommet langveisfra.
Og hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli utmattet på veien, for noen av dem har kommet langveisfra.»
«Og hvis jeg sender dem sultne hjem, vil de svime av på veien, for mange av dem har kommet fra langt unna.»
Og hvis jeg sender dem sultne hjem, vil de bli utslitt på veien, for noen av dem har kommet langveisfra.
og hvis jeg sender dem sultne hjem, vil de bli utmattet på veien; for noen av dem er kommet langveis fra.
Om jeg sender dem hjem uten mat, vil de kollapse underveis, for noen av dem har kommet langveisfra.»
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bryte sammen underveis, for mange av dem har kommet fra langt unna.
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de svimle på veien, for mange av dem har kommet langveisfra.
Hvis jeg sender dem hjem fastende, kommer de til å besvime på veien; for noen av dem har kommet langveisfra.
Hvis jeg sender dem hjem fastende, kommer de til å besvime på veien; for noen av dem har kommet langveisfra.
Og hvis jeg sender dem bort uten mat til deres hjem, vil de falle sammen på veien, for noen av dem er kommet langveisfra.
If I send them home hungry, they will faint on the way, because some of them have come from far away.
Hvis jeg sender dem hjem sultne, vil de bli utmattet på veien, for noen av dem har kommet langveisfra.
Og dersom jeg lader dem fare fastende hjem, maatte de forsmægte paa Veien; thi Nogle af dem ere komne langt fra.
And if I send them away fasting to their own houses, they will faint by the way: for divers of them came from far.
Og hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli utslitt på veien, for mange av dem har kommet langveisfra.
And if I send them away fasting to their own homes, they will faint on the way, for many of them came from far.
And if I send them away fasting to their own houses, they will faint by the way: for divers of them came from far.
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de besvime på veien, for noen av dem har kommet langveisfra."
Hvis jeg sender dem bort sultne til hjemmene sine, vil de besvime på veien, for noen av dem har kommet langveisfra.
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli svake på veien; og noen av dem har kommet langveisfra.
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli overveldet av tretthet på veien, og noen av dem har kommet langveisfra.
And yf I shuld sende the awaye fastinge to their awne houses they shulde faynt by the waye. For dyvers of the came from farre.
And yf I let them go home fro me fastynge, they shulde faynte by the waye. For some of them were come from farre.
And if I sende them away fasting to their owne houses, they woulde faint by the way: for some of them came from farre.
And yf I sende them away fastyng to their owne houses, they shall faynt by the way: for diuers of them came fro farre.
‹And if I send them away fasting to their own houses, they will faint by the way: for divers of them came from far.›
If I send them away fasting to their home, they will faint on the way, for some of them have come a long way."
and if I shall let them away fasting to their home, they will faint in the way, for certain of them are come from far.'
and if I send them away fasting to their home, they will faint on the way; and some of them are come from far.
and if I send them away fasting to their home, they will faint on the way; and some of them are come from far.
If I send them away to their houses with no food, they will be overcome by weariness on the way; and some of them have come from far.
If I send them away fasting to their home, they will faint on the way, for some of them have come a long way."
If I send them home hungry, they will faint on the way, and some of them have come from a great distance.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I de dagene, da det var en svært stor folkemengde og de ikke hadde noe å spise, kalte Jesus disiplene til seg og sa til dem:
2Jeg har medfølelse med folkemengden, for de har allerede vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
32Jesus kalte disiplene sine til seg og sa: Jeg kjenner medynk med folket; de har allerede vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne bort, for de kan bli utmattet på veien.
33Disiplene sa til ham: Hvorfra skal vi i ødemarken få så mye brød at vi kan mette en så stor folkemengde?
34Jesus sa til dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju og noen få småfisk.
4Disiplene hans svarte: Hvor skal noen kunne mette disse med brød her i ødemarken?
5Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju.
31Han sa til dem: Kom med meg til et øde sted, dere for dere selv, og hvil dere litt! For det var så mange som kom og gikk at de ikke engang fikk tid til å spise.
32De dro så bort med båt til et øde sted, for seg selv.
33Men folk så at de dro av sted, og mange kjente ham igjen; de løp sammen til fots fra alle byene og kom fram før dem og samlet seg hos ham.
34Da han steg i land, så Jesus en stor folkemengde, og han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han begynte å lære dem mye.
35Da det alt var blitt sent, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er øde, og det er allerede sent.
36Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene omkring og kjøpe seg brød; for de har ikke noe å spise.
37Men han svarte og sa til dem: Dere skal gi dem mat. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
38Han sa til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se! Da de hadde undersøkt det, sa de: Fem, og to fisker.
12Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: Send folkemengden fra deg, så de kan gå til landsbyene og gårdene omkring og få husly og finne mat; for her er vi på et øde sted.
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, om vi da ikke skulle gå og kjøpe mat til hele denne folkemengden.
14For det var omkring fem tusen menn. Han sa til disiplene: La dem sette seg i grupper på femti.
13Da Jesus hørte dette, dro han derfra i båt til et øde sted for seg selv. Men da folkemengdene fikk høre det, fulgte de ham til fots fra byene.
14Da han gikk i land, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem.
15Da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: "Stedet er øde, og tiden er alt gått. Send folkemengdene bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg mat."
16Men Jesus sa til dem: "De trenger ikke å gå bort. Dere skal gi dem mat."
17De sa til ham: "Vi har ikke her annet enn fem brød og to fisker."
18Han sa: "Bring dem hit til meg."
7De hadde også noen små fisker; han velsignet dem og sa at også dem skulle de legge fram.
8De spiste og ble mette; og de samlet opp sju store kurver med brødstykker som var blitt til overs.
9Det var omkring fire tusen som hadde spist, og han sendte dem av sted.
10Straks gikk han i båten sammen med disiplene og kom til traktene ved Dalmanuta.
20Så kom de til et hus. Og igjen samlet det seg en folkemengde, så de ikke engang kunne få spist.
36Da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.
44De som hadde spist brødene, var omkring fem tusen menn.
45Straks fikk han disiplene sine til å gå i båten og dra i forveien til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folkemengden av sted.
5Jesus løftet blikket, og da han så at en stor folkemengde kom mot ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få spise?
20Alle spiste og ble mette, og de samlet opp brødstykkene som var blitt til overs, tolv kurver fulle.
21De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.
22Straks fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien til den andre siden, mens han sendte folkemengdene bort.
42Da det ble dag, gikk han ut og dro til et øde sted. Folkemengdene søkte etter ham; de kom til ham og ville holde ham tilbake, så han ikke skulle gå bort fra dem.
18Da Jesus så store folkemengder omkring seg, gav han ordre om å dra over til den andre siden.
5Da disiplene kom over til den andre siden, hadde de glemt å ta med brød.
37Alle spiste og ble mette. Og de samlet opp det som var til overs, sju kurver fulle av stykker.
38De som spiste, var fire tusen menn, utenom kvinner og barn.
39Så sendte han folket bort, gikk i båten og kom til området ved Magdala.
17Alle spiste og ble mette. Og det som ble til overs av brødstykker, ble samlet opp: tolv kurver.
9Han ba disiplene sine holde en liten båt klar for ham på grunn av folkemengden, så de ikke skulle presse ham.
33Da sa disiplene til hverandre: Kan noen ha brakt ham noe å spise?
8Han påla dem at de ikke skulle ta noe med på veien, bare en stav; ikke brød, ikke veske, ikke kobberpenger i beltet.
12Da de var blitt mette, sa han til disiplene sine: Samle sammen de stykkene som er blitt til overs, så ingenting går tapt.
16De snakket med hverandre og sa: Det er fordi vi ikke har brød.
14Disiplene hadde glemt å ta med brød; de hadde ikke med seg mer enn ett brød i båten.
13Hvorfra skal jeg få kjøtt til hele dette folket? De gråter til meg og sier: ‘Gi oss kjøtt, så vi kan spise!’