Matteus 21:36
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde det samme med dem.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde også med dem på samme måte.
Han sendte igjen flere tjenere, flere enn de første, og de behandlet dem på samme måte.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde dem på samme måte.
Da sendte han flere tjenere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme mot dem.
Da sendte han enda flere tjenere enn første gang, og de gjorde det samme med dem.
Så sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem.
På nytt sendte han flere tjenere, men de ble behandlet på samme måte.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem.
Så sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
Again, he sent other servants, more than the first group, but they treated them the same way.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
Han sendte atter andre Tjenere, flere end de første; og de gjorde ligesaa med dem.
Again, he sent other servants more than the first: and they did unto them likewise.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
Again, he sent other servants more than the first, and they did likewise to them.
Again, he sent other servants more than the first: and they did unto them likewise.
Igjen sendte han flere tjenere, flere enn første gang, men de behandlet dem på samme måte.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de behandlet dem på samme måte.
Han sendte andre tjenere, flere enn de første, men de behandlet dem på samme måte.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.
Agayne he sent other servantes moo then the fyrst: and they served them lyke wyse.
Agayne, he sent other seruauntes, moo then the first, and they dyd vnto them in like maner.
Againe hee sent other seruants, moe then the first: and they did the like vnto them.
Agayne, he sent other seruauntes, mo then the first: and they dyd vnto them lykewyse.
‹Again, he sent other servants more than the first: and they did unto them likewise.›
Again, he sent other servants more than the first: and they treated them the same way.
`Again he sent other servants more than the first, and they did to them in the same manner.
Again, he sent other servants more than the first: and they did unto them in like manner.
Again, he sent other servants more than the first: and they did unto them in like manner.
Again, he sent other servants more in number than the first: and they did the same to them.
Again, he sent other servants more than the first: and they treated them the same way.
Again he sent other slaves, more than the first, and they treated them the same way.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård. Han satte gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente frukten.
35Men vinbøndene tok tjenerne: De slo den ene, drepte den andre og steinet den tredje.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når nå vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han skal la disse onde få en ond død og leie vingården ut til andre bønder som gir ham frukten i rette tid.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den bort til forpaktere og var borte lenge.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Han sendte en annen tjener; også ham slo de, de vanæret ham og sendte ham tomhendt bort.
12Han sendte en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise respekt for ham når de ser ham.
14Men da forpakterne så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
15De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut et kar for vinpressen, bygde et vakttårn, leide den ut til vinbønder og dro utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
3Men de tok ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
4Igjen sendte han en annen tjener. Ham steinet de, slo i hodet og vanæret ham, og sendte ham bort.
5Så sendte han en til, og ham drepte de. Slik også med mange andre: noen slo de, andre drepte de.
6Han hadde ennå én, en elsket sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.
7Men vinbøndene sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han kommer og gjør ende på disse vinbøndene og gir vingården til andre.
3Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupsfesten!
5Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til forretningen sin.
6De andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
7Da kongen hørte det, ble han vred. Han sendte ut hærstyrkene sine, drepte morderne og brente byen deres.
8Da sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten står ferdig, men de innbudte var ikke verdige.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag!
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
30Så gikk faren til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke.
31Hvem av de to gjorde farens vilje? De svarte: Den første. Da sa Jesus til dem: Sannelig, jeg sier dere: Tollere og prostituerte går foran dere inn i Guds rike.
4Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal jeg gi dere det som er rett.
5De gikk. Igjen gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde det samme.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De gikk til sin herre og fortalte ham alt som hadde skjedd.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
7De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal dere få det som er rett.
8Da det ble kveld, sa jordeieren til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, og begynn med de siste og fortsett til de første.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, lot han kalle til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.
10Da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men også de fikk en denar hver.
11Da de fikk den, murret de mot jordeieren
12og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du har gjort dem lik oss, vi som har båret dagens byrde og den brennende heten.
46da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter og i en time han ikke vet om. Han skal straffe ham hardt og la ham få samme lodd som de troløse.
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården sin.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.