Markus 8:2
Jeg har medfølelse med folkemengden, for de har allerede vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
Jeg har medfølelse med folkemengden, for de har allerede vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
Jeg har medlidenhet med folket, for nå har de vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
Jeg føler med folket; nå har de vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
Jeg har medlidenhet med folkemengden. De har nå vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise.
Jeg har medlidenhet med mengden, fordi de nå har vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise.
«Jeg har medfølelse med folket, for de har vært med meg i tre dager og de har ikke hatt mat.»
«Jeg føler med folket, for de har vært med meg i tre dager og har ingenting å spise.»
Jeg har medfølelse med folket, for de har nå vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise.
Jeg har medynk med folket, fordi de nu har vært hos meg i tre dager og de har intet å spise;
«Jeg har medlidenhet med folkemengden, for de har allerede vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
Jeg har medfølelse med folkemengden, for de har nå vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise.
Jeg har medfølelse med folkemengden, for de har vært sammen med meg i tre dager og har ingenting å spise.
Jeg har medlidenhet med folket, for de har alt vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise.
Jeg har medlidenhet med folket, for de har alt vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise.
Jeg har medfølelse med folket, for de har allerede vært med meg i tre dager og har ingenting å spise.
I feel compassion for the crowd because they have already been with me for three days and have nothing to eat.
Jeg har medfølelse med folkemengden, for de har nå vært med meg i tre dager og har ikke noe å spise.
Mig ynkes inderligen over Folket; thi de have nu tøvet hos mig i tre Dage og have Intet at æde.
I have compassion on the multitude, because they have now been with me three days, and have nothing to eat:
Jeg har medfølelse med folket, for de har nå vært med meg i tre dager uten å ha noe å spise.
I have compassion on the crowd, because they have been with me now three days, and have nothing to eat:
I have compassion on the multitude, because they have now been with me three days, and have nothing to eat:
"Jeg har medfølelse med mengden, fordi de har vært hos meg i tre dager nå uten å ha noe å spise.
Jeg har medfølelse med folket, for i tre dager har de vært med meg, og de har ikke noe å spise.
Jeg har medfølelse med folket, fordi de har vært hos meg i tre dager nå og ikke har noe å spise.
Jeg har medfølelse med disse menneskene fordi de har vært hos meg i tre dager nå, og de har ingen mat;
I have compassion on the multitude, because they continue with me now three days, and have nothing to eat:
I have copassion on this people because they have nowe bene with me.iii. dayes and have nothinge to eate:
I haue compassion vpon the people, for they haue taried wt me now thre dayes, & haue nothinge to eate.
I haue compassion on the multitude, because they haue nowe continued with mee three dayes, and haue nothing to eate.
I haue compassio on the people, because they haue nowe ben with me three dayes, and haue nothyng to eate:
‹I have compassion on the multitude, because they have now been with me three days, and have nothing to eat:›
"I have compassion on the multitude, because they have stayed with me now three days, and have nothing to eat.
`I have compassion upon the multitude, because now three days they do continue with me, and they have not what they may eat;
I have compassion on the multitude, because they continue with me now three days, and have nothing to eat:
I have compassion on the multitude, because they continue with me now three days, and have nothing to eat:
I have pity for these people because they have been with me now three days, and have no food;
"I have compassion on the multitude, because they have stayed with me now three days, and have nothing to eat.
“I have compassion on the crowd, because they have already been here with me three days, and they have nothing to eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Jesus kalte disiplene sine til seg og sa: Jeg kjenner medynk med folket; de har allerede vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne bort, for de kan bli utmattet på veien.
33Disiplene sa til ham: Hvorfra skal vi i ødemarken få så mye brød at vi kan mette en så stor folkemengde?
34Jesus sa til dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju og noen få småfisk.
35Da ba han folkemengden sette seg ned på bakken.
36Han tok de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
37Alle spiste og ble mette. Og de samlet opp det som var til overs, sju kurver fulle av stykker.
38De som spiste, var fire tusen menn, utenom kvinner og barn.
1I de dagene, da det var en svært stor folkemengde og de ikke hadde noe å spise, kalte Jesus disiplene til seg og sa til dem:
3Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli utmattet på veien; noen av dem er nemlig kommet langveisfra.
4Disiplene hans svarte: Hvor skal noen kunne mette disse med brød her i ødemarken?
5Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju.
6Han ba folkemengden sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle legge dem fram; og de la dem fram for folkemengden.
7De hadde også noen små fisker; han velsignet dem og sa at også dem skulle de legge fram.
8De spiste og ble mette; og de samlet opp sju store kurver med brødstykker som var blitt til overs.
9Det var omkring fire tusen som hadde spist, og han sendte dem av sted.
34Da han steg i land, så Jesus en stor folkemengde, og han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han begynte å lære dem mye.
35Da det alt var blitt sent, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er øde, og det er allerede sent.
36Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene omkring og kjøpe seg brød; for de har ikke noe å spise.
37Men han svarte og sa til dem: Dere skal gi dem mat. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
38Han sa til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se! Da de hadde undersøkt det, sa de: Fem, og to fisker.
12Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: Send folkemengden fra deg, så de kan gå til landsbyene og gårdene omkring og få husly og finne mat; for her er vi på et øde sted.
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, om vi da ikke skulle gå og kjøpe mat til hele denne folkemengden.
36Da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.
14Da han gikk i land, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem.
15Da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: "Stedet er øde, og tiden er alt gått. Send folkemengdene bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg mat."
16Men Jesus sa til dem: "De trenger ikke å gå bort. Dere skal gi dem mat."
17De sa til ham: "Vi har ikke her annet enn fem brød og to fisker."
18Han sa: "Bring dem hit til meg."
19Så ba han folkemengdene sette seg i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, velsignet og brøt brødene. Deretter ga han dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengdene.
20Alle spiste og ble mette, og de samlet opp brødstykkene som var blitt til overs, tolv kurver fulle.
21De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.
5Jesus løftet blikket, og da han så at en stor folkemengde kom mot ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få spise?
17Alle spiste og ble mette. Og det som ble til overs av brødstykker, ble samlet opp: tolv kurver.
20Så kom de til et hus. Og igjen samlet det seg en folkemengde, så de ikke engang kunne få spist.
31Han sa til dem: Kom med meg til et øde sted, dere for dere selv, og hvil dere litt! For det var så mange som kom og gikk at de ikke engang fikk tid til å spise.
8Jesus merket det og sa: Dere lite troende, hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød?
9Forstår dere ennå ikke? Husker dere ikke de fem brødene til fem tusen og hvor mange kurver dere da samlet?
10Eller de sju brødene til fire tusen og hvor mange store kurver dere da samlet?
44De som hadde spist brødene, var omkring fem tusen menn.
9Det er en liten gutt her som har fem byggbrød og to små fisker. Men hva er det til så mange?
33Da sa disiplene til hverandre: Kan noen ha brakt ham noe å spise?
19Da jeg brøt de fem brødene for de fem tusen, hvor mange kurver fulle av brødstykker samlet dere opp? De sa: Tolv.
20Og da de sju for de fire tusen, hvor mange store kurver fulle av brødstykker samlet dere opp? De svarte: Sju.
16De snakket med hverandre og sa: Det er fordi vi ikke har brød.
3Da svarte Jesus: Har dere ikke engang lest dette, hva David gjorde da han ble sulten, han og de som var med ham?
11Jesus tok brødene, takket og delte dem ut til disiplene, og disiplene til dem som hadde satt seg; det samme også av fiskene, så mye de ville ha.
12Da de var blitt mette, sa han til disiplene sine: Samle sammen de stykkene som er blitt til overs, så ingenting går tapt.
5Jesus sier til dem: «Barna, har dere ikke noe å spise?» De svarte ham: «Nei.»
42Alle spiste og ble mette.
9Han ba disiplene sine holde en liten båt klar for ham på grunn av folkemengden, så de ikke skulle presse ham.