Lukas 15:21
Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.»
Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.»
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt, og er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Og sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt, og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn.'
Sønnen sa til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn."
Og sønnen sa til ham, Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, og jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn.
Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Sønnen sa: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
Sønnen sa til ham: ‘Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.’
Sønnen sa til ham: ‘Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.’
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
The son said to him, 'Father, I have sinned against heaven and before you. I am no longer worthy to be called your son.'
Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
Men Sønnen sagde til ham: Fader! jeg haver syndet imod Himmelen og for dig, og er ikke længere værd at kaldes din Søn.
And the son said unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight, and am no more worthy to be called thy son.
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
And the son said to him, Father, I have sinned against heaven and in your sight, and am no longer worthy to be called your son.
And the son said unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight, and am no more worthy to be called thy son.
Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke verdig til å kalles din sønn.'
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
And the sonne sayd vnto him: father I have synned agaynst heven and in thy sight and am no moare worthy to be called thy sonne.
Then sayde the sonne vnto him: Father, I haue synned agaynst heaue, and before the, I am nomore worthy to be called thy sonne.
And the sonne sayde vnto him, Father, I haue sinned against heauen, and before thee, and am no more worthie to be called thy sonne.
And the sonne sayde vnto him: Father, I haue sinned agaynst heauen, and in thy syght, and am no more worthy to be called thy sonne.
‹And the son said unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight, and am no more worthy to be called thy son.›
The son said to him, 'Father, I have sinned against heaven, and in your sight. I am no longer worthy to be called your son.'
and the son said to him, Father, I did sin -- to the heaven, and before thee, and no more am I worthy to be called thy son.
And the son said unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight: I am no more worthy to be called thy son.
And the son said unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight: I am no more worthy to be called thy son .
And his son said to him, Father, I have done wrong, against heaven and in your eyes: I am no longer good enough to be named your son.
The son said to him, 'Father, I have sinned against heaven, and in your sight. I am no longer worthy to be called your son.'
Then his son said to him,‘Father, I have sinned against heaven and against you; I am no longer worthy to be called your son.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.
11Han sa: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: «Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.» Da delte han formuen mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte. Der ødslet han bort formuen sin mens han levde et utsvevende liv.
14Da han hadde satt alt over styr, kom det en hard hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da bort og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet; han sendte ham ut på markene for å passe grisene.
16Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene åt, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»
18«Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.»
20Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham og ble fylt av medlidenhet; han løp ham i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
22Men faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Ta fram den beste kappen og kle ham i den. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
23Hent gjøkalven og slakt den; la oss spise og holde fest.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.» Og de begynte å feire.
25Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han var på vei hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han ropte til seg en av tjenerne og spurte hva som var på ferde.
27Han svarte: «Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.»
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk da ut og ba ham komme.
29Men han svarte faren: «Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Men meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne feste sammen med vennene mine.
30Men da denne sønnen din kom, han som har slukt opp det som er ditt sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham.»
31Da sa faren til ham: «Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.»
18Han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag!
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
30Så gikk faren til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke.
31Hvem av de to gjorde farens vilje? De svarte: Den første. Da sa Jesus til dem: Sannelig, jeg sier dere: Tollere og prostituerte går foran dere inn i Guds rike.
13Men tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte øynene mot himmelen; han slo seg for brystet og sa: «Gud, vær meg synder nådig.»
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
18Om en mann har en sønn som er trassig og opprørsk og ikke vil lyde sin fars og sin mors røst, og de har refset ham, men han vil ikke høre på dem,
19da skal faren og moren gripe ham og føre ham ut til byens eldste, til porten i hans bosted.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var kommet bort.»
7Jeg sier dere: Slik blir det glede i himmelen over én synder som vender om, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
27Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus,
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De gikk til sin herre og fortalte ham alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg om det.
2Himmelriket er å ligne med en konge som holdt bryllupsfest for sønnen sin.
4Vask meg grundig ren for min misgjerning, og rens meg fra min synd.
8Da sa David til Gud: Jeg har syndet svært ved å ha gjort dette. Ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise respekt for ham når de ser ham.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Herren min tar fra meg forvaltningen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
26Tjeneren falt da ned for ham, bøyde seg og sa: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
21Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David! Jeg skal ikke gjøre deg mer ondt, siden mitt liv i dag var dyrbart i dine øyne. Se, jeg har handlet tåpelig og vært svært villfaren.
14Men se, han får en sønn som ser alle de syndene faren gjorde; han ser det og gjør ikke det samme.
26Ja, Far, for slik var det din gode vilje.
25En tåpelig sønn er til ergrelse for sin far og til bitterhet for hun som fødte ham.