Matteus 21:30
Så gikk faren til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke.
Så gikk faren til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, far. Men han gikk ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! — men gikk ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte og sa: 'Ja, herre, jeg går.' Men han gikk ikke.
Og han kom til den andre og sa liknende. Og han svarte og sa: Jeg går, herre; men gikk ikke.
Og han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre; men han gikk ikke.
Og han kom til den andre og sa på samme måte. Og han svarte og sa: Jeg går, herre; og gikk ikke.
Så gikk faren til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: ‘Ja, herre,’ men gikk ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte og sa: Jeg går, herre; men gikk ikke.
Den andre sønnen sa han det samme til. Og han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.
Mannen gikk til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Jeg går, herre. Men han gikk ikke.
Deretter gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Jeg skal gå, herre,' men han dro ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.
Faren gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: ‘Ja, herre.’ Men han gikk ikke.
The man then went to the second son and said the same thing. He answered, 'I will, sir,' but he did not go.
Mannen gikk så til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Ja, herre, men gikk ikke.
Og han gik til den anden og sagde ligesaa. Men han svarede og sagde: Herre, jeg vil; og gik ikke hen.
And he came to the second, and said likewise. And he answered and said, I go, sir: and went not.
Så gikk han til den andre sønnen og sa det samme. Og han svarte: Jeg går, herre, men han gikk ikke.
And he came to the second and said likewise. And he answered and said, I go, sir; but he did not go.
And he came to the second, and said likewise. And he answered and said, I go, sir: and went not.
Han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.
Da kom mannen til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: 'Jeg går, herre,' men gikk ikke.
Faren kom til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Jeg går, herre. Men han gikk ikke.
Then came he to the second and sayde lyke wyse. And he answered and sayde: I will syr: yet wet not.
He came also vnto the secode, and sayde likewyse. And he answered and saide: I wil syr. And wete not.
Then came he to the second, and said likewise; he answered, and said, I will, Syr: yet he went not.
Then came he to the seconde, & sayde lykewyse. And he aunswered & saide, I wyll sir, and went not.
‹And he came to the second, and said likewise. And he answered and said, I› [go], ‹sir: and went not.›
He came to the second, and said the same thing. He answered, 'I go, sir,' but he didn't go.
`And having come to the second, he said in the same manner, and he answering said, I `go', sir, and went not;
And he came to the second, and said likewise. And he answered and said, I `go', sir: and went not.
And he came to the second, and said likewise. And he answered and said, I [go], sir: and went not.
And he came to the second and said the same. And he made answer and said, I go, sir: and went not.
He came to the second, and said the same thing. He answered, 'I go, sir,' but he didn't go.
The father went to the other son and said the same thing. This boy answered,‘I will, sir,’ but did not go.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Så svarte de Jesus: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag!
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
31Hvem av de to gjorde farens vilje? De svarte: Den første. Da sa Jesus til dem: Sannelig, jeg sier dere: Tollere og prostituerte går foran dere inn i Guds rike.
32For Johannes kom til dere på rettferds vei, og dere trodde ham ikke. Men tollerne og prostituttene trodde ham. Og selv om dere så det, angret dere ikke siden, så dere ville tro ham.
33Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård. Han satte gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort.
3Han gikk ut igjen ved den tredje time og så noen andre stå arbeidsløse på torget.
4Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal jeg gi dere det som er rett.
5De gikk. Igjen gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde det samme.
6Ved den ellevte time gikk han ut og fant noen andre som sto der arbeidsløse, og han sa til dem: Hvorfor har dere stått her arbeidsløse hele dagen?
7De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal dere få det som er rett.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
11Han sa: En mann hadde to sønner.
5Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til forretningen sin.
30Men han ville ikke; han gikk av sted og kastet ham i fengsel, til han hadde betalt det han skyldte.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De gikk til sin herre og fortalte ham alt som hadde skjedd.
61En annen sa også: Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få ta farvel med dem hjemme.
3Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
59Til en annen sa han: Følg meg! Men han sa: Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk da ut og ba ham komme.
29Men han svarte faren: «Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Men meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne feste sammen med vennene mine.
18Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå ut og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’
19En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og går nå for å prøve dem. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’
20En tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
22‘Herre,’ sa tjeneren, ‘det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.’
11Han sendte en annen tjener; også ham slo de, de vanæret ham og sendte ham tomhendt bort.
12Han sendte en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.
21En annen av disiplene sa til ham: «Herre, la meg først gå og begrave min far.»
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
12Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
20Han svarte: Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.
25Store folkemengder fulgte ham. Han vendte seg og sa til dem:
57Mens de gikk på veien, sa en til ham: Jeg vil følge deg hvor enn du går, Herre.
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan spise, og bind kjortelen om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket. Etterpå kan du selv spise og drikke.
18«Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
41Og tvinger noen deg til å gå én mil, gå to med ham.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
21Han sa: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»
37Han svarte: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den bort til forpaktere og var borte lenge.
21Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.»
26Men hans herre svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd og samler der jeg ikke har strødd.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
18Da de kom tilbake til ham, han var da blitt i Jeriko, sa han til dem: Sa jeg ikke til dere: Gå ikke?
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
30Han sa: Nei, far Abraham! Men hvis noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg.