Matteus 20:14
Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
Ta det som er ditt, og gå! Men jeg vil gi denne siste det samme som deg.
Ta det som er ditt, og gå din vei: jeg vil gi denne siste, like som jeg gir deg.
Ta ditt og gå; jeg vil gi denne siste det som jeg har bestemt.
Ta det som er ditt, og gå din vei: jeg vil gi denne siste, på samme måte som jeg gir til deg.
Ta det som er ditt og gå. Jeg vil gi den siste like mye som deg.
Ta det som er ditt, og gå din vei; jeg vil gi denne siste like så meget som deg.
Ta det som er ditt, og gå, for jeg vil gi denne siste som jeg ga deg.
Ta det som er ditt, og gå din vei. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
Ta det som er ditt, og gå din vei; jeg vil gi denne siste det samme som deg.
‘Ta det som er ditt og gå av sted. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.’
‘Ta det som er ditt og gå av sted. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.’
Ta det som er ditt og gå. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
'Take your pay and go. I want to give the one who was hired last the same as I gave you.'
Ta det som er ditt, og gå. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
Tag Dit og gak bort. Men jeg vil give den Sidste ligesom dig.
Take that thine is, and go thy way: I will give unto this last, even as unto thee.
Ta det som er ditt og gå. Jeg vil gi denne siste like mye som deg.
Take what is yours, and go your way: I will give to this last, even as to you.
Take that thine is, and go thy way: I will give unto this last, even as unto thee.
Ta det som er ditt, og gå. Jeg vil gi denne siste like mye som deg.
Ta det som er ditt, og gå; jeg vil gi denne siste som deg.
Ta det som er ditt, og gå. Jeg vil gi denne siste like mye som deg.
Ta det som er ditt, og gå. Det er min vilje å gi denne siste det samme som deg.
Take that which is thy duty and go thy waye. I will geve vnto this last as moche as to the.
Take that thine is, and go thy waye. I wil geue vnto this last also, like as vnto the.
Take that which is thine owne, and go thy way: I will giue vnto this last, as much as to thee.
Take that thyne is, and go thy way: I wyll geue vnto this last, euen as vnto thee.
‹Take› [that] ‹thine› [is], ‹and go thy way: I will give unto this last, even as unto thee.›
Take that which is yours, and go your way. It is my desire to give to this last just as much as to you.
take that which is thine, and go; and I will to give to this, the last, also as to thee;
Take up that which is thine, and go thy way; it is my will to give unto this last, even as unto thee.
Take up that which is thine, and go thy way; it is my will to give unto this last, even as unto thee.
Take what is yours, and go away; it is my pleasure to give to this last, even as to you.
Take that which is yours, and go your way. It is my desire to give to this last just as much as to you.
Take what is yours and go. I want to give to this last man the same as I gave to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller er du misunnelig fordi jeg er god?
16Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få er utvalgt.
4Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal jeg gi dere det som er rett.
5De gikk. Igjen gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde det samme.
6Ved den ellevte time gikk han ut og fant noen andre som sto der arbeidsløse, og han sa til dem: Hvorfor har dere stått her arbeidsløse hele dagen?
7De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal dere få det som er rett.
8Da det ble kveld, sa jordeieren til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, og begynn med de siste og fortsett til de første.
9Da de som var kommet ved den ellevte time, kom fram, fikk de en denar hver.
10Da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men også de fikk en denar hver.
11Da de fikk den, murret de mot jordeieren
12og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du har gjort dem lik oss, vi som har båret dagens byrde og den brennende heten.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken? Da kunne jeg, når jeg kom, ha tatt dem ut med renter.’
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
25De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund!’
26‘Jeg sier dere: Den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.’
26Men hans herre svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd og samler der jeg ikke har strødd.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så kunne jeg, da jeg kom, ha fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har de ti talentene.
29For den som har, skal få, og det i overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
1For himmelriket er lik en jordeier som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården sin.
59Jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
25For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Gi til hver den som ber deg, og av den som tar det som er ditt, krev det ikke tilbake.
12For den som har, skal få, og han skal ha overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
34Og i sin vrede overga herren ham til bødlene, til han betalte alt han skyldte.
31Da sa faren til ham: «Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
30Og se, noen som er de siste, skal bli de første, og noen som er de første, skal bli de siste.
13Da sa en i folkemengden til ham: Mester, si til broren min at han skal dele arven med meg.
14Men han sa til ham: Menneske, hvem har satt meg til dommer eller megler over dere?
12Den yngste av dem sa til faren: «Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.» Da delte han formuen mellom dem.
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan spise, og bind kjortelen om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket. Etterpå kan du selv spise og drikke.
28Men da den tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
14For det er som når en mann skulle reise utenlands: Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
15Til en gav han fem talenter, til en annen to og til en tredje ett, hver etter det han hadde evne til. Så reiste han straks bort.
40Vil noen saksøke deg og ta kjortelen din, så la ham få kappen også.
37Han svarte: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså.
30Så gikk faren til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke.
26Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt den siste kvadrans.
30Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
14Da skal du være salig, for de har ikke noe å gi deg igjen; du skal få igjen ved de rettferdiges oppstandelse.»
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag!
5Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
14Han vil ta de beste av åkrene, vingårdene og olivenlundene deres og gi dem til tjenerne sine.