Lukas 15:22

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Ta fram den beste kappen og kle ham i den. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 41:42 : 42 Og farao tok signetringen av hånden sin og satte den på Josefs hånd. Han kledde ham i klær av fint lin og hengte en gullkjede om halsen hans.
  • Est 8:2 : 2 Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans eiendom.
  • Sak 3:3-5 : 3 Josva var kledd i skitne klær der han sto foran engelen. 4 Han tok til orde og sa til dem som sto foran ham: «Ta de skitne klærne av ham!» Og han sa til ham: «Se, jeg har tatt bort skylden din, og jeg vil kle deg i høytidsklær.» 5 Da sa jeg: «Sett en ren turban på hodet hans!» Så satte de en ren turban på hodet hans og kledde ham i klær, mens Herrens engel sto der.
  • Åp 6:11 : 11 Og til hver av dem ble det gitt hvite kapper, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en kort stund ennå, til også deres medtjenere og brødre, de som skulle bli drept som de selv, var blitt fulltallige.
  • Åp 7:9 : 9 Etter dette så jeg, og se: en stor skare som ingen kunne telle, fra alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kapper, og med palmegrener i hendene.
  • Åp 3:4-5 : 4 Men du har noen få i Sardes som ikke har skitnet til klærne sine; de skal vandre med meg i hvitt, for de er verdige. 5 Den som seirer, skal bli kledd i hvite klær. Jeg skal slett ikke stryke navnet hans ut av livets bok, og jeg skal bekjenne navnet hans for min Far og for hans engler.
  • Est 3:10 : 10 Da tok kongen signetringen av hånden sin og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
  • Åp 19:8 : 8 Og det ble gitt henne å kle seg i fint lin, rent og skinnende; for det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger.
  • Ef 4:22-24 : 22 at dere skal legge av det gamle mennesket, slik dere levde før, det som ødelegges ved de svikefulle begjær, 23 og fornyes i ånden i deres sinn, 24 og ikle dere det nye mennesket, som er skapt etter Gud i sann rettferd og hellighet.
  • Rom 8:15 : 15 Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle leve i frykt; men dere fikk Ånden som gir oss barnekår. Ved den roper vi: «Abba, Far!»
  • Rom 13:14 : 14 Men ikle dere Herren Jesus Kristus, og sørg ikke for den syndige naturen, så begjærene vekkes.
  • Gal 3:27 : 27 Alle dere som ble døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.
  • Gal 4:5-6 : 5 for å kjøpe fri dem som var under loven, så vi skulle få barnekår. 6 Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i deres hjerter, som roper: «Abba, Far!»
  • Sal 18:33 : 33 Gud væpner meg med kraft og gjør min vei hel.
  • Sal 45:13 : 13 Og Tyres datter kommer med gave; de rike i folket vil søke din gunst.
  • Sal 132:9 : 9 Dine prester skal kle seg i rettferd, og dine trofaste skal juble.
  • Jes 61:10 : 10 Jeg vil juble høyt i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For han har kledd meg i frelsens klær og svøpt meg i rettferdighetens kappe, lik en brudgom som binder på seg prestehodepryd, og som en brud som pynter seg med sine smykker.
  • Esek 16:9-9 : 9 Jeg vasket deg i vann, skylte blodet av deg og salvet deg med olje. 10 Jeg kledde deg i brokade, satte sko av fint lær på deg, svøpte deg i fint lin og dekket deg med silke. 11 Jeg prydet deg med smykker; jeg satte armbånd på hendene dine og et kjede om halsen din. 12 Jeg satte ring i nesen din, øredobber i ørene dine og en praktkrone på hodet ditt. 13 Du var kledd i gull og sølv, og klærne dine var fint lin, silke og brokade. Fineste mel, honning og olje spiste du. Du ble overmåte vakker og steg til kongelig verdighet.
  • 5 Mos 33:25 : 25 Dine bommer skal være av jern og bronse; og som dine dager er, slik skal din styrke være.
  • Sal 132:16 : 16 Hennes prester vil jeg kle i frelse, og hennes trofaste skal juble høyt.
  • Høys 7:1 : 1 Vend tilbake, vend tilbake, Sulammitten! Vend tilbake, vend tilbake, så vi kan få se på deg. Hva vil dere se hos Sulammitten? Som dansen i Mahanaim.
  • Ef 1:13-14 : 13 I ham ble også dere, da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse – i ham ble også dere, da dere kom til tro, beseglet med Den hellige Ånd, som var lovet. 14 Han er pantet på vår arv, fram til forløsningen for dem som er hans eiendom, til pris for hans herlighet.
  • Ef 6:15 : 15 Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir.
  • Åp 2:17 : 17 Den som har ører, høre hva Ånden sier til menighetene. Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna å spise. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen et nytt navn skrevet, som ingen kjenner uten den som får den.
  • Matt 22:11-12 : 11 Men da kongen kom inn for å se gjestene, fikk han øye på en mann som ikke var kledd i bryllupsklær. 12 Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han ble svar skyldig.
  • Rom 3:22 : 22 Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus for alle som tror. For det er ingen forskjell.
  • Åp 3:18 : 18 Jeg råder deg til å kjøpe av meg gull, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær, så du kan kle deg og din nakenhets skam ikke blir avslørt, og øyensalve, smør den på øynene dine, så du kan se.
  • Åp 7:13-14 : 13 Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene, hvem er de, og hvor kommer de fra? 14 Jeg sa til ham: Herre, du vet det. Han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengselen. De har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    23Hent gjøkalven og slakt den; la oss spise og holde fest.

    24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.» Og de begynte å feire.

    25Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han var på vei hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

    26Han ropte til seg en av tjenerne og spurte hva som var på ferde.

    27Han svarte: «Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.»

    28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk da ut og ba ham komme.

    29Men han svarte faren: «Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Men meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne feste sammen med vennene mine.

    30Men da denne sønnen din kom, han som har slukt opp det som er ditt sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham.»

    31Da sa faren til ham: «Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

    32Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.»

  • 82%

    17Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»

    18«Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.

    19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.»

    20Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham og ble fylt av medlidenhet; han løp ham i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.

    21Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.»

  • 76%

    11Han sa: En mann hadde to sønner.

    12Den yngste av dem sa til faren: «Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.» Da delte han formuen mellom dem.

    13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte. Der ødslet han bort formuen sin mens han levde et utsvevende liv.

    14Da han hadde satt alt over styr, kom det en hard hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.

    15Han gikk da bort og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet; han sendte ham ut på markene for å passe grisene.

  • 75%

    1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:

    2Himmelriket er å ligne med en konge som holdt bryllupsfest for sønnen sin.

    3Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.

    4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupsfesten!

  • 74%

    8Da sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten står ferdig, men de innbudte var ikke verdige.

    9Gå derfor ut til veikryssene og innby alle dere finner, til bryllupsfesten.

    10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.

    11Men da kongen kom inn for å se gjestene, fikk han øye på en mann som ikke var kledd i bryllupsklær.

    12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han ble svar skyldig.

    13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.

  • 71%

    21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’

    22‘Herre,’ sa tjeneren, ‘det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.’

    23Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød folk til å komme, så huset mitt blir fullt.’

  • 71%

    16Han sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.

    17Da tiden for måltidet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudne: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’

  • 3Da fortalte han dem denne lignelsen:

  • 28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag!

  • 70%

    5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.

    6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var kommet bort.»

  • 8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan spise, og bind kjortelen om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket. Etterpå kan du selv spise og drikke.

  • 15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, lot han kalle til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.

  • 23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.

  • 12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.

  • 37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.

  • 5Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?

  • 32Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg om det.

  • 2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.

  • 15Deretter tok Rebekka Esaus, sin eldste sønns, beste klær som hun hadde hjemme, og kledde sin yngste sønn Jakob i dem.

  • 19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.

  • 2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.