Lukas 11:6

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

for en venn av meg er kommet til meg fra reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 5Så sa han til dem: Om noen av dere har en venn og går til ham ved midnatt og sier: Venn, lån meg tre brød,

  • 83%

    7og han der inne svarer: Gjør meg ikke bry! Døren er allerede stengt, og barna mine ligger i sengen sammen med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe,

    8så sier jeg dere: Om han ikke står opp og gir ham det fordi han er vennen hans, vil han i alle fall, på grunn av hans pågåenhet, stå opp og gi ham så mye han trenger.

    9Og jeg sier dere: Be, så skal dere få; let, så skal dere finne; bank på, så skal det lukkes opp for dere.

  • 73%

    11Men da kongen kom inn for å se gjestene, fikk han øye på en mann som ikke var kledd i bryllupsklær.

    12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han ble svar skyldig.

  • 71%

    12Han sa også til ham som hadde invitert ham: «Når du holder lunsj eller middag, inviter ikke vennene dine, heller ikke brødrene dine, slektningene dine eller rike naboer, så ikke også de inviterer deg igjen og det blir deg til gjengjeld.

    13Men når du holder selskap, innby fattige, uføre, lamme og blinde.

  • 71%

    15En av dem som satt til bords, hørte dette og sa til ham: «Salig er den som får spise i Guds rike.»

    16Han sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.

    17Da tiden for måltidet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudne: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’

    18Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå ut og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’

    19En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og går nå for å prøve dem. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’

    20En tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’

    21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’

    22‘Herre,’ sa tjeneren, ‘det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.’

    23Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød folk til å komme, så huset mitt blir fullt.’

    24‘For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var invitert, skal smake mitt måltid.’»

  • 71%

    35Neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: Ta deg av ham, og hva mer du måtte legge ut, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.

    36Hvem av disse tre synes du ble en neste for ham som falt i hendene på røverne?

  • 11Dette sa han, og deretter sier han til dem: Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham.

  • 70%

    7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, sier til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?

    8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan spise, og bind kjortelen om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket. Etterpå kan du selv spise og drikke.

  • 9Og jeg sier dere: Gjør dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så de kan ta dere imot i de evige boliger når den tar slutt.

  • 33Da sa disiplene til hverandre: Kan noen ha brakt ham noe å spise?

  • 3Gjør da dette, min sønn, og berg deg selv, for du er kommet i din nestes hånd: Gå, ydmyk deg og be inntrengende hos din neste.

  • 69%

    9Da kommer han som har invitert både deg og ham og sier: ‘Gi denne plassen til ham!’ Da må du med skam begynne å ta den nederste plassen.

    10Men når du blir invitert, gå og sett deg på den nederste plassen, så han som har invitert deg, kan komme og si: ‘Venn, flytt deg høyere opp!’ Da vil du få ære i de andres nærvær som sitter til bords sammen med deg.

  • 15Da sa han til ham: Bli med meg hjem og spis brød.

  • 32Den fremmede måtte ikke overnatte ute; jeg åpnet dørene for veifareren.

  • 36Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene omkring og kjøpe seg brød; for de har ikke noe å spise.

  • 13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?

  • 11og si til husets herre: Mesteren sier til deg: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet sammen med disiplene mine?

  • 17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke noe sted å samle avlingen min.

  • 11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.

  • 67%

    3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Herren min tar fra meg forvaltningen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.

    4Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, så de tar imot meg i husene sine når jeg blir avsatt fra forvaltningen.

    5Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?

  • 35Han sa til dem: Da jeg sendte dere ut uten pengepung, veske og sandaler, manglet dere da noe? De svarte: Ingenting.

  • 24En mann med mange venner kan gå i stykker, men det finnes en venn som holder seg nærmere enn en bror.

  • 1Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Og denne ble angitt for ham for å sløse bort eiendelene hans.

  • 4Så kom en reisende til den rike mannen. Han ville ikke ta av sin egen flokk eller sitt eget fe for å lage mat til gjesten som var kommet til ham. I stedet tok han den fattige mannens lam og tilberedte det for mannen som var kommet til ham.

  • 23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken? Da kunne jeg, når jeg kom, ha tatt dem ut med renter.’

  • 7Til gjestene fortalte han en lignelse; han la merke til hvordan de valgte de fremste plassene, og han sa til dem:

  • 5La meg hente et stykke brød, så dere kan styrke dere; siden kan dere dra videre. For derfor er dere kommet til deres tjener. De sa: Gjør som du har sagt.

  • 37Mens han talte, ba en fariseer ham til måltid hos seg. Han gikk inn og la seg til bords.

  • 25Når husbonden først har reist seg og stengt døren, og dere begynner å stå utenfor og banke på og si: Herre, Herre, lukk opp for oss! – da skal han svare: Jeg vet ikke hvor dere er fra.

  • 12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.

  • 66%

    16Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene åt, men ingen ga ham noe.

    17Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»