Matteus 22:3
Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Og han sendte sine tjenere for å innby de inviterte til bryllupet, men de nektet å komme.
og sendte sine tjenere for å invitere de innbudte til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å invitere de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet, men de ville ikke komme.
og han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de innbudne til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
He sent his servants to call those who had been invited to the wedding, but they refused to come.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Og han udsendte sine Tjenere, at kalde de Budne til Bryllup, og de vilde ikke komme.
And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
And sent out his servants to call those who were invited to the wedding; and they would not come.
And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de som var invitert til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å innby de som var invitert til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
Han sendte sine tjenere for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
og han sendte ut tjenerne sine for å hente inn gjestene til festen, men de ville ikke komme.
and sent forth his servantes to call them that were byd to the weddinge and they wolde not come.
And sent forth his seruauntes, to call the gestes vnto the mariage, & they wolde not come.
And sent foorth his seruants, to call them that were bidde to the wedding, but they woulde not come.
And sent foorth his seruauntes, to call them that were bidden to the wedding: and they woulde not come.
‹And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.›
and sent out his servants to call those who were invited to the marriage feast, but they would not come.
and he sent forth his servants to call those having been called to the marriage-feasts, and they were not willing to come.
and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.
and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.
And sent out his servants to get in the guests to the feast: and they would not come.
and sent out his servants to call those who were invited to the marriage feast, but they would not come.
He sent his slaves to summon those who had been invited to the banquet, but they would not come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupsfesten!
5Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til forretningen sin.
6De andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
7Da kongen hørte det, ble han vred. Han sendte ut hærstyrkene sine, drepte morderne og brente byen deres.
8Da sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten står ferdig, men de innbudte var ikke verdige.
9Gå derfor ut til veikryssene og innby alle dere finner, til bryllupsfesten.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
11Men da kongen kom inn for å se gjestene, fikk han øye på en mann som ikke var kledd i bryllupsklær.
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han ble svar skyldig.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
14For mange er kalt, men få er utvalgt.
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
2Himmelriket er å ligne med en konge som holdt bryllupsfest for sønnen sin.
16Han sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.
17Da tiden for måltidet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudne: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
18Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå ut og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’
20En tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
22‘Herre,’ sa tjeneren, ‘det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.’
23Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød folk til å komme, så huset mitt blir fullt.’
24‘For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var invitert, skal smake mitt måltid.’»
7Til gjestene fortalte han en lignelse; han la merke til hvordan de valgte de fremste plassene, og han sa til dem:
8«Når du blir invitert i et bryllup, sett deg ikke på hedersplassen; for det kan hende at en som er mer ansett enn du, er invitert av ham.
10Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. De som var ferdige, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble stengt.
11Senere kom også de andre brudepikene og sa: Herre, herre, lukk opp for oss!
33Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård. Han satte gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente frukten.
35Men vinbøndene tok tjenerne: De slo den ene, drepte den andre og steinet den tredje.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Han sendte en annen tjener; også ham slo de, de vanæret ham og sendte ham tomhendt bort.
12Han sendte en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut et kar for vinpressen, bygde et vakttårn, leide den ut til vinbønder og dro utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
3Men de tok ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
30Så gikk faren til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke.
14For det er som når en mann skulle reise utenlands: Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
1For himmelriket er lik en jordeier som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
1Da skal himmelriket være som ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
6Ved midnatt lød et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ut og møt ham!
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk da ut og ba ham komme.
22Men faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Ta fram den beste kappen og kle ham i den. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
37Salige er de tjenerne som Herren finner våkne når han kommer. Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om seg, la dem gå til bords og selv gå og tjene dem.
16Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
12Han sa også til ham som hadde invitert ham: «Når du holder lunsj eller middag, inviter ikke vennene dine, heller ikke brødrene dine, slektningene dine eller rike naboer, så ikke også de inviterer deg igjen og det blir deg til gjengjeld.
12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.