Lukas 20:16
Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Må det aldri skje!
Han skal komme og gjøre ende på disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
Han skal komme og drepe disse vingårdsmennene og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Det må aldri skje!
Han skal komme og ødelegge disse vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Gud forby.
Han vil komme og ødelegge disse dyrkerne, og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: "Må det ikke skje!"
Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene og gi vingården til andre. Og da de hørte dette, sa de: Gud forby!
Han skal komme og tilintetgjøre disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Må det aldri skje!
Han skal komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Og da de hørte det, sa de: Gud forby!
Han skal komme og ødelegge disse vinbøndene og gi vingården til andre." Da de hørte dette, sa de: "Måtte det aldri skje!"
Han skal komme og ødelegge disse vingårdsfolkene og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!
«Han skal komme og ødelegge dem, og overlate vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
Han skal komme og utrydde dem og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
Han skal komme og utrydde dem og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
Han vil komme og ødelegge disse vingårdsmennene og gi vingården til andre. Men da de hørte det, sa de: Måtte det aldri skje!
He will come and destroy those farmers and give the vineyard to others. When they heard this, they said, 'May it never happen!'
Han vil komme og ødelegge disse bøndene og gi vingården til andre.” Da de hørte dette, sa de: “Må det aldri skje!”
Han skal komme og udrydde disse Viingaardsmænd, og leie Andre Viingaarden. Men der de det hørte, sagde de: Gid det aldrig skee!
He shall come and destroy these husbandmen, and shall give the vineyard to others. And when they heard it, they said, God forbid.
Han skal komme og ødelegge de bøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby.
He shall come and destroy those tenant farmers, and shall give the vineyard to others. And when they heard it, they said, God forbid.
He shall come and destroy these husbandmen, and shall give the vineyard to others. And when they heard it, they said, God forbid.
Han skal komme og ødelegge disse arbeiderne, og gi vingården til andre." Da de hørte det, sa de: "Måtte det aldri skje!"
Han vil komme og ødelegge disse bøndene, og gi vingården til andre.' Da de hørte dette, sa de: 'Må det aldri skje!'
Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!
Han vil komme og ødelegge dem og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Må det aldri skje.
He will come and destroye those fermers and will let out his vyneyarde to other. When they hearde that they sayde: God forbyd.
He shal come, and destroye those hussbandmen, and let out his vynyarde vnto other. Whan they herde that, they sayde: God forbyd.
He will come and destroy these husbandmen, and wil giue out his vineyard to others. But when they heard it, they sayd, God forbid.
He shall come and destroye these husbande men, & shall let out his vineyarde to other. When they hearde this, they sayde, God forbyd.
‹He shall come and destroy these husbandmen, and shall give the vineyard to others.› And when they heard [it], they said, God forbid.
He will come and destroy these farmers, and will give the vineyard to others." When they heard it, they said, "May it never be!"
He will come, and destroy these husbandmen, and will give the vineyard to others.' And having heard, they said, `Let it not be!'
He will come and destroy these husbandmen, and will give the vineyard unto others. And when they heard it, they said, God forbid.
He will come and destroy these husbandmen, and will give the vineyard unto others. And when they heard it, they said, God forbid.
He will come and put them to destruction and give the garden to others. And when he said this, they said, May it not be so.
He will come and destroy these farmers, and will give the vineyard to others." When they heard it, they said, "May it never be!"
He will come and destroy those tenants and give the vineyard to others.” When the people heard this, they said,“May this never happen!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut et kar for vinpressen, bygde et vakttårn, leide den ut til vinbønder og dro utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
3Men de tok ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
4Igjen sendte han en annen tjener. Ham steinet de, slo i hodet og vanæret ham, og sendte ham bort.
5Så sendte han en til, og ham drepte de. Slik også med mange andre: noen slo de, andre drepte de.
6Han hadde ennå én, en elsket sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.
7Men vinbøndene sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han kommer og gjør ende på disse vinbøndene og gir vingården til andre.
10Har dere ikke lest dette skriftordet: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein;
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den bort til forpaktere og var borte lenge.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Han sendte en annen tjener; også ham slo de, de vanæret ham og sendte ham tomhendt bort.
12Han sendte en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise respekt for ham når de ser ham.
14Men da forpakterne så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
15De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
33Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård. Han satte gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente frukten.
35Men vinbøndene tok tjenerne: De slo den ene, drepte den andre og steinet den tredje.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når nå vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han skal la disse onde få en ond død og leie vingården ut til andre bønder som gir ham frukten i rette tid.
42Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Dette har Herren gjort, og underfullt er det i våre øyne?
43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.
44Den som faller på denne steinen, blir knust. Men den som steinen faller på, skal den smadre til støv.
17Men han så på dem og sa: Hva betyr da dette som står skrevet: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnestein?
18Hver den som faller på denne steinen, blir knust; men den som steinen faller på, skal den knuse.
19De skriftlærde og overprestene forsøkte i samme stund å legge hånd på ham, men de var redde for folket; for de forsto at han hadde talt denne lignelsen mot dem.
4Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal jeg gi dere det som er rett.
5Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til forretningen sin.
6De andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
7Da kongen hørte det, ble han vred. Han sendte ut hærstyrkene sine, drepte morderne og brente byen deres.
2Han gravde den opp, ryddet den for stein og plantet den med edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Så ventet han at den skulle bære druer, men den bar villdruer.
3Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og vingården min!
4Hva mer var å gjøre med vingården min som jeg ikke har gjort? Hvorfor ventet jeg at den skulle bære druer, men den bar villdruer?
5Så vil jeg la dere vite hva jeg gjør med vingården min: Jeg tar bort hekken, og den skal bli avbeitet; jeg bryter ned muren, og den skal bli tråkket ned.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag!
7De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal dere få det som er rett.
13Men han svarte: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.
6Han fortalte denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det også utarme jorden?
14Han vil ta de beste av åkrene, vingårdene og olivenlundene deres og gi dem til tjenerne sine.
1For himmelriket er lik en jordeier som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården sin.
28«Han svarte: ‘En fiende har gjort dette.’ Tjenerne sa til ham: ‘Vil du at vi skal gå og luke det bort?’»
46da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter og i en time han ikke vet om. Han skal straffe ham hardt og la ham få samme lodd som de troløse.