Lukas 15:22
Men faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Ta fram den beste kappen og kle ham i den. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
Men faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Ta fram den beste kappen og kle ham i den. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
Men faren sa til tjenerne sine: Hent den beste kappen og kle ham i den! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene!
Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta frem den beste kledningen og kle ham i den, og gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
Men faren sa til sine tjenere: 'Bring hit den beste mandelen og kle ham med den; og gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
Men faren sa til sine tjenere: "Hent raskt den første kappen hit, og kle ham i den; og sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans!"
Men faren sa til sine tjenere, Ta på ham den beste kappen; og sett en ring på hans hånd og sandaler på hans føtter.
Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den fineste kledningen og gi den til ham, sett en ring på hånden hans og sko på føttene;
Men faren sa til sine tjenere: Bring den beste kappen og kle ham, og sett en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
Men faren sa til sine tjenere: 'Skynd dere å hente den beste kappen og gi ham på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Da sa faren til tjenerne sine: 'Ta fram den beste kappen og kle ham med den, legg en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Hent fram den fineste kappen og kle ham med den, og sett en ring på fingeren hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Hent fram den fineste kappen og kle ham med den, og sett en ring på fingeren hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til sine tjenere: Ta fram den beste kledningen og sett den på ham, gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
But the father said to his servants, 'Bring out the best robe and put it on him. Put a ring on his hand and sandals on his feet.
Men faren sa til tjenerne sine: 'Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og gi ham den på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Men Faderen sagde til sine Tjenere: Bærer frem det bedste Klædebon og ifører ham (det), og giver ham en Ring paa hans Haand og Skoe paa Fødderne;
But the father said to his servants, Bring forth the best robe, and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
Men faren sa til tjenerne sine: Ta frem den beste kappen og ta den på ham, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
But the father said to his servants, Bring out the best robe and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
But the father said to his servants, Bring forth the best robe, and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
Men faren sa til tjenerne sine: 'Hent den beste kappen og kle ham i den. Gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere å ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på fingeren hans og sandaler på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne: Skynd dere og hent det beste klær, kle ham i dem, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere, hent den beste kappen og la ham få den på! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
But his father sayde to his servautes: bringe forth that best garment and put it on him and put a rynge on his honde and showes on his fete.
But the father sayde vnto his seruauntes: Brynge forth the best garment, and put it vpon him, and geue him a rynge vpon his hande, and shues on his fete,
Then the father said to his seruaunts, Bring foorth the best robe, and put it on him, and put a ring on his hand, and shoes on his feete,
But the father saide to his seruauntes: bryng foorth the best garment, and put it on hym, and put a ryng on his hande, and shoes on his feete:
‹But the father said to his servants, Bring forth the best robe, and put› [it] ‹on him; and put a ring on his hand, and shoes on› [his] ‹feet:›
"But the father said to his servants, 'Bring out the best robe, and put it on him. Put a ring on his hand, and shoes on his feet.
`And the father said unto his servants, Bring forth the first robe, and clothe him, and give a ring for his hand, and sandals for the feet;
But the father said to his servants, Bring forth quickly the best robe, and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
But the father said to his servants, Bring forth quickly the best robe, and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
But the father said to his servants, Get out the first robe quickly, and put it on him, and put a ring on his hand and shoes on his feet:
"But the father said to his servants, 'Bring out the best robe, and put it on him. Put a ring on his hand, and shoes on his feet.
But the father said to his slaves,‘Hurry! Bring the best robe, and put it on him! Put a ring on his finger and sandals on his feet!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Hent gjøkalven og slakt den; la oss spise og holde fest.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.» Og de begynte å feire.
25Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han var på vei hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han ropte til seg en av tjenerne og spurte hva som var på ferde.
27Han svarte: «Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.»
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk da ut og ba ham komme.
29Men han svarte faren: «Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Men meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne feste sammen med vennene mine.
30Men da denne sønnen din kom, han som har slukt opp det som er ditt sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham.»
31Da sa faren til ham: «Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.»
17Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»
18«Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.»
20Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham og ble fylt av medlidenhet; han løp ham i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.»
11Han sa: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: «Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.» Da delte han formuen mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte. Der ødslet han bort formuen sin mens han levde et utsvevende liv.
14Da han hadde satt alt over styr, kom det en hard hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da bort og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet; han sendte ham ut på markene for å passe grisene.
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
2Himmelriket er å ligne med en konge som holdt bryllupsfest for sønnen sin.
3Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupsfesten!
8Da sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten står ferdig, men de innbudte var ikke verdige.
9Gå derfor ut til veikryssene og innby alle dere finner, til bryllupsfesten.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
11Men da kongen kom inn for å se gjestene, fikk han øye på en mann som ikke var kledd i bryllupsklær.
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han ble svar skyldig.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
22‘Herre,’ sa tjeneren, ‘det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.’
23Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød folk til å komme, så huset mitt blir fullt.’
16Han sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.
17Da tiden for måltidet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudne: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag!
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var kommet bort.»
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan spise, og bind kjortelen om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket. Etterpå kan du selv spise og drikke.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, lot han kalle til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
5Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
32Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg om det.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
15Deretter tok Rebekka Esaus, sin eldste sønns, beste klær som hun hadde hjemme, og kledde sin yngste sønn Jakob i dem.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.