Lukas 15:5
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, og glede seg.
Og når han finner den, legger han den gladelig på skuldrene sine.
Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldre med glede.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene med glede.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
Og når han har funnet den, legger han den med glede på skuldrene sine.
Og når han har funnet den, legger han den med glede på skuldrene sine.
Og når han finner den, legger han den på sine skuldre og gleder seg.
And when he finds it, he joyfully places it on his shoulders.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Og naar han haver fundet det, lægger han det paa sine Skuldre med Glæde.
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
And when he has found it, he lays it on his shoulders, rejoicing.
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, glad.
Og når han finner den, legger han den glad på skuldrene sine,
Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Når han har funnet den, legger han den på skuldrene med glede.
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
And whe he hath founde him he putteth him on his shulders with ioye:
And whan he hath founde it, he layeth it vpon his shulders with ioye:
And when he hath found it, he laieth it on his shoulders with ioye.
And when he hath founde it, he layeth it on his shoulders with ioy:
‹And when he hath found› [it], ‹he layeth› [it] ‹on his shoulders, rejoicing.›
When he has found it, he carries it on his shoulders, rejoicing.
and having found, he doth lay `it' on his shoulders rejoicing,
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
And when he has got it again, he takes it in his arms with joy.
When he has found it, he carries it on his shoulders, rejoicing.
Then when he has found it, he places it on his shoulders, rejoicing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var kommet bort.»
7Jeg sier dere: Slik blir det glede i himmelen over én synder som vender om, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter og mister én, tenner ikke lampen, feier huset og leter nøye til hun finner den?
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og naboer og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sølvmynten som jeg hadde mistet.»
10På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.
11Han sa: En mann hadde to sønner.
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
4Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og går av sted for å lete etter den som er kommet bort, helt til han finner den?
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer, og én av dem går seg bort, lar han ikke da de nittini bli igjen i fjellene og går av sted for å lete etter den som er kommet bort?
13Og skulle han finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
14Slik er det ikke deres Far i himmelen vilje at én eneste av disse små skal gå tapt.
30Men da denne sønnen din kom, han som har slukt opp det som er ditt sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham.»
31Da sa faren til ham: «Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.»
22Men faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Ta fram den beste kappen og kle ham i den. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
23Hent gjøkalven og slakt den; la oss spise og holde fest.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.» Og de begynte å feire.
25Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han var på vei hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han ropte til seg en av tjenerne og spurte hva som var på ferde.
27Han svarte: «Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.»
10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var fortapt.
11Han sa til dem: Hvem av dere som har én sau, og om den faller i en grop på sabbaten, vil ikke ta fatt i den og dra den opp?
16Den fortapte vil jeg lete opp, den bortdrevne vil jeg føre tilbake, den som er brukket, vil jeg forbinde, og den syke vil jeg styrke. Men den fete og sterke vil jeg utrydde. Jeg vil gjete dem med rett.
17Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»
18«Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
6Min hjord streifer over alle fjell og på hver høy haug. Over hele landet er min hjord spredt, og det er ingen som spør etter dem og ingen som leter.
20Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham og ble fylt av medlidenhet; han løp ham i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte. Der ødslet han bort formuen sin mens han levde et utsvevende liv.
14Da han hadde satt alt over styr, kom det en hard hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da bort og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet; han sendte ham ut på markene for å passe grisene.
44Himmelriket er lik en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den og skjulte den igjen, og i sin glede går han bort og selger alt han eier og kjøper den åkeren.
45Himmelriket er igjen lik en kjøpmann som lette etter fine perler.
46Da han fant én meget verdifull perle, gikk han bort, solgte alt han eide og kjøpte den.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, lot han kalle til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.
11For så sier Herren Gud: Se, jeg selv vil lete etter min hjord og ha omsorg for den.
12Som en hyrde tar seg av flokken sin når han er blant sauene sine som er spredt, slik vil jeg ta meg av min hjord og berge dem fra alle steder de ble spredt på en dag med skyer og tett mørke.
4Når han har fått alle sine ut, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.
11Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.
15En mann fant ham der han vandret omkring på marken. Mannen spurte ham: Hva leter du etter?
16Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst, og det skal bli én flokk og én hyrde.
39Den som finner sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.
45Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.
6men gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus.
25For dere var som sauer som fór vill, men nå er dere vendt om til hyrden og tilsynsmannen for deres sjeler.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom fram og la fram fem til og sa: Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem til.
6Mitt folk er bortkomne sauer. Hyrdene deres har ført dem vill; fra fjell til høyde har de drevet dem. De har glemt sin hvileplass.
32Og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, slik en hyrde skiller sauene fra geitene.
31Men blir han tatt, må han betale sju ganger; han må gi alt han har i huset.