Markus 5:6
Da han fikk se Jesus langt borte, løp han og kastet seg ned for ham.
Da han fikk se Jesus langt borte, løp han og kastet seg ned for ham.
Da han fikk øye på Jesus langt borte, løp han og falt ned for ham.
Da han fikk øye på Jesus langt borte, løp han og kastet seg ned for ham.
Da han fikk øye på Jesus på lang avstand, løp han og kastet seg ned for ham.
Men da han så Jesus på avstand, løp han og tilbad ham.
Men da han fikk se Jesus på avstand, ran han til Jesus og kastet seg ned for ham.
Men da han så Jesus på avstand, løp han og tilbad ham.
Men da han så Jesus langt borte, løp han og falt ned foran ham.
Da han så Jesus på lang avstand, løp han og tilba ham,
Da han så Jesus langt borte, løp han bort og kastet seg ned foran ham.
Men da han så Jesus langt borte, løp han og falt ned for ham,
Men da han så Jesus på avstand, løp han mot ham og tilba ham.
Men da han så Jesus på lang avstand, løp han og falt ned for ham
Men da han så Jesus på lang avstand, løp han og falt ned for ham
Da han så Jesus langt borte, sprang han og falt ned for ham.
When he saw Jesus from a distance, he ran and knelt down before Him.
Da han så Jesus på avstand, løp han og falt ned for ham.
Men der han saae Jesum langt borte, løb han (hen) og tilbad ham.
But when he saw Jesus afar off, he ran and worshipped him,
Men da han så Jesus på lang avstand, løp han og falt ned for ham,
But when he saw Jesus afar off, he ran and worshiped him,
But when he saw Jesus afar off, he ran and worshipped him,
Da han så Jesus langt borte, løp han og bøyde seg for ham.
Da han så Jesus på avstand, løp han og falt ned foran ham,
Da han så Jesus på avstand, løp han og falt ned for ham.
Og da han så Jesus langt borte, løp han mot ham og falt ned for ham.
When he had spied Iesus afarre of he rane and worshipped him
But whan he sawe Iesus afarre of, he ranne, and fell downe before him,
And when he saw Iesus afarre off, he ranne, and worshipped him,
But when he had spied Iesus a farre of, he ranne, and worshypped hym,
But when he saw Jesus afar off, he ran and worshipped him,
When he saw Jesus from afar, he ran and bowed down to him,
And, having seen Jesus from afar, he ran and bowed before him,
And when he saw Jesus from afar, he ran and worshipped him;
And when he saw Jesus from afar, he ran and worshipped him;
And when he saw Jesus from far off, he went quickly to him and gave him worship;
When he saw Jesus from afar, he ran and bowed down to him,
When he saw Jesus from a distance, he ran and bowed down before him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Da han steg i land, kom det ham i møte en mann fra byen som hadde hatt demoner i lang tid. Han hadde ikke klær på seg, og han bodde ikke i hus, men i gravene.
28Da han fikk se Jesus, skrek han, falt ned for ham og ropte høyt: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lang tid hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han sprengte lenkene og ble drevet av demonen ut i øde steder.
2Da han steg ut av båten, kom det straks en mann med en uren ånd mot ham fra gravene.
3Han hadde tilhold i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjettinger.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og kjettinger, men kjettingene rev han av, og fotjernene slo han i stykker; og ingen var sterk nok til å temme ham.
5Hele tiden, natt og dag, i fjellene og blant gravene, skrek han og skar seg med steiner.
7Og han ropte med høy røst: «Hva vil du meg, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Pine meg ikke!»
8For han hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»
14De som gjette dem, flyktet og fortalte det i byen og ute på markene. Og folk kom ut for å se hva som hadde hendt.
15De kom til Jesus og så den besatte, han som hadde hatt legionen, sitte der, kledd og ved sans og samling; og de ble redde.
16De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den besatte, og om grisene.
17Da begynte de å be ham om å dra bort fra området deres.
18Da han steg i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
19Men Jesus gav ham ikke lov. Han sa til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og at han har forbarmet seg over deg.»
20Da gikk han av sted og begynte å forkynne i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham, og alle undret seg.
34Og se, hele byen dro ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de ham om å dra bort fra området deres.
11Og hver gang de urene åndene så ham, falt de ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
15Straks hele folkemengden, da de fikk øye på ham, ble forferdet, og de løp bort og hilste ham.
20De kom med ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rev og slet den straks i gutten; han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
28Da han kom over til den andre siden, til området ved Gergesa, møtte to demonbesatte ham; de kom ut fra gravene, svært ville, så ingen kunne komme forbi på den veien.
29Og se, de ropte: «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?»
30Et stykke unna gikk en stor svineflokk og beitet.
10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
22Da kom en av synagogeforstanderne, som het Jairus. Da han fikk se ham, falt han ned for føttene hans,
50Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.
38Han sa: Jeg tror, Herre! Og han tilba ham.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde hendt. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling; da ble de redde.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt satt fri.
40Jesus stanset og befalte at mannen skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham,
2Og se, en spedalsk kom og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.»
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
5Da Jesus kom inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba ham.
38Mannen som demonene var gått ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham
26Den urene ånden rev og slet i ham, skrek med høy røst og fór ut av ham.
39Se, en ånd griper ham, og brått skriker han; den sliter i ham så han fråder, og knapt slipper den taket, og den skader ham.
55De løp omkring i hele den trakten og begynte å bære de syke omkring på bårene til der de hørte at han var.
12En gang han var i en av byene, kom det en mann som var full av spedalskhet. Da han så Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og ba ham: Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.
25Da Jesus så at folk strømmet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: "Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og gå ikke inn i ham mer!"
26Da skrek den og rev hardt i ham og fór ut, og han ble som død, så mange sa: "Han er død."
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
43Straks fikk han synet og fulgte ham, mens han priste Gud. Og hele folket, da de så det, gav Gud pris.
33I synagogen var det en mann med en uren ånd, en demon, og han ropte med høy røst:
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. I alles påhør fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
8Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre! Jeg er en syndig mann.
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
37De fortalte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
33Men folk så at de dro av sted, og mange kjente ham igjen; de løp sammen til fots fra alle byene og kom fram før dem og samlet seg hos ham.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek.