Matteus 20:11
Da de fikk den, murret de mot jordeieren
Da de fikk den, murret de mot jordeieren
Da de hadde fått den, murret de mot vingårdsherren
Da de fikk den, murret de mot jordeieren
Og da de hadde fått den, knurret de mot husbonden
Og da de hadde mottatt det, mumlet de mot husbonden,
Da de fikk dette, begynte de å klage over vinmarkens herre,
Og da de hadde fått det, murmuret de mot husbonden,
Da de fikk den, begynte de å klage på husbonden og sa:
Og da de fikk den, knurret de mot husbonden
Da de mottok den, klaget de på husbonden
Da de hadde mottatt den, klaget de over husfar.
Da de hadde mottatt lønnen, murret de mot husets herre.
Og da de mottok den, murret de mot husbonden
Og da de mottok den, murret de mot husbonden
Men da de hadde mottatt det, klaget de mot husbonden,
When they received it, they began to grumble against the landowner.
Da de fikk den, begynte de å klage på husbonden.
Men der de fik den, knurrede de imod Huusbonden og sagde.
And when they had received it, they murmured against the goodman of the house,
Da de mottok det, murret de mot husets herre,
And when they had received it, they grumbled against the master of the house,
And when they had received it, they murmured against the goodman of the house,
Da de hadde mottatt den, klaget de mot husets herre.
Da de fikk den, klaget de på husbonden og sa,
Da de fikk det, murret de mot husbonden,
Og da de fikk den, protesterte de mot husholderen.
And when they received it, they murmured against the householder,
And when they had receaved it they murmured agaynst the good man of the housse
And whan they had receaued it, they murmured agaynst the housholder,
And when they had receiued it, they murmured against the master of the house,
And when they had receaued it, they murmured against the good man of the house,
‹And when they had received› [it], ‹they murmured against the goodman of the house,›
When they received it, they murmured against the master of the household,
and having received `it', they were murmuring against the householder, saying,
And when they received it, they murmured against the householder,
And when they received it, they murmured against the householder,
And when they got it, they made a protest against the master of the house,
When they received it, they murmured against the master of the household,
When they received it, they began to complain against the landowner,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal jeg gi dere det som er rett.
5De gikk. Igjen gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde det samme.
6Ved den ellevte time gikk han ut og fant noen andre som sto der arbeidsløse, og han sa til dem: Hvorfor har dere stått her arbeidsløse hele dagen?
7De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal dere få det som er rett.
8Da det ble kveld, sa jordeieren til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, og begynn med de siste og fortsett til de første.
9Da de som var kommet ved den ellevte time, kom fram, fikk de en denar hver.
10Da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men også de fikk en denar hver.
12og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du har gjort dem lik oss, vi som har båret dagens byrde og den brennende heten.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
15Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller er du misunnelig fordi jeg er god?
1For himmelriket er lik en jordeier som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården sin.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den bort til forpaktere og var borte lenge.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Han sendte en annen tjener; også ham slo de, de vanæret ham og sendte ham tomhendt bort.
12Han sendte en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise respekt for ham når de ser ham.
14Men da forpakterne så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
15De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når nå vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han skal la disse onde få en ond død og leie vingården ut til andre bønder som gir ham frukten i rette tid.
24Da de ti hørte dette, ble de forarget på de to brødrene.
33Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård. Han satte gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente frukten.
35Men vinbøndene tok tjenerne: De slo den ene, drepte den andre og steinet den tredje.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut et kar for vinpressen, bygde et vakttårn, leide den ut til vinbønder og dro utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
3Men de tok ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
5Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de snakket hardt til henne.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, lot han kalle til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.
16Den første kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har tjent ti pund til.’
1Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Og denne ble angitt for ham for å sløse bort eiendelene hans.
24Så kom også han som hadde fått det ene talentet, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd og samler der du ikke har strødd.
25De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund!’
41Da de ti hørte det, begynte de å bli harme på Jakob og Johannes.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De gikk til sin herre og fortalte ham alt som hadde skjedd.
5Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
5Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til forretningen sin.
7Men vinbøndene sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
43Jesus svarte dem: Murr ikke mot hverandre.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.