Matteus 21:29
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Det vil jeg ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han seg og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte: ‘Jeg vil ikke,’ men ombestemte seg og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han og gikk.
Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå omvendte han seg og dro.
Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte: ‘Jeg vil ikke.’ Men etterpå angret han og gikk.
The son replied, 'I don’t want to.' But later, he changed his mind and went.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han seg og gikk.
Men han svarede og sagde: Jeg vil ikke; men derefter angrede det ham, og han gik hen.
He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
He answered and said, I will not; but afterward he repented and went.
He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.
Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men ombestemte seg senere og gikk.
Sønnen svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
He answered and sayde I will not: but afterwarde repented and went.
He answered and sayde: I wil not, but afterwarde he repented, and wente.
But he answered, and said, I will not: yet afterward he repented himselfe, and went.
He aunswered and saide, I wyll not: but afterwarde he repented, and went.
‹He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.›
He answered, 'I will not,' but afterward he changed his mind, and went.
And he answering said, `I will not,' but at last, having repented, he went.
And he answered and said, I will not: but afterward he repented himself, and went.
And he answered and said, I will not: but afterward he repented himself, and went.
And he said in answer, I will not: but later, changing his decision, he went.
He answered, 'I will not,' but afterward he changed his mind, and went.
The boy answered,‘I will not.’ But later he had a change of heart and went.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Så gikk faren til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke.
31Hvem av de to gjorde farens vilje? De svarte: Den første. Da sa Jesus til dem: Sannelig, jeg sier dere: Tollere og prostituerte går foran dere inn i Guds rike.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag!
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk da ut og ba ham komme.
29Men han svarte faren: «Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Men meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne feste sammen med vennene mine.
11Han sa: En mann hadde to sønner.
17Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»
18«Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.»
29Medtjeneren falt ned for ham og bønnfalt: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
30Men han ville ikke; han gikk av sted og kastet ham i fengsel, til han hadde betalt det han skyldte.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De gikk til sin herre og fortalte ham alt som hadde skjedd.
21Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.»
4Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal jeg gi dere det som er rett.
5De gikk. Igjen gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde det samme.
6Ved den ellevte time gikk han ut og fant noen andre som sto der arbeidsløse, og han sa til dem: Hvorfor har dere stått her arbeidsløse hele dagen?
7De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal dere få det som er rett.
5Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til forretningen sin.
29Peter sa til ham: Om så alle faller fra, så gjør ikke jeg det.
3Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den bort til forpaktere og var borte lenge.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
18Om en mann har en sønn som er trassig og opprørsk og ikke vil lyde sin fars og sin mors røst, og de har refset ham, men han vil ikke høre på dem,
59Til en annen sa han: Følg meg! Men han sa: Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.
30Han sa: Nei, far Abraham! Men hvis noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg.
35Men vinbøndene tok tjenerne: De slo den ene, drepte den andre og steinet den tredje.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når nå vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han skal la disse onde få en ond død og leie vingården ut til andre bønder som gir ham frukten i rette tid.
18Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå ut og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’
19En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og går nå for å prøve dem. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’
20En tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise respekt for ham når de ser ham.
4En tid ville han ikke. Men siden sa han med seg selv: «Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården sin.
61En annen sa også: Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få ta farvel med dem hjemme.
62Men Jesus sa til ham: Ingen som legger hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.
26Tjeneren falt da ned for ham, bøyde seg og sa: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, sier til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan spise, og bind kjortelen om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket. Etterpå kan du selv spise og drikke.
33Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård. Han satte gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort.
16Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
25Store folkemengder fulgte ham. Han vendte seg og sa til dem:
34Men han sa: Jeg sier deg, Peter: I dag skal hanen ikke gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
15Han gikk da bort og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet; han sendte ham ut på markene for å passe grisene.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
21En annen av disiplene sa til ham: «Herre, la meg først gå og begrave min far.»