Matteus 15:22
Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, Davids sønn! Datteren min er hardt plaget av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, Davids sønn! Datteren min er hardt plaget av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, du Davids sønn! Datteren min er ille plaget av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.»
Og se, en kanaaneisk kvinne fra det området kom og ropte til ham: «Forbarm deg over meg, Herre, du Davids sønn! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.»
Og se, en kvinne fra Kanaan kom ut fra de samme områdene og ropte til ham og sa: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn; datteren min plager ille av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom ut fra de områdene og ropte til ham og sa: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn! Min datter er grusomt plaget av en demon.
Og se, en kvinne fra Kanaan kom ut fra de samme områdene og ropte til ham: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn; min datter er hardt plaget av en ond ånd.
En kanaaneisk kvinne derfra kom og ropte: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min er hardt plaget av en demon.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra de traktene og ropte til ham, og sa: «Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.»
Og se, en kanaaneisk kvinne fra det området kom ut og ropte: Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en demon.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra de traktene kom og ropte, Herre, Davids sønn, hjelp meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.
Se, en kanaaneisk kvinne fra de samme kystene ropte til ham: 'Herre, ha miskunn med meg, du Davids sønn; min datter er tøffet hardt av en ond ånd.'
Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra disse traktene og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages hardt av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra disse traktene og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages hardt av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra den området kom og ropte: «Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.»
A Canaanite woman from that area came and cried out, “Lord, Son of David, have mercy on me! My daughter is suffering terribly from demon possession.”
En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Min datter plages forferdelig av en ond ånd.
Og see, en cananæisk Qvinde kom fra de samme Egne, raabte og sagde til ham: Herre, Davids Søn, forbarm dig over mig! min Datter plages ilde af Djævelen.
And, behold, a woman of Canaan came out of the same coasts, and cried unto him, saying, Have mercy on me, O Lord, thou Son of David; my daughter is grievously vexed with a devil.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra de traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, du Davids sønn! Min datter er besatt av en ond ånd.
And behold, a woman of Canaan came out from those coasts, and cried to him, saying, Have mercy on me, O Lord, son of David; my daughter is grievously vexed with a demon.
And, behold, a woman of Canaan came out of the same coasts, and cried unto him, saying, Have mercy on me, O Lord, thou Son of David; my daughter is grievously vexed with a devil.
Se, en kanaaneisk kvinne kom fra området og ropte: "Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Min datter er hardt plaget av en demon."
Og se, en kanaaneisk kvinne fra området kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, Davids sønn! Min datter er hardt plaget av en demon.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom derfra og ropte: Herre, Davids sønn, ha miskunn med meg! Min datter er ille plaget av en demon.
Og en kanaaneisk kvinne kom fra de traktene, ropte og sa: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg; datteren min er svært plaget av en uren ånd.
And beholde a woman which was a Cananite came out of ye same coostis and cryed vnto him sayinge: have mercy on me Lorde the sonne of David my doughter is pytiously vexed with a devyll.
And beholde, a woma of Canaan wete out of ye same coastes, & cried after him, sayege: O LORDE, thou sonne of Dauid, haue mercy vpon me. My doughter is sore vexed wt a deuell.
And beholde, a woman a Cananite came out of the same coasts, and cried, saying vnto him, Haue mercie on me, O Lord, the sonne of Dauid: my daughter is miserably vexed with a deuil.
And beholde, a woman of the Chananites, which came out of the same coastes, cryed vnto hym, saying: Haue mercie on me O Lorde, thou sonne of Dauid: My daughter is greeuously vexed with a deuyll.
And, behold, a woman of Canaan came out of the same coasts, and cried unto him, saying, Have mercy on me, O Lord, [thou] Son of David; my daughter is grievously vexed with a devil.
Behold, a Canaanite woman came out from those borders, and cried, saying, "Have mercy on me, Lord, you son of David! My daughter is severely demonized!"
and lo, a woman, a Canaanitess, from those borders having come forth, did call to him, saying, `Deal kindly with me, Sir -- Son of David; my daughter is miserably demonized.'
And behold, a Canaanitish woman came out from those borders, and cried, saying, Have mercy on me, O Lord, thou son of David; my daughter is grievously vexed with a demon.
And behold, a Canaanitish woman came out from those borders, and cried, saying, Have mercy on me, O Lord, thou son of David; my daughter is grievously vexed with a demon.
And a woman of Canaan came out from those parts, crying and saying, Have pity on me, O Lord, Son of David; my daughter is greatly troubled with an unclean spirit.
Behold, a Canaanite woman came out from those borders, and cried, saying, "Have mercy on me, Lord, you son of David! My daughter is severely demonized!"
A Canaanite woman from that area came and cried out,“Have mercy on me, Lord, Son of David! My daughter is horribly demon-possessed!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: Send henne bort; hun roper etter oss.
24Så brøt han opp derfra og dro til traktene ved Tyros og Sidon. Han gikk inn i et hus og ville ikke at noen skulle få vite det, men han kunne ikke være skjult.
25En kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned ved føttene hans.
26Kvinnen var gresk, syrofønikisk av ætt, og hun ba ham om å drive demonen ut av datteren hennes.
27Men Jesus sa til henne: La først barna bli mette; det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det for hundevalpene.
28Hun svarte ham: Ja, Herre; men også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
29Da sa han til henne: For det du sa: Gå hjem! Demonen har forlatt datteren din.
30Hun gikk hjem og fant barnet liggende i sengen og at demonen var borte.
31Han dro igjen bort fra traktene ved Tyros og Sidon og kom til Galileasjøen, gjennom områdene i Dekapolis.
25Men hun kom og kastet seg ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!
26Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til småhundene.
27Hun sa: Ja, Herre, for også småhundene spiser av smulene som faller fra bordet til herrene deres.
28Da sa Jesus til henne: Kvinne, stor er din tro! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
29Jesus dro derfra og kom til Galileasjøen. Han gikk opp på fjellet og satte seg der.
21Så dro Jesus derfra og trakk seg tilbake til området ved Tyrus og Sidon.
23og han ba ham inntrengende og sa: «Den lille datteren min er døden nær. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.»
24Så gikk han med ham, og en stor folkemengde fulgte ham og trengte seg inn på ham.
25Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år,
26hun hadde lidd mye under mange leger, brukt opp alt hun eide, og hadde ikke fått noe hjelp; det var heller blitt verre.
27Hun hadde hørt om Jesus, og hun kom bakfra gjennom folkemengden og rørte ved kappen hans.
38Da ropte han: «Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!»
39De som gikk foran, truet ham for at han skulle tie. Men han ropte bare enda høyere: «Davids sønn, miskunn deg over meg!»
40Jesus stanset og befalte at mannen skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham,
22Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: 'Vær frimodig, datter! Din tro har gjort deg frisk.' Og fra den stunden var kvinnen frisk.
18Mens han talte til dem, se, kom en leder og kastet seg ned for ham og sa: 'Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'
47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!
48Mange snakket strengt til ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: Davids sønn, miskunn deg over meg!
30Og se, to blinde satt ved veien. Da de hørte at Jesus kom forbi, ropte de: Forbarm deg over oss, Herre, Davids sønn!
31Men folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie; men de ropte bare enda høyere: Forbarm deg over oss, Herre, Davids sønn!
32Jesus stanset, kalte dem til seg og sa: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
34Han sa til henne: «Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og vær helbredet fra plagen din.»
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død. Hvorfor bryr du Læreren mer?»
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham
15og sa: Herre, ha barmhjertighet med sønnen min! Han har epileptiske anfall og har det vondt; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var i ferd med å dø. Mens han var på vei, trengte folkemengdene seg om ham.
43Og en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, og som hadde brukt hele sitt livsopphold på leger uten at noen kunne helbrede henne,
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. I alles påhør fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Han sa til henne: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Datteren din er død; bry ikke Mesteren.
7Og han ropte med høy røst: «Hva vil du meg, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Pine meg ikke!»
27Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde etter ham og ropte: 'Ha barmhjertighet med oss, Davids sønn!'
38Og se, en mann fra mengden ropte: Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er den eneste jeg har.
39Se, en ånd griper ham, og brått skriker han; den sliter i ham så han fråder, og knapt slipper den taket, og den skader ham.
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
34Og se, hele byen dro ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de ham om å dra bort fra området deres.
12Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: Kvinne, du er løst fra sykdommen din.
20Og se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans.
18Da han steg i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
2Og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, som kalles Magdalena; fra henne var sju demoner gått ut.
28Da han fikk se Jesus, skrek han, falt ned for ham og ropte høyt: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!