Lukas 15:29
Men han svarte faren: «Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Men meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne feste sammen med vennene mine.
Men han svarte faren: «Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Men meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne feste sammen med vennene mine.
Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Likevel har du aldri gitt meg et kje, så jeg kunne feste med vennene mine.
Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Og meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne holde fest med vennene mine.
Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg og aldri overtrådt noe bud fra deg. Men meg har du aldri gitt så mye som et kje, så jeg kunne glede meg med vennene mine.
Men han svarte og sa til sin far: 'Se, så mange år jeg har tjent deg, og aldri har jeg oversett ditt bud; og likevel gav du meg aldri engang et geitebarn, så jeg kunne glede meg med mine venner.
Men han svarte sin far og sa: "Se, i så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri brutt din befaling; men du har aldri gitt meg en unge geit, så jeg kunne glede meg med vennene mine.
Og han svarte og sa til sin far, Se, i så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri overtrådt din befaling; og dog har du aldri gitt meg en geit, så jeg kunne glede meg med mine venner:
Men han svarte faren: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og har aldri overtrådt ditt bud, men du har aldri gitt meg så mye som et kje til å feire med vennene mine.
Men han svarte sin far og sa: Se, så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri overtrådt et av dine bud; og likevel har du aldri gitt meg en kje for at jeg kunne glede meg med mine venner.
Men han svarte faren: 'Se her, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt ditt bud. Men du har aldri gitt meg en geitekilling så jeg kunne feire med vennene mine.
Men han svarte faren: Se, alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt dine bud, likevel har du aldri gitt meg en kje så jeg kunne feire med vennene mine.
Han svarte: 'Se, alle disse år har jeg tjent deg, og aldri har jeg trollet mot dine bud, men du har aldri gitt meg en ung geit så jeg kunne feire med vennene mine.'
Men han svarte og sa til sin far: ‘I alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt noe av dine bud; likevel har du aldri gitt meg engang et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.
Men han svarte og sa til sin far: ‘I alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt noe av dine bud; likevel har du aldri gitt meg engang et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.
Men han svarte sin far: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt ditt bud, men meg har du aldri gitt så mye som en kje for at jeg kunne være glad med vennene mine.
But he answered his father, 'Look, all these years I have served you and never disobeyed your command, yet you never gave me even a young goat so I could celebrate with my friends.
Han svarte faren: 'Se, så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt dine befalinger, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.
Men han svarede og sagde til Faderen: See, saa mange Aar tjener jeg dig og overtraadte end aldrig dit Bud, og du haver aldrig givet mig et Kid, at jeg kunde være lystig med mine Venner.
And he answering said to his father, Lo, these many years do I serve thee, neither transgressed I at any time thy commandment: and yet thou never gavest me a kid, that I might make merry with my friends:
Han svarte sin far: Se, så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt ditt bud, men du har aldri gitt meg en kje, så jeg kunne fryde meg med mine venner.
And he answered and said to his father, Lo, these many years I have served you, nor have I transgressed at any time your commandment: and yet you never gave me a young goat, that I might make merry with my friends:
And he answering said to his father, Lo, these many years do I serve thee, neither transgressed I at any time thy commandment: and yet thou never gavest me a kid, that I might make merry with my friends:
Men han svarte faren: 'Se, alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri overtrådt en eneste av dine befalinger, men meg har du aldri gitt så mye som en kje for at jeg kunne feire med vennene mine.
men han svarte faren: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg krenket dine bud, men meg har du aldri gitt en kje så jeg kunne holde fest med vennene mine.
Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt et eneste av dine bud, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.
Men han svarte faren: Her har jeg tjent deg i mange år, og aldri har jeg gjort mot ditt bud. Men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.
He answered and sayde to his father: Loo these many yeares have I done the service nether brake at eny tyme thy commaundment and yet gavest thou me never soo moche as a kyd to make mery wt my lovers:
But he answered, and sayde vnto his father: Lo, thus many yeares haue I done the seruyce, nether haue I yet broken thy commaundement, and thou gauest me neuer one kydd, yt I might make mery with my frendes.
But he answered & said to his father, Loe, these many yeeres haue I done thee seruice, neither brake I at any time thy commadement, and yet thou neuer gauest mee a kidde that I might make merie with my friends.
He aunswered and sayde to his father: Lo, these many yeres haue I done thee seruice, neither brake I at any tyme thy commaundement, and yet thou neuer gauest me a kidde to make mery with my friendes:
‹And he answering said to› [his] ‹father, Lo, these many years do I serve thee, neither transgressed I at any time thy commandment: and yet thou never gavest me a kid, that I might make merry with my friends:›
But he answered his father, 'Behold, these many years I have served you, and I never disobeyed a commandment of yours, but you never gave me a goat, that I might celebrate with my friends.
and he answering said to the father, Lo, so many years I do serve thee, and never thy command did I transgress, and to me thou didst never give a kid, that with my friends I might make merry;
But he answered and said to his father, Lo, these many years do I serve thee, and I never transgressed a commandment of thine; and `yet' thou never gavest me a kid, that I might make merry with my friends:
But he answered and said to his father, Lo, these many years do I serve thee, and I never transgressed a commandment of thine; and [yet] thou never gavest me a kid, that I might make merry with my friends:
But he made answer and said to his father, See, all these years I have been your servant, doing your orders in everything: and you never gave me even a young goat so that I might have a feast with my friends:
But he answered his father, 'Behold, these many years I have served you, and I never disobeyed a commandment of yours, but you never gave me a goat, that I might celebrate with my friends.
but he answered his father,‘Look! These many years I have worked like a slave for you, and I never disobeyed your commands. Yet you never gave me even a goat so that I could celebrate with my friends!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Men da denne sønnen din kom, han som har slukt opp det som er ditt sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham.»
31Da sa faren til ham: «Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.»
11Han sa: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: «Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.» Da delte han formuen mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte. Der ødslet han bort formuen sin mens han levde et utsvevende liv.
14Da han hadde satt alt over styr, kom det en hard hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da bort og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet; han sendte ham ut på markene for å passe grisene.
16Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene åt, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»
18«Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.»
20Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham og ble fylt av medlidenhet; han løp ham i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.»
22Men faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Ta fram den beste kappen og kle ham i den. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
23Hent gjøkalven og slakt den; la oss spise og holde fest.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.» Og de begynte å feire.
25Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han var på vei hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han ropte til seg en av tjenerne og spurte hva som var på ferde.
27Han svarte: «Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.»
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk da ut og ba ham komme.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, sier til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan spise, og bind kjortelen om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket. Etterpå kan du selv spise og drikke.
9Takker han vel tjeneren fordi han gjorde det han var pålagt? Nei, det tror jeg ikke.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag!
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
30Så gikk faren til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke.
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
8Så nå, min sønn, hør på meg i det jeg befaler deg.
9Gå nå til buskapen og hent derfra to fine geitkje til meg. Så skal jeg lage dem til en velsmakende rett for faren din, slik han liker.
26Men hans herre svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd og samler der jeg ikke har strødd.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så kunne jeg, da jeg kom, ha fått mitt igjen med renter.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var kommet bort.»
37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken? Da kunne jeg, når jeg kom, ha tatt dem ut med renter.’
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De gikk til sin herre og fortalte ham alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg om det.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
15Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg har kalt dere venner, for alt jeg har hørt av min Far, har jeg gjort kjent for dere.
27Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus,
38I tjue år har jeg vært hos deg. Dine sauer og geiter mistet ikke ungene sine, og værene av flokken din har jeg ikke spist.
6Han hadde ennå én, en elsket sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.
18Han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?
1Jeg sier: Så lenge arvingen er umyndig, er det ingen forskjell mellom ham og en slave, selv om han er herre over alt.
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle brødrene hans har jeg gitt ham til tjenere; med korn og ny vin har jeg utrustet ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?