Lukas 19:25
De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund!’
De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund!’
De sa til ham: Herre, han har jo ti miner.
De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund.’
De sa til ham: Herre, han har jo ti pund!
Og de sa til ham: «Herre, han har ti pund.»
(De sa til ham: "Herre, han har ti miner.")
Og de sa til ham: «Herre, han har ti miner.»
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
De sa til ham: Herre, han har ti pund.
(De sa til ham: 'Herre, han har ti pund.')
De sa til ham: Herre, han har ti pund.
Og de svarte: 'Herre, han har ti pund.'
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
De sa til ham: 'Herre, han har ti miner.'
(They said to him, 'Master, he already has ten minas!')
(De sa til ham: 'Herre, han har jo ti pund!')
— og de sagde til ham: Herre! han haver ti Pund; —
(And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.)
('Herre, han har ti pund,' sa de.)
And they said to him, Lord, he has ten pounds.
And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.)
De sa til ham: 'Herre, han har ti miner!'
(De sa til ham: Herre, han har ti pund.)
De sa til ham: Herre, han har ti pund.
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
And they sayd vnto him: Lorde he hath ten pounde.
And they sayde vnto him: Syr, he hath ten pounde already.
(And they sayd vnto him, Lord, hee hath ten pieces.)
And they sayde vnto hym: Lorde he hath ten peeces.
‹(And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.)›
"They said to him, 'Lord, he has ten minas!'
(and they said to him, Sir, he hath ten pounds) --
And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.
And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.
And they say to him, Lord, he has ten pounds.
"They said to him, 'Lord, he has ten minas!'
But they said to him,‘Sir, he has ten minas already!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken? Da kunne jeg, når jeg kom, ha tatt dem ut med renter.’
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti pund og sa: ‘Drive handel med dette til jeg kommer tilbake.’
14Men borgerne hans hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss.’
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, lot han kalle til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.
16Den første kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har tjent ti pund til.’
17Han sa til ham: ‘Bra, du gode tjener! Fordi du har vært tro i det små, skal du ha myndighet over ti byer.’
18Den andre kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har gitt fem pund.’
19Til ham sa han: ‘Du skal ha myndighet over fem byer.’
20En annen kom og sa: ‘Herre, her er pundet ditt; jeg har hatt det liggende i et tørkle.’
26‘Jeg sier dere: Den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.’
14For det er som når en mann skulle reise utenlands: Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
15Til en gav han fem talenter, til en annen to og til en tredje ett, hver etter det han hadde evne til. Så reiste han straks bort.
16Han som hadde fått de fem talentene, gikk av sted og drev handel med dem og tjente fem til.
17På samme måte tjente også han som hadde fått to, to til.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom fram og la fram fem til og sa: Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem til.
21Hans herre sa til ham: Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
22Så kom også han som hadde fått to talenter, og sa: Herre, to talenter ga du meg; se, jeg har tjent to til.
23Hans herre sa til ham: Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
24Så kom også han som hadde fått det ene talentet, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd og samler der du ikke har strødd.
25Jeg ble redd og gikk og gjemte talentet ditt i jorden. Se, her har du ditt.
26Men hans herre svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd og samler der jeg ikke har strødd.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så kunne jeg, da jeg kom, ha fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har de ti talentene.
29For den som har, skal få, og det i overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
24Da han begynte oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter.
25Fordi han ikke hadde noe å betale med, bød herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26Tjeneren falt da ned for ham, bøyde seg og sa: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
9Da de som var kommet ved den ellevte time, kom fram, fikk de en denar hver.
10Da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men også de fikk en denar hver.
11Da de fikk den, murret de mot jordeieren
25For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
5Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre fat olje. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg straks ned og skriv femti.
7Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
41«To skyldnere stod i gjeld til en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
19Vis meg mynten som skatten betales med! De rakte ham en denar.
37Men han svarte og sa til dem: Dere skal gi dem mat. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
1Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Og denne ble angitt for ham for å sløse bort eiendelene hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
12For den som har, skal få, og han skal ha overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
35Neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: Ta deg av ham, og hva mer du måtte legge ut, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
25Han sa til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.