Lukas 15:20

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham og ble fylt av medlidenhet; han løp ham i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Så brøt han opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, kastet seg om halsen hans og kysset ham.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren hans øye på ham og ble grepet av medlidenhet. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Og han stod opp og gikk til sin far. Men da han var langt borte, fikk faren se ham, og fikk medfølelse, og løp og kastet seg rundt halsen hans og kysset ham.

  • NT, oversatt fra gresk

    Og han reiste seg og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham, fikk medfølelse og løp for å kaste seg om halsen hans og kysse ham.

  • Norsk King James

    Og han stod opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, og løp og kastet seg om halsen på ham og kysset ham.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Og han sto opp og kom til sin far. På lang avstand fikk faren se ham, og han blev fylt av medlidenhet, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham og fikk medlidenhet, og løp og falt ham om halsen og kysset ham.

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    Så sto han opp og dro til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medlidenhet. Han løp, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Så sto han opp og kom til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham, løp imot ham, omfavnet ham og kysset ham.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Så reiste han seg og dro til faren sin. Men da han ennå befant seg langt borte, fikk faren øye på ham, ble fylt av medfølelse, løp for å møte ham, omfavnet ham og kysset ham.

  • Norsk KJV Feb 2025 v4

    Og han stod opp og dro til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så hans far ham, og fikk inderlig medfølelse; han løp imot ham, falt ham om halsen og kysset ham.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Og han stod opp og dro til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så hans far ham, og fikk inderlig medfølelse; han løp imot ham, falt ham om halsen og kysset ham.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Og han sto opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, løp imot ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    And he rose up and went to his father. But while he was still far off, his father saw him and was filled with compassion; he ran, embraced him, and kissed him.

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    Han sto opp og dro til faren sin. Men da han ennå var langt borte, så faren ham, og han fikk medlidenhet med ham, løp til ham, falt ham om halsen og kysset ham.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og han stod op og kom til sin Fader. Men der han var endnu langt borte, saae hans Fader ham og ynkedes inderligen, og løb til og faldt om hans Hals og kyssede ham.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.

  • KJV 1769 norsk

    Så sto han opp og dro til sin far. Men da han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medlidenhet, og løp ham i møte, falt om halsen hans og kysset ham.

  • KJV1611 – Modern English

    And he arose and came to his father. But while he was still a great way off, his father saw him and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.

  • King James Version 1611 (Original)

    And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Han sto opp og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da reiste han seg og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham, fikk medlidenhet med ham, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Så reiste han seg og dro til faren. Mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og ble grepet av medfølelse. Han løp mot ham, omfavnet ham og kysset ham.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Så brøt han opp og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren ham øye på ham, syntes inderlig synd på ham, løp ham i møte, omfavnet og kysset ham.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And he arose, and came to his father. But while he was yet afar off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And he arose and went to his father. And when he was yet a greate waye of his father sawe him and had compassion and ran and fell on his necke and kyssed him.

  • Coverdale Bible (1535)

    And he gat him vp, & came vnto his father. But whan he was yet a greate waye of, his father sawe him, and had copassion, and ranne, and fell aboute his neck, and kyssed him.

  • Geneva Bible (1560)

    So hee arose and came to his father, and when hee was yet a great way off, his father sawe him, and had compassion, and ranne and fell on his necke, and kissed him.

  • Bishops' Bible (1568)

    And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way of, his father sawe him, & had compassion, and ranne, and fell on his necke, and kissed hym.

  • Authorized King James Version (1611)

    ‹And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.›

  • Webster's Bible (1833)

    "He arose, and came to his father. But while he was still far off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    `And having risen, he went unto his own father, and he being yet far distant, his father saw him, and was moved with compassion, and having ran he fell upon his neck and kissed him;

  • American Standard Version (1901)

    And he arose, and came to his father. But while he was yet afar off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.

  • American Standard Version (1901)

    And he arose, and came to his father. But while he was yet afar off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.

  • Bible in Basic English (1941)

    And he got up and went to his father. But while he was still far away, his father saw him and was moved with pity for him and went quickly and took him in his arms and gave him a kiss.

  • World English Bible (2000)

    "He arose, and came to his father. But while he was still far off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.

  • NET Bible® (New English Translation)

    So he got up and went to his father. But while he was still a long way from home his father saw him, and his heart went out to him; he ran and hugged his son and kissed him.

Henviste vers

  • 1 Mos 45:14 : 14 Så kastet han seg om halsen på Benjamin, broren sin, og gråt, og Benjamin gråt om halsen på ham.
  • 1 Mos 46:29 : 29 Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte Israel, sin far, i Gosen. Han kom fram for ham, falt ham om halsen og gråt lenge ved halsen hans.
  • Sal 86:5 : 5 For du, Herre, er god og tilgivende, rik på miskunn mot alle som kaller på deg.
  • Sal 86:15 : 15 Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet.
  • Jes 49:15 : 15 Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sin livsfrukt? Selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.
  • 5 Mos 30:2-4 : 2 og du vender tilbake til Herren din Gud og lyder hans røst i alt jeg i dag befaler deg, du og dine barn, av hele ditt hjerte og av hele din sjel, 3 da skal Herren din Gud vende din skjebne og forbarme seg over deg; han skal igjen samle deg fra alle de folk som Herren din Gud har spredt deg ut blant. 4 Om dine bortdrevne er ved himmelens ytterste ende, skal Herren din Gud samle deg derfra, og derfra skal han hente deg.
  • 1 Mos 33:4 : 4 Da løp Esau ham i møte, omfavnet ham, kastet seg om halsen på ham, kysset ham, og de gråt.
  • Apg 20:37 : 37 Da brast de alle i gråt, de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham inderlig,
  • Ef 2:13 : 13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som en gang var langt borte, blitt nær ved Kristi blod.
  • Jer 31:20 : 20 Er Efraim en kjær sønn for meg, eller et barn jeg har glede i? Sannelig, så ofte jeg taler om ham, må jeg ennå huske ham. Derfor skjelver mitt indre for ham; jeg vil sannelig vise ham barmhjertighet, sier Herren.
  • Sal 103:10-13 : 10 Han gjør ikke med oss etter våre synder og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. 11 For som himmelen er høy over jorden, så stor er hans miskunn over dem som frykter ham. 12 Så langt som øst er fra vest, så langt tar han våre overtredelser bort fra oss. 13 Som en far forbarmer seg over barna, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.
  • Jes 55:6-9 : 6 Søk Herren mens han er å finne, kall på ham når han er nær. 7 La den onde forlate sin vei og ugjerningsmannen sine tanker! Vend om til Herren, så vil han vise barmhjertighet, til vår Gud, for han tilgir i rikt mål. 8 For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9 Som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.
  • Jes 57:18 : 18 Hans veier har jeg sett, men jeg vil helbrede ham og lede ham, og jeg vil gi trøst, ja trøst til ham og til dem som sørger over ham.
  • Job 33:27-28 : 27 Foran mennesker sier han: «Jeg har syndet og forvrengt det som er rett, men det lønte seg ikke for meg.» 28 Han har løst meg fra å gå ned i graven, og mitt liv skal få se lyset.
  • Esek 16:6-8 : 6 Jeg gikk forbi deg og så deg vri deg i blodet. Da sa jeg til deg mens du lå i blodet: Du skal leve! Ja, jeg sa til deg mens du lå i blodet: Du skal leve! 7 Jeg lot deg bli mange som markens vekster. Du vokste og ble stor, du nådde den alder da smykker bæres. Brystene ble faste og håret vokste, men du var naken og bar. 8 Jeg gikk forbi deg og så deg, og se, tiden var kommet for kjærlighet. Jeg bredte kappen min over deg og dekket din nakenhet. Jeg avla ed til deg og gikk inn i en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.
  • Hos 11:8 : 8 Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, sette deg lik Seboim? Hjertet mitt vender seg i meg; all min medlidenhet våkner.
  • Mika 7:18-19 : 18 Hvem er en Gud som du, som tilgir skyld og går forbi overtredelse hos den rest som er hans arv? Han holder ikke fast på sin vrede for alltid, for han har behag i miskunn. 19 Han skal igjen vise oss miskunn; han skal trå våre misgjerninger under fot. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.
  • Apg 2:39 : 39 For løftet gjelder dere og barna deres og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg.
  • Ef 2:17 : 17 Han kom og forkynte fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Luk 15:21-32
    12 vers
    86%

    21Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.»

    22Men faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Ta fram den beste kappen og kle ham i den. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.

    23Hent gjøkalven og slakt den; la oss spise og holde fest.

    24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.» Og de begynte å feire.

    25Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han var på vei hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

    26Han ropte til seg en av tjenerne og spurte hva som var på ferde.

    27Han svarte: «Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.»

    28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk da ut og ba ham komme.

    29Men han svarte faren: «Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Men meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne feste sammen med vennene mine.

    30Men da denne sønnen din kom, han som har slukt opp det som er ditt sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham.»

    31Da sa faren til ham: «Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

    32Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.»

  • Luk 15:11-19
    9 vers
    84%

    11Han sa: En mann hadde to sønner.

    12Den yngste av dem sa til faren: «Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.» Da delte han formuen mellom dem.

    13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte. Der ødslet han bort formuen sin mens han levde et utsvevende liv.

    14Da han hadde satt alt over styr, kom det en hard hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.

    15Han gikk da bort og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet; han sendte ham ut på markene for å passe grisene.

    16Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene åt, men ingen ga ham noe.

    17Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»

    18«Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.

    19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.»

  • 1 Mos 33:4
    73%

    4Da løp Esau ham i møte, omfavnet ham, kastet seg om halsen på ham, kysset ham, og de gråt.

  • 1 Mos 27:18
    72%

    18Han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?

  • 1 Mos 50:1
    72%

    1Josef kastet seg over sin far, gråt over ham og kysset ham.

  • 1 Mos 27:26-27
    2 vers
    72%

    26Deretter sa hans far Isak til ham: Kom hit og kyss meg, min sønn.

    27Han gikk fram og kysset ham. Da kjente han duften av klærne hans, og han velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.

  • Mark 14:45
    72%

    45Da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi, rabbi! og han kysset ham.

  • Luk 15:3-6
    4 vers
    72%

    3Da fortalte han dem denne lignelsen:

    4Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og går av sted for å lete etter den som er kommet bort, helt til han finner den?

    5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.

    6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var kommet bort.»

  • 1 Mos 46:29
    71%

    29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte Israel, sin far, i Gosen. Han kom fram for ham, falt ham om halsen og gråt lenge ved halsen hans.

  • Matt 18:27
    69%

    27Da fikk herren medlidenhet med tjeneren, løslot ham og ettergav ham gjelden.

  • 1 Mos 29:13
    69%

    13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søsters sønn, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham hjem til seg. Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.

  • 1 Mos 45:14-15
    2 vers
    69%

    14Så kastet han seg om halsen på Benjamin, broren sin, og gråt, og Benjamin gråt om halsen på ham.

    15Han kysset alle brødrene sine og gråt med dem. Etterpå talte brødrene hans med ham.

  • Luk 18:13
    68%

    13Men tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte øynene mot himmelen; han slo seg for brystet og sa: «Gud, vær meg synder nådig.»

  • Mark 10:50
    68%

    50Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.

  • Matt 21:28-29
    2 vers
    68%

    28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag!

    29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.

  • 2 Sam 14:33
    68%

    33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så kalte han på Absalom, og han kom til kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden foran kongen. Da kysset kongen Absalom.

  • Luk 19:6
    68%

    6Han skyndte seg ned og tok imot ham med glede.

  • Mark 5:6
    68%

    6Da han fikk se Jesus langt borte, løp han og kastet seg ned for ham.

  • Matt 26:49
    68%

    49Han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham inderlig.

  • Luk 19:10
    67%

    10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var fortapt.

  • Matt 18:11
    67%

    11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.

  • Matt 22:2
    67%

    2Himmelriket er å ligne med en konge som holdt bryllupsfest for sønnen sin.

  • Matt 18:32
    67%

    32Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg om det.

  • Luk 16:27
    67%

    27Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus,