Markus 12:7
Men vinbøndene sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men vinbøndene sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men forpakterne sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men vinbøndene sa til hverandre: «Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.»
Men vingårdsmennene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår!
Men de haugene sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, og arven skal bli vår.
Men vingårdsmennene sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så får vi arven.
Men disse dyrkerne sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så arven blir vår.
Men vinbøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men vinbøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
Men vinbøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
Men vinedyrkerne sa til hverandre: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham, så skal arven bli vår.'
Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: ‘Dette er arvingen! Kom, la oss drepe ham, og arven vil bli vår.’
Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: ‘Dette er arvingen! Kom, la oss drepe ham, og arven vil bli vår.’
Men vinbøndene sa til hverandre: «Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår!»
But those farmers said to one another, 'This is the heir. Come, let us kill him, and the inheritance will be ours.'
Men vinbøndene sa til hverandre, 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
Men de samme Viingaardsmænd sagde til hverandre: Denne er Arvingen; kommer, lader os slaae ham ihjel, saa bliver Arven vores.
But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.
Men disse vinbøndene sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så vil arven bli vår.
But those farmers said among themselves, 'This is the heir. Come, let us kill him, and the inheritance will be ours.'
But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.
Men de bøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så vil arven bli vår.'
Men vingårdsfolkene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men vinbøndene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men arbeidere sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så vil arven bli vår.
But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.
But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.
But the tenauntes sayde amongest them selves: this is the heyre: come let vs kyll hym and ye inheritauce shalbe oures.
But the same hussbandmen sayde amonge them selues: This is the heyre, Come, let vs kyll him, so shal the inheritaunce be ours.
But ye husbandmen said among themselues, This is the heire: come, let vs kill him, and the inheritance shalbe ours.
But the husbandmen saide amongest them selues: this is the heyre, come, let vs kyll him, and the inheritaunce shalbe ours.
‹But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.›
But those farmers said among themselves, 'This is the heir. Come, let's kill him, and the inheritance will be ours.'
and those husbandmen said among themselves -- This is the heir, come, we may kill him, and ours shall be the inheritance;
But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.
But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.
But those workmen said among themselves, This is he who will one day be the owner of the property; come, let us put him to death, and the heritage will be ours.
But those farmers said among themselves, 'This is the heir. Come, let's kill him, and the inheritance will be ours.'
But those tenants said to one another,‘This is the heir. Come, let’s kill him and the inheritance will be ours!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den bort til forpaktere og var borte lenge.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Han sendte en annen tjener; også ham slo de, de vanæret ham og sendte ham tomhendt bort.
12Han sendte en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise respekt for ham når de ser ham.
14Men da forpakterne så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
15De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
17Men han så på dem og sa: Hva betyr da dette som står skrevet: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnestein?
33Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård. Han satte gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente frukten.
35Men vinbøndene tok tjenerne: De slo den ene, drepte den andre og steinet den tredje.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når nå vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han skal la disse onde få en ond død og leie vingården ut til andre bønder som gir ham frukten i rette tid.
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han kommer og gjør ende på disse vinbøndene og gir vingården til andre.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut et kar for vinpressen, bygde et vakttårn, leide den ut til vinbønder og dro utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
3Men de tok ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
4Igjen sendte han en annen tjener. Ham steinet de, slo i hodet og vanæret ham, og sendte ham bort.
5Så sendte han en til, og ham drepte de. Slik også med mange andre: noen slo de, andre drepte de.
6Han hadde ennå én, en elsket sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.
5Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til forretningen sin.
6De andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
7Da kongen hørte det, ble han vred. Han sendte ut hærstyrkene sine, drepte morderne og brente byen deres.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag!
27«Da kom tjenerne til huseieren og sa: ‘Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor kommer ugresset fra?’»
28«Han svarte: ‘En fiende har gjort dette.’ Tjenerne sa til ham: ‘Vil du at vi skal gå og luke det bort?’»
7De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal dere få det som er rett.
27‘Men disse fiendene mine som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned foran meg.’
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik mann fikk god avling på jorden.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke noe sted å samle avlingen min.
6Han fortalte denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det også utarme jorden?
13Da sa en i folkemengden til ham: Mester, si til broren min at han skal dele arven med meg.
14Han vil ta de beste av åkrene, vingårdene og olivenlundene deres og gi dem til tjenerne sine.
13Men han svarte: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.
7Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens liv, han som han drepte, og så utrydder vi også arvingen.’ Slik vil de slokke den siste gløden jeg har igjen, så min mann ikke får navn eller etterkommere på jorden.»
3Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og vingården min!
43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.
12og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du har gjort dem lik oss, vi som har båret dagens byrde og den brennende heten.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlodd ned. De har gjort min lystelige del til en øde ørken.
1For himmelriket er lik en jordeier som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
46da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter og i en time han ikke vet om. Han skal straffe ham hardt og la ham få samme lodd som de troløse.
37Han svarte: «Han som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.»
12Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.