Lukas 14:12
Han sa også til ham som hadde invitert ham: «Når du holder lunsj eller middag, inviter ikke vennene dine, heller ikke brødrene dine, slektningene dine eller rike naboer, så ikke også de inviterer deg igjen og det blir deg til gjengjeld.
Han sa også til ham som hadde invitert ham: «Når du holder lunsj eller middag, inviter ikke vennene dine, heller ikke brødrene dine, slektningene dine eller rike naboer, så ikke også de inviterer deg igjen og det blir deg til gjengjeld.
Han sa også til ham som hadde innbudt ham: Når du holder et middagsselskap eller et kveldsmåltid, innby ikke vennene dine eller brødrene dine, heller ikke slektningene dine eller dine rike naboer, for da vil de kanskje innby deg igjen, og du får gjengjeld.
Han sa også til ham som hadde invitert ham: «Når du holder et måltid, enten lunsj eller middag, skal du ikke invitere vennene dine, brødrene dine, slektningene dine eller rike naboer; ellers kan det hende at de også inviterer deg igjen, og du får det igjen.»
Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du holder et middags- eller kveldsgjestebud, skal du ikke be dine venner eller dine brødre eller dine slektninger eller rike naboer. For da innbyr de deg igjen, og du får gjengjeld.
Og han sa også til ham som ba ham: Når du lager middag eller fest, så kall ikke vennene dine, eller brødrene, eller slektningene, eller de rike naboene; kanskje inviterer de deg igjen, og det blir en gjengjeldelse for deg.
Og han sa også til den som hadde innbudt ham: "Når du holder en middag eller et måltid, så kall ikke vennene dine, brødrene, slektningene eller de rike naboene; for de kan kanskje invitere deg tilbake, og så blir du gjengjeldt."
Så sa han også til ham som innbød ham: Når du lager middag eller fest, kall ikke inn vennene dine, slektningene dine, eller de rike naboene; for da kan de også innby deg tilbake, og du skal få en belønning.
Han sa også til mannen som hadde invitert ham: «Når du holder middag eller fest, inviter ikke dine venner eller brødre eller slektninger eller rike naboer, i tilfelle de også inviterer deg tilbake, og du får din belønning.
Han sa også til den som inviterte ham: Når du gir et middagsselskap eller en middag, ikke kall dine venner, dine brødre, dine slektninger eller rike naboer, for at ikke de også skal invitere deg igjen, og du får gjengjeld.
Han sa også til ham som hadde invitasjonen: Når du har et måltid eller en middag, innby ikke dine venner, brødre, slektninger eller rike naboer, for de kan også invitere deg tilbake, og du vil få din belønning.
Så sa han også til mannen som hadde invitert ham: Når du holder middag eller kveldsmåltid, inviter ikke vennene dine, ikke brødrene dine, slektningene dine eller de rike naboene dine, for ikke at de også skal invitere deg igjen, og du får gjengjeld.
Han sa også til den som inviterte ham: 'Når du holder middag eller fest, kall ikke dine venner, brødre, slektninger eller dine rike naboer, for de kan bli invitert igjen og gjengjelde deg.'
Han sa også til ham som hadde invitert ham: «Når du holder middag eller aftensmåltid, innby da ikke vennene dine eller brødrene dine eller slektningene dine eller rike naboer, så de ikke inviterer deg tilbake og du får vederlag.
Han sa også til ham som hadde invitert ham: «Når du holder middag eller aftensmåltid, innby da ikke vennene dine eller brødrene dine eller slektningene dine eller rike naboer, så de ikke inviterer deg tilbake og du får vederlag.
Han sa også til han som hadde invitert ham: "Når du holder en lunsj eller middag, inviter ikke bare vennene dine, brødrene dine, slektningene dine eller rike naboer, i tilfelle de inviterer deg tilbake og det blir gjengjeld.
Then Jesus said to the one who had invited him, 'When you give a luncheon or dinner, do not invite your friends, your brothers, your relatives, or your rich neighbors. Otherwise, they may invite you back, and you will be repaid.'
Deretter sa han også til mannen som hadde invitert ham: 'Når du gir en middag eller en fest, kall ikke dine venner, dine brødre, dine slektninger eller rike naboer, for de kan også invitere deg tilbake, og dermed få du gjengjeld.'
Men han sagde og til den, som havde budet ham: Naar du gjør Middags- eller Aftens-Maaltid, da indbyd ikke dine Venner, ei heller dine Brødre, ei heller dine Frænder, ei heller rige Naboer, paa det at ikke ogsaa de skulle indbyde dig igjen, og dig skal vorde Vederlag.
Then said he also to him that bade him, When thou makest a dinner or a supper, call not thy friends, nor thy brethren, neither thy kinsmen, nor thy rich neighbours; lest they also bid thee again, and a recompence be made thee.
Han sa også til mannen som hadde invitert ham: Når du holder middag eller kveldsmåltid, ikke inviter vennene dine, brødrene dine, slektningene dine eller rike naboer, for de kan invitere deg tilbake, og du får gjengjeld.
Then he also said to him who invited him, When you make a dinner or a supper, do not call your friends, nor your brothers, nor your relatives, nor your rich neighbors; lest they also invite you again, and you be repaid.
Then said he also to him that bade him, When thou makest a dinner or a supper, call not thy friends, nor thy brethren, neither thy kinsmen, nor thy rich neighbours; lest they also bid thee again, and a recompence be made thee.
Han sa også til ham som hadde invitert ham: "Når du lager et middags- eller kveldsbudd, ikke kall dine venner, dine brødre, dine slektninger eller dine rike naboer, for kanskje de også vil gjengjelde og betale deg tilbake.
Han sa også til verten: «Når du lager et middagsselskap eller et måltid, ikke inviter dine venner, brødre, slektninger eller rike naboer, for da kan de invitere deg tilbake, og du får gjengjeld.
Og han sa også til ham som hadde invitert ham: Når du holder et middagsselskap eller en kveldsmat, kall ikke på dine venner eller dine brødre eller dine slektninger eller rike naboer; for at de ikke også inviterer deg igjen, og du får gjengjeld.
Og han sa til husets herre: Når du gir en fest, ikke inviter vennene dine, brødrene dine, familien din eller naboene dine som har rikdom, for de kan også invitere deg igjen, og så får du gjengjeld.
Then sayde he also to him that had desyred him to diner: When thou makest a diner or a supper: call not thy frendes nor thy brethre nether thy kinsmen nor yet ryche neghbours: lest they bidde the agayne and a recompence be made the.
He sayde also vnto him that had bydden him: Wha thou makest a dyner or a supper, call not thy frendes, ner thy brethren, ner thy kynsfolkes, ner yi riche neghbours, lest they call the agayne, and recompece be made ye.
Then said he also to him that had bidden him, When thou makest a dinner or a supper, call not thy friendes, nor thy brethren, neither thy kinsemen, nor ye riche neighbours, lest they also bid thee againe, & a recompence be made thee.
Then sayde he also to hym that bad hym to meate: When thou makest a dinner or a supper, call not thy friendes, nor thy brethren, neither thy kynsemen, nor thy ryche neyghbours, lest they also byd thee agayne, and a recompence be made thee.
Then said he also to him that bade him, ‹When thou makest a dinner or a supper, call not thy friends, nor thy brethren, neither thy kinsmen, nor› [thy] ‹rich neighbours; lest they also bid thee again, and a recompence be made thee.›
He also said to the one who had invited him, "When you make a dinner or a supper, don't call your friends, nor your brothers, nor your kinsmen, nor rich neighbors, or perhaps they might also return the favor, and pay you back.
And he said also to him who did call him, `When thou mayest make a dinner or a supper, be not calling thy friends, nor thy brethren, nor thy kindred, nor rich neighbours, lest they may also call thee again, and a recompense may come to thee;
And he said to him also that had bidden him, When thou makest a dinner or a supper, call not thy friends, nor thy brethren, nor thy kinsmen, nor rich neighbors; lest haply they also bid thee again, and a recompense be made thee.
And he said to him also that had bidden him, When thou makest a dinner or a supper, call not thy friends, nor thy brethren, nor thy kinsmen, nor rich neighbors; lest haply they also bid thee again, and a recompense be made thee.
And he said to the master of the house, When you give a feast, do not send for your friends and your brothers and your family or your neighbours who have wealth, for they may give a feast for you, and so you will get a reward.
He also said to the one who had invited him, "When you make a dinner or a supper, don't call your friends, nor your brothers, nor your kinsmen, nor rich neighbors, or perhaps they might also return the favor, and pay you back.
He said also to the man who had invited him,“When you host a dinner or a banquet, don’t invite your friends or your brothers or your relatives or rich neighbors so you can be invited by them in return and get repaid.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Men når du holder selskap, innby fattige, uføre, lamme og blinde.
14Da skal du være salig, for de har ikke noe å gi deg igjen; du skal få igjen ved de rettferdiges oppstandelse.»
15En av dem som satt til bords, hørte dette og sa til ham: «Salig er den som får spise i Guds rike.»
16Han sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.
17Da tiden for måltidet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudne: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
18Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå ut og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’
7Til gjestene fortalte han en lignelse; han la merke til hvordan de valgte de fremste plassene, og han sa til dem:
8«Når du blir invitert i et bryllup, sett deg ikke på hedersplassen; for det kan hende at en som er mer ansett enn du, er invitert av ham.
9Da kommer han som har invitert både deg og ham og sier: ‘Gi denne plassen til ham!’ Da må du med skam begynne å ta den nederste plassen.
10Men når du blir invitert, gå og sett deg på den nederste plassen, så han som har invitert deg, kan komme og si: ‘Venn, flytt deg høyere opp!’ Da vil du få ære i de andres nærvær som sitter til bords sammen med deg.
11For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket; og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.»
23Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød folk til å komme, så huset mitt blir fullt.’
24‘For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var invitert, skal smake mitt måltid.’»
25Store folkemengder fulgte ham. Han vendte seg og sa til dem:
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
9Og jeg sier dere: Gjør dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så de kan ta dere imot i de evige boliger når den tar slutt.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, sier til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan spise, og bind kjortelen om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket. Etterpå kan du selv spise og drikke.
39som vil ha de fremste setene i synagogene og de øverste plassene i selskapene.
6for en venn av meg er kommet til meg fra reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham,
3Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupsfesten!
37Mens han talte, ba en fariseer ham til måltid hos seg. Han gikk inn og la seg til bords.
1Pass dere for å gi gaver til de fattige for øynene på folk, for å bli sett av dem; ellers får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.
2Når du altså gir en gave til de fattige, skal du ikke blåse i trompet foran deg, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å bli æret av folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
29Levi holdt et stort gjestebud for ham hjemme hos seg. Det var en stor mengde tollere og andre som lå til bords sammen med dem.
3og dere ser med velvilje på ham som bærer de fine klærne og sier: Sett deg her på et godt sted!, men til den fattige sier: Stå der borte!, eller: Sett deg her ved fotskammelen min,
6De elsker hedersplassene i gjestebudene og de fremste setene i synagogene,
8Da sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten står ferdig, men de innbudte var ikke verdige.
2Der gjorde de i stand et måltid for ham, og Marta vartet opp. Lasarus var en av dem som lå til bords sammen med ham.
34Og om dere låner ut til dem dere håper å få igjen fra, hvilken takk får dere for det? Også syndere låner til syndere for å få like mye tilbake.
35Nei, elsk fiendene deres, gjør godt og lån bort uten å vente noe tilbake. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den Høyes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde.
12Den som opphøyer seg, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg, skal bli opphøyet.
13Da sa en i folkemengden til ham: Mester, si til broren min at han skal dele arven med meg.
14Men han sa til ham: Menneske, hvem har satt meg til dommer eller megler over dere?
42Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
1Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Og denne ble angitt for ham for å sløse bort eiendelene hans.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik mann fikk god avling på jorden.
5Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
36En av fariseerne ba ham hjem til seg for å spise. Han gikk inn i fariseerens hus og la seg til bords.
11Men da kongen kom inn for å se gjestene, fikk han øye på en mann som ikke var kledd i bryllupsklær.
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han ble svar skyldig.
11Han svarte dem: Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har; og den som har mat, skal gjøre det samme.
30Gi til hver den som ber deg, og av den som tar det som er ditt, krev det ikke tilbake.
31Som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal også dere gjøre mot dem.
20Selv av sin nabo blir den fattige hatet, men mange elsker den rike.
21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik overfor Gud.
37Han svarte: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså.
14Jeg sier dere: Denne gikk hjem rettferdiggjort, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.
46For om dere elsker dem som elsker dere, hvilken lønn har dere? Gjør ikke også tollerne det samme?