Lukas 19:24
Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
Og han sa til dem som sto der: Ta fra ham mina og gi den til ham som har ti miner.
Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
Og han sa til dem som sto der: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.
Og han sa til dem som stod ved, «Ta fra ham pundet og gi det til ham som har ti pund.»
Og han sa til de som sto der: "Ta fra ham minen og gi den til han som har de ti miner."
Og han sa til dem som sto ved, «Ta fra ham minen og gi den til ham som har ti miner.»
Til de som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.’
Og han sa til dem som sto der: Ta pundet fra ham og gi det til den som har ti pund.
Så sa han til dem som sto der: 'Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.'
Så sa han til dem som sto der: Ta fra ham pundet og gi det til ham som har ti pund.
Han sa til dem som sto der: 'Ta fra ham det pundet og gi det til den som har ti pund.'
Så sa han til dem som sto ved siden av: ‘Ta pundet fra ham, og gi det til ham som har ti pund.’
Så sa han til dem som sto ved siden av: ‘Ta pundet fra ham, og gi det til ham som har ti pund.’
Så sa han til dem som sto ved: 'Ta minan fra ham og gi til den som har de ti miner.'
Then he said to those standing by, 'Take the mina away from him and give it to the one who has ten minas.'
Så sa han til dem som sto der: 'Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.'
Og han sagde til dem, som stode hos: Tager det Pund fra ham og giver det til den, som haver de ti Pund; —
And he said unto them that stood by, Take from him the pound, and give it to him that hath ten pounds.
Og han sa til dem som sto der: 'Ta pounden fra ham, og gi det til den som har ti pund.'
And he said to those who stood by, Take the pound from him and give it to him who has ten pounds.
And he said unto them that stood by, Take from him the pound, and give it to him that hath ten pounds.
Han sa til dem som stod der: 'Ta minen fra ham og gi det til ham som har de ti miner.'
Til dem som sto der, sa han: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund.
Han sa til dem som sto der: Ta pundet fra ham og gi det til den som har ti pund.
Så sa han til dem som stod der: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.’
And he sayde to them that stode by: take fro him that pounde and geve it him that hath ten poude.
And he sayde vnto them that stode by: Take ye pounde from him, and geue it vnto him that hath ten pounde.
And he sayd to them that stoode by, Take from him that piece, and giue it him that hath ten pieces.
And he sayde vnto them that stoode by: Take from hym that peece, and geue it to hym that hath ten peeces.
‹And he said unto them that stood by, Take from him the pound, and give› [it] ‹to him that hath ten pounds.›
He said to those who stood by, 'Take the mina away from him, and give it to him who has the ten minas.'
`And to those standing by he said, Take from him the pound, and give to him having the ten pounds --
And he said unto them that stood by, Take away from him the pound, and give it unto him that hath the ten pounds.
And he said unto them that stood by, Take away from him the pound, and give it unto him that hath the ten pounds.
And he said to the others who were near, Take the pound away from him, and give it to the man who has ten.
He said to those who stood by, 'Take the mina away from him, and give it to him who has the ten minas.'
And he said to his attendants,‘Take the mina from him, and give it to the one who has ten.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund!’
26‘Jeg sier dere: Den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.’
14For det er som når en mann skulle reise utenlands: Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
15Til en gav han fem talenter, til en annen to og til en tredje ett, hver etter det han hadde evne til. Så reiste han straks bort.
16Han som hadde fått de fem talentene, gikk av sted og drev handel med dem og tjente fem til.
17På samme måte tjente også han som hadde fått to, to til.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom fram og la fram fem til og sa: Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem til.
21Hans herre sa til ham: Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
22Så kom også han som hadde fått to talenter, og sa: Herre, to talenter ga du meg; se, jeg har tjent to til.
23Hans herre sa til ham: Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
24Så kom også han som hadde fått det ene talentet, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd og samler der du ikke har strødd.
25Jeg ble redd og gikk og gjemte talentet ditt i jorden. Se, her har du ditt.
26Men hans herre svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd og samler der jeg ikke har strødd.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så kunne jeg, da jeg kom, ha fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har de ti talentene.
29For den som har, skal få, og det i overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti pund og sa: ‘Drive handel med dette til jeg kommer tilbake.’
14Men borgerne hans hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss.’
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, lot han kalle til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.
16Den første kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har tjent ti pund til.’
17Han sa til ham: ‘Bra, du gode tjener! Fordi du har vært tro i det små, skal du ha myndighet over ti byer.’
18Den andre kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har gitt fem pund.’
19Til ham sa han: ‘Du skal ha myndighet over fem byer.’
20En annen kom og sa: ‘Herre, her er pundet ditt; jeg har hatt det liggende i et tørkle.’
21‘Jeg var redd for deg, for du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har satt inn, og høster det du ikke har sådd.’
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken? Da kunne jeg, når jeg kom, ha tatt dem ut med renter.’
25For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter.
25Fordi han ikke hadde noe å betale med, bød herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
12For den som har, skal få, og han skal ha overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
1Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Og denne ble angitt for ham for å sløse bort eiendelene hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
5Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
28Men da den tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
11Har dere ikke vært tro når det gjelder den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
12Og har dere ikke vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
34Og i sin vrede overga herren ham til bødlene, til han betalte alt han skyldte.
10Da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men også de fikk en denar hver.
7Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
18Se derfor til hvordan dere hører. For den som har, ham skal det bli gitt; og den som ikke har, også det han mener å ha, skal bli tatt fra ham.
35Neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: Ta deg av ham, og hva mer du måtte legge ut, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
41«To skyldnere stod i gjeld til en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.