Lukas 15:6
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var kommet bort.»
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var kommet bort.»
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min som var kommet bort.
Når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min, den som var kommet bort.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt!
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt."
Og når han kommer hjem, samler han vennene og naboene sine for å si til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var borte."
Og han kaller sammen vennene og naboene sine og sier til dem, Gled dere med meg; for jeg har funnet sauen min som var tapt.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet min sau som var mistet.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene sine og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var fortapt.
Når han kommer hjem, kaller han sammen sine venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min bortkomne sau.'
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var mistet.
Og når han kommer hjem, samler han venner og naboer og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min tapte sau.'
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet!’
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet!’
Og når han kommer hjem, kaller han sammen sine venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.
And coming home, he calls together his friends and neighbors, saying to them, 'Rejoice with me, for I have found my sheep that was lost.'
Når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min sau som var tapt.'
Og naar han kommer hjem, sammenkalder han Vennerne og Naboerne, og siger til dem: Glæder eder med mig; thi jeg haver fundet mit Faar, som var tabt.
And when he cometh home, he calleth together his friends and neighbours, saying unto them, Rejoice with me; for I have found my sheep which was lost.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var mistet.
And when he comes home, he calls together his friends and neighbors, saying to them, Rejoice with me; for I have found my sheep which was lost.
And when he cometh home, he calleth together his friends and neighbours, saying unto them, Rejoice with me; for I have found my sheep which was lost.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt!'"
og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.'
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Vær glade med meg, for jeg har funnet igjen sauen som var bortkommet.
And assone as he cometh home he calleth to gedder his lovers and neghbours sayinge vnto them: reioyse with me for I have founde my shepe which was loost.
and whan he commeth home, he calleth his fredes and neghbours, and sayeth vnto the: Reioyce with me, for I haue founde my shepe, yt was lost.
And when he commeth home, he calleth together his friendes and neighbours, saying vnto them, Reioyce with mee: for I haue founde my sheepe which was lost.
And assoone as he commeth home, he calleth together his louers and neyghbours, saying vnto them: Reioyce with me, for I haue founde my sheepe which was lost.
‹And when he cometh home, he calleth together› [his] ‹friends and neighbours, saying unto them, Rejoice with me; for I have found my sheep which was lost.›
When he comes home, he calls together his friends and his neighbors, saying to them, 'Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost!'
and having come to the house, he doth call together the friends and the neighbours, saying to them, Rejoice with me, because I found my sheep -- the lost one.
And when he cometh home, he calleth together his friends and his neighbors, saying unto them, Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost.
And when he cometh home, he calleth together his friends and his neighbors, saying unto them, Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost.
And when he gets back to his house, he sends for his neighbours and friends, saying to them, Be glad with me, for I have got back my sheep which had gone away.
When he comes home, he calls together his friends and his neighbors, saying to them, 'Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost!'
Returning home, he calls together his friends and neighbors, telling them,‘Rejoice with me, because I have found my sheep that was lost.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa: «Denne tar imot syndere og spiser sammen med dem.»
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
4Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og går av sted for å lete etter den som er kommet bort, helt til han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
7Jeg sier dere: Slik blir det glede i himmelen over én synder som vender om, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter og mister én, tenner ikke lampen, feier huset og leter nøye til hun finner den?
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og naboer og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sølvmynten som jeg hadde mistet.»
10På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.
11Han sa: En mann hadde to sønner.
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer, og én av dem går seg bort, lar han ikke da de nittini bli igjen i fjellene og går av sted for å lete etter den som er kommet bort?
13Og skulle han finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
14Slik er det ikke deres Far i himmelen vilje at én eneste av disse små skal gå tapt.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte. Der ødslet han bort formuen sin mens han levde et utsvevende liv.
14Da han hadde satt alt over styr, kom det en hard hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da bort og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet; han sendte ham ut på markene for å passe grisene.
16Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene åt, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»
18«Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.»
20Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham og ble fylt av medlidenhet; han løp ham i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.»
22Men faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Ta fram den beste kappen og kle ham i den. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
23Hent gjøkalven og slakt den; la oss spise og holde fest.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.» Og de begynte å feire.
25Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han var på vei hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han ropte til seg en av tjenerne og spurte hva som var på ferde.
27Han svarte: «Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.»
29Men han svarte faren: «Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Men meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne feste sammen med vennene mine.
30Men da denne sønnen din kom, han som har slukt opp det som er ditt sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham.»
31Da sa faren til ham: «Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.»
10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var fortapt.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, lot han kalle til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.
16Den første kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har tjent ti pund til.’
6men gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus.
16Den fortapte vil jeg lete opp, den bortdrevne vil jeg føre tilbake, den som er brukket, vil jeg forbinde, og den syke vil jeg styrke. Men den fete og sterke vil jeg utrydde. Jeg vil gjete dem med rett.
16Han sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.
6Min hjord streifer over alle fjell og på hver høy haug. Over hele landet er min hjord spredt, og det er ingen som spør etter dem og ingen som leter.
11Han sa til dem: Hvem av dere som har én sau, og om den faller i en grop på sabbaten, vil ikke ta fatt i den og dra den opp?
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
46Da han fant én meget verdifull perle, gikk han bort, solgte alt han eide og kjøpte den.
16Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst, og det skal bli én flokk og én hyrde.
31Men blir han tatt, må han betale sju ganger; han må gi alt han har i huset.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
25Når den kommer, finner den det feid og satt i stand.
5Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
24Han svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.
3Presten skal ta på seg linkjortelen, og linbuksene skal han ha på kroppen. Han skal løfte bort asken fra ilden som har fortært brennofferet på alteret, og legge den ved siden av alteret.
19Søsken, om noen blant dere går vill bort fra sannheten og noen fører ham tilbake,